HR-1995-6-A - Rt-1995-67


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1995-01-17
Publisert: HR-1995-00006-A - Rt-1995-67 (15-95)
Stikkord: Arverett, Formkravene for testament
Sammendrag:
Saksgang: Agder Lagmannsrett LA-1992-00417 A - Høyesterett HR-1995-00006 A, nr 180/1993.
Parter: Dorthea Simensen (Advokat Bjørn Olav Nome - til prøve) mot Torhild Kleppe Wendelborg (Advokat A. Abrahamsen).
Forfatter: Coward, Aasland, Dolva, kst.dommer Nygaard Haug, Christiansen
Lovhenvisninger: Arveloven (1972) §49, Tvistemålsloven (1915) §180, §60


Saken gjelder gyldigheten av et testament, - om formkravene i arveloven §49 første ledd 2. punktum jf §60 er oppfylt.

Abraham Nordby, som var født i 1900, døde i desember 1990 og etterlot seg ingen livsarvinger. Hans nærmeste slektsarvinger var kusiner og fettere. Nordbys kone Sigrid var død i 1978 og etterlot seg fire barn fra et tidligere ekteskap. Boet etter henne var gjort opp i 1979.

Det dokumentet som saken gjelder, ble satt opp 22 mars 1986 for Abraham Nordby av hans nabo Martin Vaagsvold og lyder slik:

"Abraham Nordby er hoss meg i dag og ber meg skrive for ham. Han eiger bruksnr 27 i Vågsvold gård 37. Han eiger også en tei i Borhaug 36/89 (eller økonomisk kartverk). Han vil at disse to eiendommer skal følges under ett og ikke bli solgt ut i støkkeri. Han mener jorkvalliteten tilsier dette. Han vil også at garen skal tilhøre i gård nr 37.

Martin Vaagsvold Abraham Nordby

Abraham Nordby ber meg tilføye at de verdier som eventuelt måtte bli etter hans bortgang skal deles på Sigri Norby's barn.

Vitne: Aud Lill Vaagsvold

Martin Vaagsvold"

Abraham Nordby hadde - etter forgjeves å ha spurt andre naboer - oppsøkt Vaagsvold for å få ham til å sette opp et dokument om Nordbys landbrukseiendom. Spørsmålet om arverett for Sigrid Nordbys barn - jf tilføyelsen i siste avsnitt i dokumentet - ble først brakt opp av Vaagsvold etter at Nordby hadde underskrevet første del av dokumentet sammen med Vaagsvold. Tilføyelsen om dette ble så ført på av Vaagsvold, uten noen ny underskrift fra Nordby. Dokumentet ble deretter lest opp for Nordby. Vitnene, Martin Vaagsvold og hans kone Aud Lill Vaagsvold, skrev under etter at tilføyelsen om arv var ført på.

Under skiftet etter Abraham Nordby for Lyngdal skifterett reiste Nordbys kusine Torhild Kleppe Wendelborg innsigelse mot å se dokumentet som et gyldig testament. Ved stevning 27 august 1991 reiste så Sigrid Nordbys barn skiftetvist og hevdet at dokumentet var et gyldig testament.

Skifteretten - som uriktig har betegnet seg som herredsrett - kom i dom 5 mars 1992 til at kravet i arveloven §49 første ledd 2. punktum om at testator skal ha underskrevet dokumentet, ikke var oppfylt for den delen av dokumentet som fastsatte arverett for Sigrid Nordbys barn. Domsslutningen lyder slik:

"1. Dokument, datert 22. mars 1986, legges ikke til grunn som Abraham Nordbys testament ved skifte av hans dødsbo.

2. I saksomkostninger til Torhild Kleppe Wendelborg betaler Johanne Nilsen, Alberta Jacobsen, Dorthea Simensen og Solveig Andersen en for alle og alle for en 9500 - nitusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse."

En av saksøkerne, Dorthea Simensen, påanket dommen til Agder lagmannsrett. I dom 11 mars 1993 stadfestet lagmannsretten skifterettens dom, under dissens. Flertallet var enig med skifteretten i at kravet om underskrift fra testator ikke var oppfylt. Videre mente flertallet at en ny anførsel om at underskriften måtte anses vedkjent - jf 2. alternativ i §49 første ledd 2. punktum - heller ikke kunne føre frem. Mindretallet mente at Nordby måtte anses å ha vedkjent seg underskriften i relasjon til hele dokumentet. Lagmannsrettens domsslutning lyder slik:

"Skifterettens dom stadfestes.

Dorthea Simensen dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å betale 10500 - titusenfemhundre - kroner til Torhild Kleppe Wendelborg som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten."

Det nærmere saksforhold og partenes anførsler for de tidligere instansene fremgår av dommene.

Dorthea Simensen har anket til Høyesterett over lagmannsrettens dom.

Til bruk for Høyesterett er det holdt bevisopptak der en part og fem vitner har forklart seg. Tre av vitnene hadde forklart seg tidligere. Saken står i det vesentlige i samme stilling for Høyesterett som for de tidligere retter.

Den ankende part har anført:

Dokumentet datert 22 mars 1986 oppfyller formkravene for testamenter i arveloven §49. Formreglene i §49 er ikke alltid absolutte; de må ikke bli en felle for uinnvidde, men må i det enkelte tilfellet vurderes opp mot de hensyn til notoritet og solennitet som begrunner dem. Reglene skal sikre at dokumentet representerer testators siste vilje, og dette hensynet er tilfredsstilt her.

Dokumentet er gyldig som testament for det første fordi det må anses underskrevet av Abraham Nordby. Både den første delen av dokumentet og tilføyelsen kan sies å ha innhold som et testament. Det kan ikke være avgjørende hvor på dokumentet testator har påført sin underskrift. Det er heller ikke noe krav om at underskriften i tid skal påføres etter at innholdet ble skrevet.

Videre må dokumentet være gyldig som testament også etter vedkjennelsesalternativet i arveloven §49 første ledd 2. punktum. Etter at dokumentet var skrevet, og før vitnene skrev under, ble hele dokumentet lest opp for Nordby, og han ga uttrykk for at dokumentet hadde det innholdet han ønsket. Ved dette har han vedkjent seg sin underskrift på hele dokumentet.

Den ankende part - Dorthea Simensen - har nedlagt slik påstand:

"1. Ved skifte av Abraham Nordbys dødsbo legges hans testament datert 22. mars 1986 til grunn.

2. Den ankende part tilkjennes saksomkostninger for skifterett, lagmannsrett og Høyesterett."

Ankemotparten har anført:

Skifteretten og lagmannsretten har kommet til riktig resultat og har riktig begrunnelse.

Dokumentet kan ikke sees som ett sammenhengende dokument av testamentarisk innhold. Abraham Nordby kom ikke til Vaagsvold for å få skrevet testament; det han var opptatt av, var risikoen for at hans eiendom skulle bli fratatt jord. Dette gjaldt både mens han levde og etter hans død. Det som sies om dette, i første del av dokumentet, er ikke av testamentarisk innhold.

Nordbys underskrift refererer seg bare til denne første og særskilt avsluttede delen av dokumentet.

Nordbys underskrift kan ikke erstattes av de to vitneunderskriftene. Vedkjennelsen fra Nordby kan bare reparere at vitnene ikke var til stede, ikke at det mangler underskrift for tilføyelsen.

Rettspraksis er streng når det gjelder formkravene i arveloven §49 jf §60, og det er uten rettslig betydning om den testamentariske bestemmelsen stemmer med Nordbys virkelige vilje.

Ankemotparten - Torhild Kleppe Wendelborg - har nedlagt slik påstand:

"1. Lagmannsrettens dom stadfestes.

2. Torhild Kleppe Wendelborg tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett av den ankende part."

Jeg er kommet til samme resultat som skifteretten og flertallet i lagmannsretten, og kan også vise til den begrunnelse de har gitt.

Det er på det rene at Abraham Nordby hadde underskrevet første del av dokumentet før Vaagsvold tok opp spørsmålet om hvem som skulle arve ham. - De to delene av dokumentet har etter min mening forskjellig karakter. Ut fra bevisførselen legger jeg til grunn at den første delen uttrykker Nordbys bekymring for en deling av gården - mens han levde eller senere. Dette fremtrer nærmest som en meningsytring, og det er nok høyst tvilsomt om ytringen kunne ha noen rettslig betydning. Jeg er enig med ankemotparten i at det ikke er naturlig å se denne første delen som noen testamentarisk disposisjon, og at det dermed ikke er naturlig å se hele dokumentet som ett sammenhengende dokument av testamentarisk innhold.

Ut fra dette ser jeg det slik at Nordbys underskrift bare refererer seg til den første delen av dokumentet. Nordby underskrev ikke noe testament da han satte sitt navn på dokumentet. For tilføyelsen om arverett for Sigrids barn er ikke kravet i arveloven §49 første ledd 2. punktum til underskrift oppfylt.

Videre kan etter mitt syn heller ikke vedkjennelsesalternativet i arveloven §49 første ledd 2. punktum føre frem her. Utgangspunktet må være at dette alternativet gjelder når vitnene ikke var til stede da testator skrev under, og at vedkjennelsen bare reparerer det at vitnene ikke var til stede, ikke manglende underskrift fra testator. Det må i hvert fall gjelde her, hvor situasjonen etter mitt syn er at underskrift mangler helt på den delen av dokumentet som har testaments innhold.

Slik saken ligger an, kan det ikke ha betydning om Nordby ønsket å testamentere som i tilføyelsen; formkravene for testamenter må nødvendigvis føre til at ikke alle ønskede testasjoner kan anerkjennes.

Anken fører etter mitt syn ikke frem, og jeg mener at ankemotpartene etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 må tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett. Omkostningene settes i samsvar med fremlagt oppgave til kr 27480, derav kr 2480 i utgifter.

Jeg stemmer etter dette for denne dom:

1. Lagmannsrettens dom stadfestes.

2. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Dorthea Simensen 27480 - tjuesjutusenfirehundreogåtti - kroner til Torhild Kleppe Wendelborg innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.