HR-1995-56-B - Rt-1995-702
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-04-21 |
| Publisert: | HR-1995-00056-B - Rt-1995-702 (205-95) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00056 B, snr 17/1995 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Wenche F Gjelsten) mot A (Forsvarer: advokat Ole A Bachke jr) |
| Forfatter: | Bugge, Gussgard, Halvorsen, Aasland, Smith |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §228, §227, §257, §258, §260, §263, §28C, §291, §317, §52, §53, §54, §62, §63, Legemiddelloven (1964) §24, §31, Legemiddelloven (1964), Veitrafikkloven (1965) §22, §24, §31, Veitrafikkloven (1965) |
Dommer Bugge: Asker og Bærum herredsrett avsa 15 desember 1994 dom som for A har slik domsslutning:
"1.A, født xx.xx.1974, frifinnes for tilleggstiltalebeslutning punktene II b og III a.
2. Han dømmes for overtredelse av straffeloven §227 første ledd, §228 første ledd, §228 annet ledd 1. straffalternativ. jfr. første ledd, §258 jfr. §257, §260 første og fjerde ledd, §291, §317 første ledd, legemiddelloven §31 annet ledd jfr. §24 første ledd, veitrafikkloven §31 første ledd jfr. §22 første ledd og §31 første ledd jfr. §24 første ledd 1. pkt., sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd og §263, som en samlet dom med Asker og Bærum herredsretts dom av 24. november 93 for gjenværende resttid av samfunnstjeneste etter straffeloven §28C annet ledd, til en straff av fengsel i 6 - seks - måneder. Fullbyrdelsen av 90 - nitti - dager av straffen utstår i medhold av straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid av 2 - to - år. I den ubetingede del fragår 9 - ni - dager for utholdt varetekt.
Han dømmes videre til å betale en bot til statskassen stor kr 5000.- - femtusen - eller hvis boten ikke betales å sone en fengselstraff på 15 - femten - dager.
3. A dømmes til innen 2 - to - uker å betale X minipris, boks - - -, **** Y kr 3541,- - tretusenfemhundreogførtien.
4. A dømmes til innen 2 - to - uker å betale Z, postboks - - - - Æ, **** Ø, kr 3318,- - tretusentrehundreogatten."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Dommen er påanket av domfelte, som mener at straffutmålingen er for streng. Forsvareren for Høyesterett har nedlagt påstand om at straffen skal settes til samfunnstjeneste i 120 timer, som felles straff med den ikke avtjente del av den tidligere samfunnstjenestedom som det vises til i domsslutningen.
Jeg finner at anken må forkastes.
Domfelte fikk sin første straffedom i 1991, da han var 17 år gammel, for grovt ran og flere andre lovbrudd. Straffen ble satt til 6 måneder betinget fengsel. Ved Asker og Bærum herredsretts dom 24 november 1993 ble han dømt for hovedsaklig vinningsforbrytelser og overtredelser av vegtrafikkloven, blant annet for promillekjøring, til samfunnstjeneste i 160 timer, som felles straff med den tidligere betingede straff. Herredsretten viste i denne dommen til at A på grunn av et handicap - såkalt Minimal Brain Disfunction - hadde hatt en problemfylt oppvekst og til at han hadde et alkoholproblem. Reaksjonen ble begrunnet med at retten fant det "kriminalpolitisk riktig at A får mulighet til å gjennomføre en dom på samfunnstjeneste, vel vitende om at brudd på vilkår innebærer soning av en subsidiær fengselsstraff".
Den idømte samfunnstjeneste ble avbrutt i august 1994 på grunn av noen av de nye straffbare forhold som ankesaken gjelder, etter at ca to tredjedeler - 106 1/2 time - var avtjent.
A er nå dømt blant annet for tre tilfelle av legemsfornærmelse. Herredsretten betegner to av dem som forholdsvis grove. I det ene tilfellet, da han ble stanset i et forsøk på å stikke unna øl fra en dagligvareforretning, bet han butikksjefen i armen og slo og klorte ham. Fornærmede måtte foreta HIV-testing og vaksinasjon mot hepatitt. I det annet tilfelle tok A kvelertak på en venninne, som skyldte ham 3000 kroner, og holdt dette inntil han ble stanset av en annen tilstedeværende. Forut for dette hadde A opptrådt truende overfor venninnen, som ble alvorlig skremt. Herredsretten har lagt til grunn at kvelertaket voldte betydelig smerte ved at fornærmede ikke fikk puste. Også i det tredje tilfellet hadde domfelte tatt kvelertak på en venninne på grunn av en uoverensstemmelse, slik at hun ikke fikk puste, men det fantes ikke bevist at dette kvelertaket voldte betydelig smerte.
Domfellelsen omfatter videre tre tilfelle av innbruddstyverier fra private hjem, to biltyverier, ett skadeverk, ett mindre heleri, overtredelser av legemiddelloven samt et nytt tilfelle av promillekjøring med bil uten førerkort.
Spørsmålet om å gi ny dom på samfunnstjeneste ble reist også for herredsretten, med bakgrunn i en personundersøkelse i desember 1994 fra Kriminalomsorg i frihet i Vest-Agder, som konkluderte med at domfelte måtte anses egnet for samfunnstjeneste. Retten var ikke enig i dette og viste blant annet til opplysningene i rapporten om hans fortsatte, jevnlige rusmisbruk.
Jeg deler herredsrettens syn på reaksjonsspørsmålet. Allerede det at den domfelte i gjennomføringstiden for en tidligere samfunnstjenestedom begår nye straffbare handlinger, må medføre at det vanligvis ikke skal gis ny dom på samfunnstjeneste. Både voldshandlingene som domfelte nå har gjort seg skyldig i, og det nye tilfellet av promillekjøring, taler også klart mot en slik reaksjonsform. Til dette kommer opplysningene om rusmiddelmisbruk, som trekker i samme retning. Forsvareren har særlig vist til en ny personundersøkelse og samfunnstjenestevurdering, avgitt så sent som 19 april 1995 av Kriminalomsorg i frihet i Oslo Øst, som også konkluderer med at A vurderes som egnet. Det nevnes her blant annet at han siden januar 1995 har vært i ukentlig kontakt med Ungdomspsykiatrisk team ved Å sykehus, og at hans eget siktemål er å komme ut av sin rusavhengighet. Etter de opplysninger som gis i denne siste rapporten, må jeg imidlertid bygge på at domfelte fortsatt misbruker rusmidler, og at man vanskelig kan tale om noen virkelig rehabiliteringssituasjon.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.