HR-1995-61-B - Rt-1995-710
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-04-26 |
| Publisert: | HR-1995-00061-B - Rt-1995-710 (210-95) |
| Stikkord: | Militærforhold, Ulovlig fravær, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00061 B, snr 67/1995 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Vidar Helgheim) mot A (Forsvarer: advokat Ole A Bachke jr) |
| Forfatter: | Gjølstad, Aarbakke, Coward, Hellesylt, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §52, §53, §54, Militære Straffelov (1902) §34 |
Dommer Gjølstad: Nedre Romerike herredsrett avsa 15 desember 1994 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1964, dømmes for overtredelse av militær straffelov §34 annet ledd, 2. straffalternativ, jf første ledd, til en straff av fengsel i 14 - fjorten - dager.
Han dømmes videre til å erstatte det offentlige sakens omkostninger med kr 500.- - kroner femhundre -."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Domfelte har anket over straffutmålingen som han finner for streng.
Jeg er kommet til at anken bør tas til følge.
Domfellelsen gjelder uteblivelse fra 18 dagers repetisjonsøvelse. Domfelte har gjennomført førstegangstjenesten, men har to ganger fått fritak for repetisjonsøvelser.
Han var med flere måneders varsel innkalt til en repetisjonsøvelse som skulle starte 23 august 1993 på X. Da øvelsen nærmet seg, forsto han at det gikk mot nedleggelse av firmaet i Y hvor han arbeidet. Han sa opp sin stilling 1 august og fratrådte en ukes tid senere. Han fikk nytt arbeid i Oslo med tiltredelse 15 september. Ektefellen var gravid med termin 1 september. Familien måtte flytte til Oslo og kom nordfra med flyttelass til domfeltes svigerforeldre på Z noen dager før ektefellen nedkom på Z sykehus 25 august.
Domfelte besluttet seg for ikke å møte til repetisjonsøvelsen et par dager før den skulle starte. Han anså det umulig å delta ut fra situasjonen med nedkomsten, flyttingen og skifte av arbeid. Han var i telefonisk kontakt med Forsvaret flere ganger og forhørte seg om mulighetene for å slippe, men fikk verken tilsagn eller avslag.
Etter de opplysninger som foreligger, er det grunn til å tro at domfelte - dersom han hadde søkt - ville ha fått utsettelse. Dette kan imidlertid ikke i seg selv lede til betinget fengselsstraff i et slikt tilfelle som vi her står overfor. Det gjelder en fastlagt ordning for fremgangsmåten ved søknad om fritak fra militærtjeneste. I utgangspunktet må det reageres strengt når denne ikke er fulgt opp.
Når jeg likevel er blitt stående ved at det må være forsvarlig å gjøre fengselsstraffen betinget, legger jeg også vekt på den spesielle, stressede situasjon som forelå i forbindelse med ektefellens tilstand og nedkomst under familiens flytting. Fremlagte uttalelser viser at ektefellen hadde en uttalt bekkenløsning og stort behov for hjelp før og i forbindelse med fødselen. Domfelte og hans ektefelle hadde fra før et barn på under to år. Domfeltes svigerforeldre på Z var i arbeid, og hadde ikke mulighet for å gi særlig støtte.
Når fengselsstraffen gjøres betinget, bør det etter min mening idømmes en bot som etter opplysningene om domfeltes økonomiske forhold settes til kr 8000, jf straffeloven §52 nr 3, subsidiært fengsel i 10 dager.
Jeg stemmer etter dette for denne dom:
I herredsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2-to-år.
2. I medhold av straffeloven §52 nr 3 idømmes A en ubetinget bot på 8000 - åtte tusen - kroner, subsidiært fengsel i 10 - ti - dager.