HR-1995-46-A - Rt-1995-665
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-04-07 |
| Publisert: | HR-1995-00046-A - Rt-1995-665 (192-95) |
| Stikkord: | Brannvernloven |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00046 A, snr 246/1994 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Kristian Nicolaisen) mot A (Forsvarer: advokat Arne Meltvedt) |
| Forfatter: | Bugge, Stang Lund, Backer, Sinding-Larsen, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Brannvernloven (1987) §13, §36, Straffeprosessloven (1981) §268, §362 |
Troms politikammer utferdiget 29 august 1994 forelegg mot A, født xx.xx.1931, for overtredelse av §13 i brannvernloven av 5 juni 1987 nr 26 - bestemmelsen om at enhver plikter å vise forsiktighet for å forebygge fare for brann og å behandle ild og brannfarlige ting slik at brann ikke lett kan oppstå. Grunnlaget var beskrevet slik:
"Mandag 23. mai 1994, ca kl. 1000, på X i Y kommune, var han uforsiktig og forlot et bål han hadde tent på bestående av gamle avispapir og annet rask. Bålet spredde seg og førte til at ca 1 daa gress i nærheten av tre bolighus ble avsvidd."
Forelegget ble ikke vedtatt, og saken ble bragt inn for Nord-Troms herredsrett, jf straffeprosessloven §268. Ved herredsrettens dom 25 oktober 1994 ble A frifunnet, under dissens fra rettens formann som stemte for fellelse i samsvar med forelegget.
Dommen er påanket av politimesteren i Troms. Det gjøres gjeldende at frifinnelsen bygger på uriktig lovanvendelse, ved at herredsrettens flertall har lagt til grunn en for mild aktsomhetsnorm.
Jeg finner at anken må tas til følge.
Herredsretten har i dommen beskrevet det faktiske forhold på følgende måte:
"Mandag 23. mai ca kl. 10.00 befant tiltalte seg like ved sitt bolighus på Z. Han hadde der et røkeri ute på en gresslette, hvor han på dette tidspunktet stod og røkte laks. Samtidig hadde han tent et bål like ved røkeriet hvor han brente opp gamle aviser og annet rask. Etter en stund gikk han med en trillebår med laks mot sin garasje, som befant seg omtrent 30-50 meter unna bålstedet. Bålet var da nesten slokt, men med litt varme igjen. Da han var kommet nesten bort til garasjen snudde han seg for å se på bålet. Det hadde da tatt fyr i gresset rundt bålet og ilden spredde seg utover gressletten. Tiltalte hadde en vannslange som var festet til huset ca 30-40 meter unna bålet. Denne stod ikke på. Det var ellers ikke vannbøtter eller annet som kunne brukes til å slokke bålet i umiddelbar nærhet. Brannen ble slokket av tiltalte og naboer som kom til for å hjelpe. Brannvesen og politi var tilkalt og kom til etter hvert. Ca. 1 dekar gress rundt bålstedet ble avsvidd. Brannen førte ikke til skade på husene som stod i nærheten."
Retten har videre lagt til grunn at det på den tid da brannen oppstod var svært tørt i gresset, og at det av denne grunn var blitt sendt ut advarsler over det lokale radionettet mot å tenne bål i Y, særlig i de bebygde strøk av kommunen. Like forut hadde det bl a vært en større brann på Æ-øya, i nærheten.
Herredsrettens flertall har funnet at tiltaltes handlemåte ikke kan bedømmes som uaktsom, og har betraktet det som skjedde som et hendelig uhell. Det vises til at tiltalte ifølge egen forklaring hadde stått like ved bålet og passet på helt til det nesten var slukket, slik at det bare var litt varme igjen da han gikk mot garasjen. Han tenkte ikke å forlate bålet, men skulle bare gå den korte turen til garasjen med laksen. Flertallet har også lagt vekt på tiltaltes forklaring om at det kom et vindkast som førte til at bålet blusset opp mens han var på vei mot garasjen.
Jeg finner det klart at det her er stillet for små krav til den aktsomhet som kreves etter brannvernlovgivningen ved omgang med åpen ild. Som herredsrettens mindretall peker på, var risikoen for at det kunne oppstå gressbrann meget stor. Tiltalte forlot bålet mens det ennå var varme igjen, uten å ha truffet noen som helst forholdsregler som kunne hindre at ilden kunne blusse opp eller spre seg. Mindretallet viser til at han med enkle midler kunne ha hindret gressbrann i å oppstå, ved f eks å våtlegge området rundt bålet før han forlot det. Etter rettens situasjonsbeskrivelse må jeg gå ut fra at tiltalte heller ikke ellers hadde sørget for at slukningsmidler stod til rådighet, til tross for at dette måtte være en enkel sak. Brannen ble først slukket da naboer kom til hjelp, og brannvesen og politi ble tilkalt. Det var bolighus i nærheten.
Aktor for Høyesterett har nedlagt påstand om at Høyesterett skal avsi ny, fellende dom i saken, jf straffeprosessloven §362 annet ledd. Dette var også varslet i politimesterens anke, som er blitt forkynt for tiltalte. Forsvareren har fått anledning til å uttale seg og har ikke hatt innvendinger, ifall Høyesterett skulle finne at herredsrettens rettsanvendelse ikke kan opprettholdes. Herredsrettens beskrivelse av de forhold som er av betydning for straffbarheten er ellers så klar at jeg anser det som ubetenkelig å ta påstanden til følge.
I samsvar med forelegget finner jeg at tiltalte bør idømmes en bot på kr 2.000, og jeg stemmer for denne dom:
A, født xx.xx.1931, dømmes for overtredelse av brannvernloven §13 jf §36 til en bot på 2.000 - totusen - kroner, subsidiært fengsel i 10 - ti - dager.