HR-1995-60-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-01-25 |
| Publisert: | HR-1995-00060-k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00060K, nr 6/1995 |
| Parter: | A mot Møre og Romsdal fylkeskommune (advokat Odd Larhammer) |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Langvand, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §364, Tvistemålsloven (1915), §175, §180, §365, §97 |
Fylkesskolestyret i Møre og Romsdal fattet 3 juni 1993 vedtak om oppsigelse av A fra stilling som lærer ved X videregående skole med virkning fra 1 oktober 1993. Ved stevning av 26 juli 1993 til Sunnmøre herredsrett reiste A sak mot Møre og Romsdal fylkeskommune med påstand om at fylkesskolestyrets vedtak er ugyldig, og med krav om erstatning.
Sunnmøre herredsrett avsa 27 september 1993 dom med slik domsslutning:
"1. Møre og Romsdal Fylkeskommune v/Fylkesordføreren frifinnes.
2. Møre og Romsdal Fylkeskommune v/Fylkesordføreren tilkjennes saksomkostninger av A med kr 18000, kronerattentusen 00/100 ."
A påanket herredsrettens dom til Frostating lagmannsrett, som 13 september 1994 avsa dom med slik domsslutning:
"1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A til Møre og Romsdal fylkeskommmune kr 23176, kronertjuetretusenetthundreogsyttiseks 00/100 med oppfyllelsesfrist 2 to uker fra forkynnelse av lagmannsrettens dom."
Lagmannsrettens dom ble forkynt for A 1 oktober 1994.
Den 1 november 1994 påanket han dommen til Høyesterett. I anken anførte han blant annet følgende:
"Frå saka var innleidd i herradsretten og fram til i dag, ligg det ikkje føre nye vurderingar av slik art frå trygdeetaten/trygderetten at advokaten min, Bjørn Bråthen, Tollbugt. 24, Oslo, finn det tilrådeleg å utferde anke.
Dokumentasjonen i trygdesaka vart innlevert til trygdeetaten den 24. oktober d.å. og er no til handsaming ved Fylkestrygdekontoret i Akershus.
Ei ny vurdering av saka kan ligge føre allereide i dag eller i morgon.
Eg ber difor Høgsterett godta dette skrivet som anke, og at så advokat Bråthen, innan ei veke frå i dag, får høve til å kome med ein supplerande del til denne anken. "
I brev av 9 november 1994 gjorde lagmannsretten A oppmerksom på at anken ikke tilfredsstiller de formkrav som stilles i tvistemålsloven. Fra brevet hitsettes:
"Det fremgår av tvistemålsloven §364 at en ankeerklæring kan inngis til den retten hvis avgjørelse angripes, enten gjennom prosesskrift eller muntlig. En ankeerklæring som fremsettes gjennom prosesskrift må være underskrevet eller medunderskrevet av en advokat.
Den ankeerklæring som lagmannsretten har mottatt fyller ikke dette krav.
Videre har ankeerklæringen heller ikke det innhold som den etter loven skal ha. Om lovens krav vises til tvistemålslovens §365."
I samme brev fikk A frist til 23 november 1994 til å avhjelpe feilene, jf tvistemålsloven §97.
I brev oversendt Frostating lagmannsrett over telefaks 23 november 1994 hevdet A å ha mottatt lagmannsrettens brev samme dag. Han anmodet derfor om en ny frist slik at advokat Bråthen kunne få anledning til å avhjelpe feilene ved anken.
I brev til A datert 2 desember 1994 anførte lagmannsretten blant annet følgende:
"I Deres anke til Høyesterett datert 1. november 1994 ba De om at Deres skriv ble godtatt som anke og at Deres advokat innen en uke fikk anledning med å komme med en supplerende del.
I lagmannsrettens brev til Dem av 9. november 1994 ble De 3 gitt en atskillig lengre frist til 23. november 1994 med å avhjelpe de feil som heftet ved Deres ankeerklæring av
1. november 1994. Brevet var sendt til den adresse som De selv hadde oppgitt i brevet av 1. november 1994.
I Deres telefax av 23. november 1994 ber De om å få en ny frist, slik at Deres prosessfullmektig, advokat Bjørn Bråthen kunne få mulighet til å komme med en korrekt anke til Høyesterett.
Lagmannsretten har for få dager siden vært i kontakt pr telefon med advokat Bråthen som opplyser at han ikke ønsket å medundertegne den anken som De innga den 1. november 1994. Han har senere ikke vært kontaktet av Dem vedrørende spørsmål om anke.
Herved meddeles at lagmannsretten ikke gir noen ytterligere fristforlengelse."
Anken ble deretter forkynt for ankemotparten, Møre og Romsdal fylkeskommune, som i tilsvar og under henvisning til tvistemålsloven §364 annet ledd og §365 har nedlagt slik påstand:
"1. Ankeerklæringen avvises.
2. Møre og Romsdal fylkeskommune tilkjennes saksomkostninger med kr 800,."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
As anke datert 1 november 1994 er ikke underskrevet eller medunderskrevet av advokat, og tilfredsstiller dermed ikke kravet i tvistemålsloven §364 annet ledd. Flere av de krav som stilles til ankeerklæringer i lovens §365 er heller ikke oppfylt.
Etter at A i ankeerklæringen anmodet om en ukes frist slik at advokat Bråthen kunne supplere anken, ga lagmannsretten A en meget lengre frist til å avhjelpe feilene, til 23 november 1994, i medhold av tvistemålsloven §97. Av lagmannsrettens brev til A datert 2 desember 1994 fremgår at A i løpet av denne fristen ikke har kontaktet advokat Bråthen i anledning av ankesaken.
Ankeerklæringen av 1 november 1994 fyller således ikke lovens krav, og det har vært satt frist for retting uten at feilene er blitt rettet.
Anken må derfor avvises.
Den ankende part pålegges å dekke ankemotpartens saksomkostninger etter tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §175 første ledd. Beløpet settes til kr 800.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Anken avvises.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til Møre og Romsdal fylkeskommune v/fylkesordføreren 800 åttehundre kroner innen 2 to uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.