HR-1995-417-S - Rt-1995-426
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-02-23 |
| Publisert: | HR-1995-00417-S - Rt-1995-426 (110-95) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Forening av saker |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00417 S, jnr 168/1995 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Christiansen, Holmøy, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §53, Straffeprosessloven (1981) §13, §388, §53 |
Den 3 januar 1995 innkalte Asker og Bærum herredsrett til forberedende møte den 6 mars 1995 i to private straffesaker anlagt av A mot henholdsvis X AS og B. Innkallingen innebar at sakene var forenet til felles behandling.
A påkjærte herredsrettens beslutning om forening til Eidsivating lagmannsrett som 24 januar 1995 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettenss kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har vist til at hans kjæremål til lagmannsretten ikke gjaldt hvorvidt sakene burde forenes, men hvorvidt lovlig avgjørelse var avsagt av lovlig herredsrett. Han har videre grunngitt for hvorfor lagmannsrettens kjennelse bør oppheves.
Det er lagt ned slik påstand:
"Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 24. januar 95 oppheves."
X AS og B er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Da det dreier seg om et videre kjæremål kan utvalget bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og tolking av en lovforskrift, jf straffeprosessloven §388.
I kjæremålet angis som saksbehandlingsfeil og lovanvendelsesfeil at lagmannsretten ikke har tatt standpunkt til om "Y bem" kunne fatte lovlig beslutning om forening av de to saker i innkallingen. Utvalget bemerker at Asker og Bærum herredsrett i skriv 19 januar 1995 til lagmannsretten hadde opplyst at konsulent Y i samarbeid med dommeren berammet rettsmøter og var bemyndiget av dommeren til å sende ut innkallelsen. Noen feil kan derfor etter utvalgets mening ikke ses å foreligge.
Utvalget forstår videre lagmannsretten slik at her foreligger nødvendig forening av de to private straffesaker etter straffeprosessloven §13 første ledd. Det kan da ikke ses å være noen saksbehandlingsfeil at den kjærende part ikke på forhånd var forespurt om han hadde noe å bemerke til samtidig innkalling til forberedende møte i de to saker.
Den nevnte beslutning behøvde ikke å ha grunner, jf straffeprosessloven §53.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.