HR-1995-4-B - Rt-1995-23
| Instans: | Høyesteretts - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-01-09 |
| Publisert: | HR-1995-00004-B - Rt-1995-23 (4-95) |
| Stikkord: | Straffeprosess |
| Sammendrag: | Dissens: 3-2 |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00004 B, snr 230/1994. |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Inger Wiig) mot A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Coward, Schei, Smith, Mindretall: Kst dommer Nygaard Haug, Skåre |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §294, Veitrafikkloven (1965) §22, §31 |
Stemmegivning: Dommer Coward: Nedre Romerike herredsrett avsa 7 oktober 1994 dom med slik domsslutning:
"I. A, født xx.xx.1951, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 jfr. §22 første ledd til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager. I tillegg idømmes han en bot stor kr 30000,- -kronertrettitusen 00/100-, subsidiært 10 - ti - dager fengsel.
II. I saksomkostninger betaler A kr 5000,- kronerfemtusen 00/100-."
Saksforholdet og den domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom.
Den domfelte har anket over saksbehandlingen, lovanvendelsen og straffutmålingen. Anken over saksbehandlingen er begrunnet med at retten ikke har sørget for at saken er tilstrekkelig opplyst, jf straffeprosessloven §294.
Jeg er - under en viss tvil - kommet til at anken over saksbehandlingen må tas til følge.
Den domfelte er dømt for å ha kjørt med promille ved 20-tiden om kvelden 24 juni 1993 fra Oslo til Lillestrøm. Blodprøve tatt kort etter kjøringen viste en promille på 1,76. - Det er ikke tvilsomt at den domfelte kjørte i påvirket tilstand. Det som har vært spørsmålet i saken, er om han under kjøringen var bevisstløs i strafferettslig forstand, og om årsaken til bevisstløsheten ikke var selvforskyldt rus, men en hodeskade. Bakgrunnen for at dette er kommet opp, er et fall han hadde ved 15-tiden samme dag i resepsjonen på et hotell i Oslo sentrum der han nettopp hadde sjekket inn. Han falt med full tyngde mot karmen på heisen og fikk et kraftig kutt i pannen. Han hadde tidligere på dagen drukket en del alkohol. Etter fallet tilkalte hotellpersonalet en ambulanse, som kjørte ham til legevakten. Her ble det etter undersøkelse besluttet at han skulle beholdes en tid i såravdelingen, og flyttes til en annen avdeling senere på kvelden. Han har imidlertid på en eller annen måte forlatt legevakten og kommet til bilen sin, som stod parkert ved et hotell på Helsfyr i Oslo. Etter hvert ble han rapportert til politiet i Lillestrøm for en noe eiendommelig kjøring, og ble så pågrepet av politiet. Den domfelte har forklart for herredsretten at han ikke husker noe fra han gikk mot heisen i hotellet, til han ble stanset av politiet i Lillestrøm. En politibetjent som deltok i pågripelsen, har imidlertid forklart at den domfelte da fortalte at han hadde kjørt fra Helsfyr.
I en privat legeerklæring fra august 1993 ble det antydet at promillekjøringen kunne ha skjedd på grunn av hjernerystelse, og uttalt at dette burde vurderes nærmere av en sakkyndig. Med bakgrunn i denne erklæringen og en anmodning fra forsvareren, ba politikammeret politilegen i Oslo om å vurdere tilregnelighetsspørsmålet. Politilegen, som er spesialist i psykiatri, ga uttrykk for tvil, og for at spørsmålet bare kunne avklares gjennom judisiell observasjon. I hans prejudisielle observasjon heter det blant annet:
"I referatet fra Legevakten fremgår det at han har vært tilsynelatende bevisst og redegjort både for skaden og de nærmeste minuttene etter skaden. En slik rapport i legejournalen er imidlertid ikke til hinder for at en pasient i ettertid kan ha fullstendig hukommelsestap for en slik legeundersøkelse og sin egen samtale med legen.
Undersøktes forklaring under samtalen faller i store trekk sammen med hva han har forklart i avhør ... Han opprettholder sin påstand om at han ikke har noen erindring fra han falt sammen i hotellresepsjonen til han ble pågrepet, og det har heller ikke kommet til noen erindringsbrokker senere. Dette uttrykker at han kan ha kjørt bilen under en tilstand av bevisstløshet eller forbigående sterk nedsatt bevissthet.
Dersom dette er riktig, kan én eller flere av følgende forhold ha spilt en rolle: Hodeskade ("hjernerystelse") alene, eller i kombinasjon med alkohol, eventuelt i kombinasjon med alkohol og "ukjente tabletter". Endelig må det nevnes at betydelig psykisk stress med aggresjonsoppdemming også kan medføre en affekttilstand med forbigående innsnevring av bevisstheten.
Det er imidlertid ikke mulig på bakgrunn av en enkeltstående prejudisiell observasjonssamtale å konkludere entydig med at undersøkte kjørte bil under en tilstand av bevisstløshet. ...
Idet jeg i høyden kan konkludere med at det er tvil om undersøktes bevissthetsnivå på tiden for den påklagde handlingen, vil jeg derfor under henvisning til foranstående la det være opp til påtalemyndigheten selv hvorvidt man vil søke en nærmere avklaring av hans strafferettslige tilregnelighet, som jeg i så fall mener vil kreve en judisiell observasjon.
KONKLUSJON: I forbindelse med at ... er tiltalt for ett tilfelle av promillekjøring, har jeg etter personlig undersøkelse av ham funnet at det kan reises tvil om hvorvidt han på gjerningstidspunktet var bevisstløs. Spørsmålet kan bare avklares endelig gjennom judisiell observasjon, og jeg har foran pekt på noen forhold som kan tale for judisiell observasjon."
Forsvareren anførte deretter i brev til politikammeret - med gjenpart til herredsretten - at det ut fra denne erklæringen ikke kunne bli domfellelse hvis det ikke ble foretatt en fullstendig judisiell observasjon. Hovedforhandling ble imidlertid berammet og gjennomført uten at noen slik observasjon ble foretatt for å avklare om det forelå bevisstløshet på grunn av hodeskaden ved fallet.
Jeg er kommet til at det var slike svakheter ved grunnlaget for rettens vurdering av spørsmålet om bevisstløshet, at dommen må oppheves.
Jeg peker først på at bakgrunnen for at spørsmålet om bevisstløshet kom opp, var spesiell. Det var domfeltes fall i hotellresepsjonen, - et fall som var alvorlig nok til at han ble kjørt i ambulanse til legevakten, og til at legevakten etter undersøkelse ønsket å beholde ham der.
Situasjonen var videre at politilegen i den prejudisielle observasjonen hadde gitt uttrykk for tvil m h t spørsmålet om det forelå bevisstløshet, og m h t hva som i tilfelle var årsak til bevisstløsheten. Dette var en tvil som ifølge politilegen bare kunne avklares gjennom judisiell observasjon. Forutsatt at det ikke kom noe til som på vesentlige punkter svekket grunnlaget for politilegens vurdering, måtte denne vurderingen i sterk grad trekke i retning av enten at tiltalen ble frafalt, eller - hvis saken likevel ble fremmet - at tiltalte ble frifunnet.
Herredsretten må gjennom bevisførselen ha funnet at grunnlaget for politilegens vurderinger sviktet i en slik grad at det med tilstrekkelig sikkerhet kunne fastslås at den domfelte ikke var bevisstløs. Det er nærliggende å oppfatte retten slik at den har bygget dette på de uttalelsene den domfelte kom med til den politibetjenten som pågrep ham.
Jeg ser det slik at det retten her har referert av politibetjentens forklaring, nok kan tale mot at den domfelte var bevisstløs. Men uttalelsene kan ikke uten videre ha gjort det klart at bevisstløshet ikke kunne ha foreligget. Etter min mening var det ikke forsvarlig av retten på dette grunnlag å sette politilegens vurdering til side. Retten skulle, for å sikre at avgjørelsesgrunnlaget var forsvarlig, fått politilegens uttalelse om den betydning de nye opplysningene hadde for hans vurderinger. Det er ikke noe argument mot en slik plikt for retten til å innhente politilegens vurdering av de opplysninger som var fremkommet under hovedforhandlingen, at verken forsvarer eller påtalemyndighet hadde bedt om at politilegen skulle møte for retten. Retten har en selvstendig plikt til å sørge for at saken blir fullstendig opplyst, jf straffeprosessloven §294.
Jeg stemmer etter dette for slik kjennelse:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Kst. dommer Nygaard Haug: Jeg er ikke enig i at det her er begått en saksbehandlingsfeil som bør føre til opphevelse av herredsrettens dom.
Saken ble ført for herredsretten med bl.a. den prejudisielle observasjon av tiltalte som bevis. Det er på det rene at det i observasjonen, som var utført av politilege og psykiater Yngve Ystad, var gitt uttrykk for tvil om hvorvidt tiltalte var helt eller delvis bevisstløs på gjerningstidspunktet og også om hva en eventuell bevisstløshet hadde sin årsak i. Det ble hverken fra aktoratets eller fra forsvarerens side bedt om at politilegen skulle avhøres direkte for den dømmende rett.
Det følger av prinsippet i straffeprosessloven §294 at det er retten som skal våke over sakens fulle opplysning. Av dette følger at retten i den foreliggende sak måtte vurdere om det forelå beviser som kunne kaste ytterligere lys over den tvil om tilregneligheten som politilegen hadde gitt uttrykk for. Det er på det rene at retten nettopp har lagt vekt på å innhente ytterligere opplysninger på dette punkt. Jeg viser bl.a. til uttalelsene i domspremissene om vitneforklaringen til den politibetjent som pågrep tiltalte. Han forklarte i retten at tiltalte under pågripelsen hadde forklart at han hadde kommet kjørende fra Helsfyr og at han "hadde vært og fått plaster". Dette var opplysninger som må ha vært helt ukjente for politilegen. Hans uttalelse bygget på domfeltes forklaring om at han ikke husket noe om kjøringen.
Jeg kan etter dette ikke se at det var noen saksbehandlingsfeil at retten foretok sin "helhetsvurdering av samtlige foreliggende opplysninger" uten å innhente flere opplysninger om tiltaltes tilregnelighet.
Dommer Skåre: Jeg er enig med annenvoterende, kst. dommer Nygaard Haug.
Dommer Schei: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Coward.
Justitiarius Smith: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne kjennelse:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.