HR-1995-609-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-03-16 |
| Publisert: | HR-1995-00609s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00609S , jnr. 284/1995 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Langvand, Schei, Coward |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Straffeprosessloven (1981) §172, §171, §184, §185, §388 |
A, født xx.xx.1956, er siktet for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jf femte ledd.
Ved Oslo forhørsretts kjennelse 26 november 1994 ble han i medhold av straffeprosessloven §184, jf §185, jf §171 første ledd nr 2 varetektsfengslet til 23 desember 1994. Fengslingsfristen er senere forlenget, sist ved forhørsrettens kjennelse 17 februar 1995, til 17 mars 1995 i medhold av straffeprosessloven §184, jf §185, jf §172.
A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som 23 februar 1995 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
As forsvarer har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres at forhørsretten og lagmannsretten har lagt til grunn en for vid tolking av straffeprosessloven §172. Det vises i den forbindelse til Rt-1994-88. Anvendelse av straffeprosessloven §172 innebærer foregrepet soning. Bestemmelsen bør ut fra forarbeidene kun anvendes i spesielle tilfeller overfor meget alvorlige forbrytelser. Det anføres at den foreliggende sak ikke er av en slik karakter, jf siktelsens subsumsjon, at bestemmelsen kan eller bør anvendes.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål, og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset etter straffeprosessloven §388 til å prøve lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling. Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens tolking av straffeprosessloven §172.
Lagmannsretten har lagt til grunn at siktede har erkjent straffeskyld i samsvar med politiets siktelse av 14 februar 1995 for narkotikaforbrytelser som kan medføre straff av fengsel i 10 år eller mer. Lagmannsretten viser til at punktene a og b i siktelsen som gjelder henholdsvis innførsel og salg av til sammen 250 gram amfetamin vil måtte subsumeres under straffeloven §162 annet ledd. Strafferammen etter denne bestemmelse er fengsel i inntil 10 år. Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsrettens avgjørelse bygger på en uriktig eller - som anført i kjæremålet - for vid tolking av straffeprosessloven §172. Det som for øvrig anføres i kjæremålet angår i det vesentlige vurderingen av om varetektsfengsling burde vært benyttet i dette tilfelle. Denne vurdering kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.