HR-1995-49-A - Rt-1995-672
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-04-07 |
| Publisert: | HR-1995-00049-A - Rt-1995-672 (195-95) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00049 A, snr 4/1995 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Inger Wiig) mot A (Forsvarer: advokat Hans Stenberg-Nilsen) |
| Forfatter: | Bugge, Stang Lund, Backer, Sinding-Larsen, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §222, §227, §229, §232, §390a, §28a, §60, §62, §63 |
Dommer Bugge: Trondheim byrett avsa 15 november 1994 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1976, frifinnes for trussel som omhandlet i tiltalens post II a.
2. A, født xx.xx.1976, dømmes for overtredelse av straffeloven §229, 2. straffalternativ, jfr. §232, §227, 1. straffalternativ, §222 første ledd, 1. straffalternativ, og §390a, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd til 74 - syttifire - timers samfunnstjeneste, jfr. straffeloven §28a sammenholdt med straffeloven §60 annet ledd, med en gjennomføringstid på 120 - etthundreogtjue - dager, subsidiært 60 - seksti - dager fengsel.
Til fradrag i den subsidiære fengselsstraff kommer 1 - en - dag for utholdt varetekt.
3. Saksomkostninger idømmes ikke."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold - han er tidligere dømt for promillekjøring, men ikke for voldshandlinger - er gjengitt i domsgrunnene.
Stasadvokatene i Trondheim har påanket dommen til skjerpelse av straffen. Aktor for Høyesterett har nedlagt påstand om idømmelse av ubetinget fengsel i 60 dager.
Jeg finner at anken må tas til følge.
Det alvorligste forholdet er et tilfelle av legemsbeskadigelse med kniv. Det fant sted under en ungdomsfest hjemme hos domfelte i april 1994. Det ble drukket alkohol. Domfelte fant fra en skuff inne på rommet sitt frem en tollekniv, som skal ha vært ubrukt og ganske skarp, og satte seg ved siden av en av gjestene, en 16-årig gutt. Om det som deretter skjedde, heter det i dommen:
"Det er helt på det rene at tiltalte satte seg ved siden av fornærmede og la kniven ned på fornærmedes venstre håndledd. Retten legger til grunn at tiltalte da holdt kniven med sin venstre hånd. Det var knivens egg som ble presset ned på fornærmedes håndledd. Tiltalte benekter at han holdt tak i fornærmedes venstre hånd/arm med sin høyre hånd. Retten finner derimot bevist at det var dette tiltalte gjorde, idet han uttalte et utvetydig spørsmål: "Får jeg lov til å skjære deg?" Til dette svarte fornærmede nei, hvoretter tiltalte sa noe slikt som at: "Jo, jeg skjærer." Tiltalte benekter ikke at han uttalte dette, men han har ingen forklaring på at han opptrådte slik han gjorde. Han mener at han ikke var overstadig beruset."
Om vurderingen av domfeltes forsett uttales det i byrettens dom:
"Retten finner bevis for at tiltalte presset kniven ned på fornærmedes håndledd med en slik kraft og med et så fast grep lenger oppe på fornærmedes venstre arm, at tiltalte selv helt ut hadde kontrollen med hva som skjedde. Retten finner bevist at tiltalte i denne situasjonen beveget kniven eller fornærmedes hånd - uten noen mulighet for fornærmede til å hindre dette - på en slik måte at kniven skar igjennom huden og inn til beinet, slik skaden forøvrig er beskrevet i den siste legeerklæringen. Dette var en bevisst og villet handling fra tiltaltes side, utført med en skarp kniv. Retten er dermed ikke i tvil om at tiltalte - av grunner som ikke er nærmere klarlagt - tilføyet skaden med innsikt i at en betydelig kuttskade med sikkerhet eller overveiende sannsynlighet ville oppstå."
Fornærmede ble påført et ca 4 cm langt kutt på den siden av håndleddet som ligger ovenfor tommelfingeren. Han ble bragt til sykehus, hvor det ble konstatert at den korte håndledds-strekksenen var totalt overskåret og den lange strekksenen nesten helt overskåret. Han ble utskrevet etter 3 dager og har siden gått til ergoterapeutisk behandling. Ifølge en legeattest innhentet til bruk for Høyesterett, har håndleddet i dag ca 10 prosent nedsatt bevegelighet nedad og oppad, og fornærmede er plaget dels av nedsatt følsomhet, dels av overfølsomhet i områder av hånden.
Det må således legges til grunn at fornærmede er påført en varig skade. Hvilke plager den vil kunne medføre på lengre sikt, er det ifølge erklæringen ikke mulig å si noe sikkert om.
I tillegg til legemsbeskadigelsen er domfelte funnet skyldig i flere tilfelle av trusler, til dels med kniv.
På vei til sykehuset etter knivskaden, truet domfelte fornærmede med å banke ham eller gi ham juling hvis han anmeldte forholdet. Av denne grunn våget hverken fornærmede eller hans foreldre å gå til politianmeldelse. Anmeldelsen ble inngitt først fem dager senere, av en utenforstående. Byretten har henført dette forholdet under straffeloven §222 første ledd 1. straffalternativ.
Ved to andre anledninger, første gang i desember 1993 og annen gang i januar 1994, har domfelte truet en annen 15-årig gutt ved å rette en kniv mot ham. Det ene av disse tilfellene er blitt henført under straffeloven §227 1. straffalternativ, idet retten har lagt til grunn at domfelte forfulgte fornærmede med kniven i hånden da han sprang unna og således la for dagen alvorlig frykt. Det annet tilfelle, som i tiltalen også var henført under §227, har byretten ansett bare som en overtredelse av straffeloven §390a, som skremmende og plagsom opptreden. Retten har funnet det tvilsomt om domfeltes handlemåte ved denne anledning hadde de objektive kjennetegn på straffbar trussel etter §227, og iallfall om forsettet omfattet dette.
Det dreier seg altså om en alvorlig voldsforbrytelse og om alvorlige trusselhandlinger i et ungdomsmiljø. Overfor kriminalitet av denne art som det knytter seg sterke allmennprevensjonshensyn til, er det ikke plass for å reagere med samfunnstjeneste. Byretten har i forbindelse med straffutmålingen trukket frem det særegne, og etter rettens mening uforståelige, ved domfeltes handlemåte da han skadet 16-åringen. Den har sett handlingen som et utslag av ungdommelig overmot. Til dette bemerker jeg at rettens fremstilling av hendelsesforløpet tyder på at handlingen iallfall ikke hadde karakteren av en øyeblikksinnskytelse eller spontanreaksjon, men tvert om av en overveiet handling, iverksatt over et visst tidsrom. De to tilfelle hvor domfelte har hatt kniven fremme overfor den annen fornærmede, kan også tyde på at knivbruk ikke er noe ukjent handlingsmønster for ham. Bruk av kniv som våpen synes å ha økende utbredelse i enkelte ungdomsmiljøer. Etter min mening må domstolene søke å motvirke dette ved tilstrekkelige straffereaksjoner.
Jeg finner at straffen må være strengere enn påstått av aktor og bør settes til ubetinget fengsel i 120 dager. Domfelte var på gjerningstiden 17 - 17 1/2 år gammel, og det følger av Høyesteretts praksis at dette kommer i betraktning ved straffutmålingen, også i voldssaker. Etter min mening er det tatt tilstrekkelig hensyn til alderen ved den straff jeg anser som den riktige.
Jeg stemmer for denne dom:
I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 120 - etthundreogtyve - dager med fradrag av 1 - en - dag for varetektsfengsel.