HR-1995-40-S - Rt-1995-145
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-01-10 |
| Publisert: | HR-1995-00040-S - Rt-1995-145 (27-95) |
| Stikkord: | Straffeprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00040 s. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Bugge, Halvorsen, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §102, Straffeloven (1902) §183, §255, §256, §266, §275, §276, Straffeloven (1902), Straffeprosessloven (1981) |
Kjæremålet gjelder krav om utsettelse av straffesak på grunn av forsvarerskifte.
A og B ble ved Skien og Porsgrunn byretts dom 11. januar 1994 dømt til fengsel i henholdsvis 6 år og 5 år og 6 måneder for overtredelse av regler i bl.a. straffelovens kapittel 26. A og B begjærte fornyet behandling for lagmannsretten. Høyesteretts kjæremålsutvalg ga ved beslutning 20. mai 1994 samtykke til fornyet behandling for Agder lagmannsrett. Tiltalebeslutning er uttatt av statsadvokatene i Vestfold og Telemark 15. august 1994, for B's vedkommende etter straffelovens §275 første og annet ledd jf. §276, §255 jf. §256, §266 første og tredje ledd og §183. Hovedforhandling i lagmannsretten er berammet til 30. januar 1994. Det er avsatt 30 dager til saken.
Etter at det falt dom i Skien og Porsgrunn byrett har B hatt forsvarerbistand av advokatfirmaet Hestenes og Dramer & Co. Advokat Knut H. Kallerud ga den vesentligste bistand med utarbeidelsen av begjæringen om fornyet behandling for lagmannsretten. Advokat Kallerud og advokat Olav Hestenes skulle opptre som B's forsvarere for lagmannsretten. Advokat Kallerud tiltrådte hos Riksadvokaten 1. januar 1995, og har dermed måttet frasi seg oppdraget. Det ble fra advokatfirmaets side foreslått for B at advokat Peter S. Nørgaard og advokat Hestenes skulle føre hennes sak for lagmannsretten.
B har ikke funnet dette arrangementet tilfredsstillende. Advokat Morten N. Wexels har i brev 6. desember 1994 begjært seg og advokat Lars Aspeflaten oppnevnt som nye forsvarere for B, etter hennes ønske. I samme brev begjærer Wexels en utsettelse av hovedforhandlingen.
Advokatene Andreas Arntzen og Rune Njøs Jacobsen som forsvarere for A har ved brev til Agder lagmannsrett 12. desember 1994 motsatt seg utsettelse av hovedforhandlingen, og begrunnet dette nærmere.
Ved beslutning av 16. desember 1994 har Agder lagmannsrett avslått begjæringen om utsettelse av saken. Beslutningen er meddelt i brev av samme dag til advokat Wexels og Thorkildsen slik:
"Etter en samlet vurdering av B's ønske om utsettelse kombinert med forsvarerskifte og den begrunnelse som er gitt, de synspunkter som er kommet fra de oppnevnte forsvarerne, aktoratet og påtalemyndigheten, samt de forhold som for øvrig gjør seg gjeldende i saken, er lagmannsretten kommet til at begjæringen om utsettelse ikke kan imøtekommes. Ved avgjørelsen er det særlig lagt vekt på hensynet til medtiltalte A, jf. brev 12. desember 1994 fra advokatene Arntzen og Njøs Jacobsen."
B har påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg, idet det vises til advokat Kalleruds fratreden og den manglende tillit B har til at advokatene Hestenes og Nørgaard vil kunne forsvare henne på en god måte. Fra kjæremålserklæringen hitsettes:
"Den manglende tillit som her legges for dagen må være avgjørende. Det er ingen ting ved B sin tilstand som tilsier at hennes oppfatning av situasjonen ikke er reell. Det vil måtte fremstå som helt uforsvarlig dersom B i en sak av denne karakter skal være henvist til å forholde seg til forsvarere hun ikke har tillit til. Det er i seg selv selvsagt intet poeng for B å utsette saken. Noen "treneringshensikt" foreligger overhodet ikke. Hennes innsigelse er utelukkende basert på at hun mener ikke å få den forsvarerbistand hun etter straffeprosessloven har krav på i og med advokat Kalleruds fratreden. Dette ikke minst som følge av sakens omfang og den korte tid for ny forsvarer å sette seg inn i saken."
Den 4. januar 1995 søkte advokatene Hestenes og Nørgaard seg fritatt fra vervet som forsvarer for B. Agder lagmannsrett har tatt begjæringen til følge.
Lagmannsretten oppnevnte deretter 5. januar 1995 advokat Emil Thorkildsen som ny forsvarer for B. Thorkildsen er en av de faste forsvarere ved Agder lagmannsrett. Det vil også bli oppnevnt en advokat for å bistå advokat Thorkildsen.
B har i brev 5. januar 1995 til Agder lagmannsrett meddelt at hun ikke ønsker advokat Thorkildsen som sin forsvarer og fastholdt sitt ønske om oppnevnelse av advokat Morten Wexels og medforsvarer advokat Aspeflaten.
I brev av 6. januar 1995 til B har lagmann Ola Rygg, som skal administrere lagmannsretten under hovedforhandlingen, nærmere kommentert rettens beslutning om ikke å ville utsette saken. Det påpekes blant annet at en utsettelse helt sikkert vil medføre at saken tidligst vil kunne settes opp igjen høsten 1995, muligens ikke før i 1996.
I brev av 6. januar 1995 til Høyesteretts kjæremålsutvalg har lagmann Rygg videre uttalt følgende:
"Jeg kan bekrefte at beslutningen om å oppnevne advokat Thorkildsen som offentlig forsvarer for B ble tatt etter grundige overveielser om blant annet den tid som gjenstår til hovedforhandlingen vil være tilstrekkelig for ham til å forberede et betryggende forsvar for B. På grunnlag av flere samtaler med advokat Thorkildsen om dette, hvorunder han erklærte seg villig til å legge andre gjøremål til side, og konsentrere seg helt og fullt om dette oppdraget, fant jeg det ubetenkelig å oppnevne ham."
Advokatene Wexels og Aspeflaten har i prosesskrift datert 9. januar 1995, meddelt kjæremålsutvalget pr. telefaks, gitt supplerende bemerkninger til kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner å måtte forkaste kjæremålet.
Straffeprosesslovens regel er at om den tiltalte har fremsatt ønske om en bestemt forsvarer, skal denne oppnevnes, medmindre dette vil føre til en vesentlig forsinkelse av saken eller forholdene ellers gjør det utilrådelig, jf. §102 2. punktum. Loven anerkjenner således retten til det frie forsvarervalg, og dette må tillegges betydelig vekt i en straffesak av det alvor og det omfang som B står overfor.
Det må imidlertid legges til grunn at en utsettelse av hovedforhandlingen på det nåværende tidspunkt vil føre til en vesentlig forsinkelse av saken. Dette vil hensett til sakens alder, karakter og omfang åpenbart i seg selv være uheldig, og ikke minst gjøre hensynet til den medtiltalte A's interesser en slik utsettelse utilrådelig. Som nevnt har hans forsvarere i brev av 12. desember 1994 sterkt gått imot en utsettelse av hovedforhandlingen, både under henvisning til velferdsgrunner og til sitt eget arbeidsprogram.
Under disse omstendigheter må etter kjæremålsutvalgets oppfatning hensynet til at B skal kunne bistås av den forsvarer hun selv ønsker, vike for at saken skal kunne fremmes som berammet. Utvalget tiltrer således den begrunnelse lagmannsretten har gitt i beslutningen av 16. desember 1994.
Det legges til grunn at advokat Emil Thorkildsen, dersom kjæremålsutvalget ikke endrer lagmannsrettens beslutning om berammelsen, har erklært seg rede til å påta seg og fullføre forsvareroppdraget for B, og at den tid som gjenstår til hovedforhandlingen vil være tilstrekkelig for ham til å forberede forsvaret på betryggende måte. Som nevnt har lagmannen meddelt utvalget at han etter dette har funnet det ubetenkelig å oppnevne advokat Thorkildsen.
Kjennelsen er enstemmig.