HR-1995-6-B - Rt-1995-30


Instans: Høyesterett - Kjennelse
Dato: 1995-01-09
Publisert: HR-1995-00006-B - Rt-1995-30 (6-95)
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1995-00006 B, snr 207/1994.
Parter: Påtalemyndigheten (Aktor: kst statsadvokat Per Arnø) mot A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae).
Forfatter: Skåre, Schei, kst.dommer Nygaard Haug, Coward, Smith
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §229, §232, §53, §54, Løsgjengerloven (1900) §17, §228, §62, §64


Ytre Follo herredsrett avsa 5 oktober 1994 dom med slik domsslutning:

"1. A, født xx.xx.1974, dømmes for overtredelse av straffeloven §229 1. straffalternativ jf §232, straffeloven §228 første ledd samt lov av 31. mai 1900 nr 5 om løsgjengeri, betleri og drukkenskap §17, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 8 -åtte- måneder, som en fellesstraff med den betingede delen av Ytre Follo herredsretts dom av 29. april 1994, jf straffeloven §64 annet ledd.

2. A, født xx.xx.1974, dømmes til å betale erstatning til B, X Camping, med beløp stor kr 798,- - kronersyvhundreognittiåtte 00/100-.

3. A, født xx.xx.1974, dømmes til å betale til C, erstatning med beløp stort kr 4844,- -kronerfiretusenåttehundreogførtifire 00/100-, samt oppreisning med beløp stort kr 10000,- -kronertitusen 00/100-.

Oppfyllelsesfristen for slutningens poster 2 og 3 er 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av dommen."

Om saksforholdet og den domfeltes personlige forhold viser jeg til herredsrettens domsgrunner.

Domfelte har anket over straffutmålingen. Det er særskilt anført at straffeloven §64 annet ledd ikke gir anledning til å utmåle fellesstraff i et tilfelle som det foreliggende.

Når det gjelder adgangen til å utmåle fellesstraff, vil jeg bemerke:

Ved Ytre Follo herredsretts dom av 29 april 1994 ble A dømt til fengsel i 8 måneder, hvorav 120 dager ble gjort betinget med en prøvetid på 2 år. Hans anke over straffutmålingen ble nektet fremmet ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning 28 juli 1994. De forhold nærværende sak gjelder ble begått i mai og juni 1994, dvs i tidsrommet mellom herredsrettens første dom og kjæremålsutvalgets avgjørelse.

Herredsretten har lagt til grunn at handlingene i mai/juni ikke er begått i prøvetiden etter den første dom, og at det derfor ikke var anledning til å avsi fellesdom etter straffeloven §54 nr 3. Herredsretten la imidlertid til grunn at fellesdom kunne avsies i medhold av straffeloven §64 annet ledd, fordi dom i den første saken ikke kunne anses avsagt før utvalget hadde truffet sin beslutning.

Straffeloven §54 nr 3 gjelder når domfelte begår en straffbar handling i prøvetiden. Prøvetiden begynnner etter §53 nr 1 annet ledd i.f. å løpe den dag "endelig dom er avsagt". Jeg oppfatter bestemmelsen slik at prøvetiden begynner å løpe fra domsavsigelse i herreds- eller byrett, forutsatt at denne dom blir stående. Prøvetiden begynner altså å løpe før dommen er rettskraftig eller forkynt for domfelte. Dette stemmer også med forutsetningen i straffeloven §53 nr 2 første ledd tredje punktum om adgang til å etablere tilsyn selv om dommen ikke er rettskraftig. Jeg mener etter dette at det i den foreliggende sak er adgang til å avsi fellesdom i medhold av §54 nr 3. Jeg tilføyer at retten etter §54 nr 3 har de samme valgmuligheter som etter §64 annet ledd.

Dommen gjelder tilfeller av grov vold. Også dommen av 29 april 1994 gjaldt overtredelse av straffeloven §229 og §228, og de handlinger han nå får dom for, ble begått kort etter den nevnte dom. Det bør utvilsomt utmåles fellesstraff.

Forsvareren har særskilt påpekt at domfelte i begynnelsen av august ble innsatt for soning av den ubetingede del av dommen av 29 april 1994, og at han på grunn av de nye forhold ikke fikk prøveløslatelse etter å ha sonet to tredjedeler av straffen. Jeg ser det imidlertid slik at selv om dette tas i betraktning, er straffen ikke for strengt utmålt.

Jeg er etter dette kommet til at anken må forkastes og stemmer for denne kjennelse:

Anken forkastes.