HR-1995-413-K - Rt-1995-1147
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-07-13 |
| Publisert: | HR-1995-00413-K - Rt-1995-1147 (368-95) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-1993-01170 - Høyesterett HR-1995-00413 K, jnr 71/1995 |
| Parter: | Aasa Grahl-Madsen, Karen Gjertsens dødsbo v/Siren Gjertsen og Anton Gjertsen (advokat Magne Revheim) mot Magne Skurtveit, Meggy Skurtveit (advokat Stig B Harris) |
| Forfatter: | Bugge, Backer, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §181, Tvistemålsloven (1915) |
Ved stevning av 9 juli 1992 til Bergen byrett reiste Aasa Grahl-Madsen og Karen Gjertsens dødsbo ved Siren Gjertsen og Anton Gjertsen søksmål mot Magne Skurtveit og Meggy Skurtveit med krav om omstøtelse av disposisjoner foretatt i uskiftebo og om avkorting av arv. Bergen byrett avsa 21 juli 1993 dom med slik domsslutning:
"1. Magne Skurtveit og Meggy Skurtveit frifinnes.
2. Hver av partene bærer egne saksomkostninger."
Aasa Grahl-Madsen m fl påanket dommen til Gulating lagmannsrett, som 28 desember 1994 avsa dom med slik domsslutning:
"1. Bergen byretts dom pkt. 1 stadfestes.
2. I saksomkostninger betaler Aasa Grahl-Madsen og Karen Gjertsens dødsbo ved Siren og Anton Gjertsen en for alle og alle for en i omkostninger for byretten kr 82850,- kroneråttitotusenåttehundre- ogfemti 00/100 - og for lagmannsretten kr 157392,- - kroneretthundreogfemtisjutusentrehundreognittito 00/100 -.
3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom."
Aasa Grahl-Madsen m fl har i rett tid påkjært lagmannsrettens dom, domsslutningens post 2, til Høyesteretts kjæremålsutvalg hva angår avgjørelsen over saksomkostninger for byretten. Det hevdes at omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd, og subsidiært at det foreligger mangelfulle domsgrunner som hindrer prøving av om lagmannsretten har avgjort omkostningsspørsmålet i samsvar med loven. De kjærende parter viser til at byretten anvendte unntaket i tvistemålsloven §172 annet ledd 2. alternativ, mens lagmannsrettens bare viser til at saken ikke har budt på tvil. Lagmannsretten måtte ta utgangspunkt i hvordan saken forelå for byretten, og hvilke opplysninger som først var blitt fremlagt under hovedforhandlingen. Ankedomstolen kan ikke tilsidesette denne bevisvurdering fra byrettens side. Dennes konkrete vurdering av at det var opplysninger som først fremkom under byrettens behandling blir bindende for lagmannsretten. Subsidiært anføres det at lagmannsrettens begrunnelse for å endre byrettens omkostningsavgjørelse er mangelfull og må lede til opphevelse.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts avgjørelse vedrørende saksomkostninger for byrett oppheves og henvises til ny behandling.
2. De kjærende parter tilkjennes saksomkostninger for dette kjæremål."
Magne Skurtveit og Meggy Skurtveit har anført at de kjærende parter uriktig for byretten anførte at motpartene først fremkom med opplysninger under hovedforhandlingen. Lagmannsretten har enstemmig fastslått at saken ikke har frembudt slik tvil at det er grunnlag for å fravike hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd. Avgjørelsen er utslag av riktig rettsanvendelse, og premissene er tilstrekkelige.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"Lagmannsrettens omkostningsfastsettelse stadfestes.
Kjæremotpartene tilkjennes saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det som kan prøves i særskilt kjæremål over saksomkostningsavgjørelsen, bare er om omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven, tvistemålsloven §181 annet ledd.
Byrettens begrunnelse for ikke å tilkjenne saksomkostninger var denne:
"De saksøkte har med dette tapt saken fullstendig. Etter hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd skal den tapende part i slike tilfeller erstatte motpartens saksomkostninger fullt ut. Enkelte av de omtvistete disposisjonene kan imidlertid i første omgang ha virket noe påfallende og det synes som om endel opplysninger vedr. disposisjonenes bakgrunn først framkom fra de saksøkte i forbindelse med hovedforhandlingen. Retten finner det derfor riktig å anvende unntaksreglen i tvistemålsloven §172, annet ledd, slik at hver av partene pålegges å bære egne omkostninger."
Lagmannsretten endret denne avgjørelse med følgende begrunnelse: " - - Saken har ikke budt på tvil slik at det er grunnlag for å fravike hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd når det gjelder saksomkostningene for byretten. Saksomkostninger blir således tilkjent for begge retter."
Det er klart at lagmannsretten hadde adgang til å endre byrettens omkostningsavgjørelse; dette er i og for seg ikke i strid med loven. Men lagmannsretten har ved den begrunnelse som gis om at saken ikke har budt på tvil, ikke tatt standpunkt til det som var byrettens grunnlag for å oppheve omkostningene: At opplysningene av betydning for avgjørelsen først var fremkommet fra de saksøktes side i forbindelse med hovedforhandlingen, jf tvistemålsloven §172 annet ledd 2. alternativ. Ved vurderingen av om denne unntaksregel kunne begrunne opphevelse av saksomkostningene, måtte lagmannsretten - selv om den ikke ville være bundet av byrettens bevisbedømmelse på dette punkt - legge til grunn hvorledes saken var opplyst for byretten, jf Schei, Tvistemålsloven bind I side 344-5.
Da det ut fra lagmannsrettens begrunnelse ikke lar seg prøve om saksomkostningsspørsmålet for byretten er avgjort i samsvar med tvistemålsloven regler, finner kjæremålsutvalget at lagmannsrettens avgjørelse for så vidt må oppheves og spørsmålet hjemvises til fortsatt behandling.
De kjærende parters påstand om saksomkostninger ved kjæremålsbehandlingen tas til følge. Beløpet settes til kr 5000 som omfatter kjæremålsgebyr.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Lagmannsrettens dom, domsslutningens pkt. 2, oppheves for så vidt angår saksomkostningene for byretten, og dette spørsmål hjemvises til fortsatt behandling ved lagmannsretten.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Magne og Meggy Skurtveit, en for begge og begge for en, til Aasa Grahl-Madsen og Karen Gjertsens dødsbo ved Siren Gjertsen og Anton Gjertsen, i fellesskap 5000 - femtusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.