HR-1995-63-B - Rt-1995-718
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-04-27 |
| Publisert: | HR-1995-00063-B - Rt-1995-718 (212-95) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1994-02449 M - Høyesterett HR-1995-00063 B, snr 26/1995 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Inger Wiig) mot A (Forsvarer: advokat Olav Hestenes) |
| Forfatter: | Coward, Hellesylt, Gjølstad, Aarbakke, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, §232 |
Dommer Coward: Eidsivating lagmannsrett avsa 17 november 1994 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1941, dømmes for overtredelse av straffeloven §229, 3. straffalternativ, jf §232, 3. pkt. til en straff av fengsel i 4 - fire - år og 6 - seks - måneder.
Ved soning fragår 182 - etthundreogåttito - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. A dømmes til å betale saksomkostninger fastsatt til 5000 - femtusen - kroner."
Saksforholdet og den domfeltes personlige forhold fremgår av lagmannsrettens domsgrunner.
Dommen er avsagt under dissens; en av meddommerne stemte for en straff av fengsel i tre år og seks måneder.
Statsadvokatene i Eidsivating har anket over straffutmålingen, som hevdes å være for mild.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge, slik at straffen settes til fengsel i fem år og seks måneder.
Den domfelte er en 53 år gammel, uføretrygdet mann, tidligere dømt tre ganger for promillekjøring. Han er nå dømt for legemsbeskadigelse med døden til følge, foretatt under særdeles skjerpende omstendigheter.
Hendelsesforløpet startet med at den domfelte en dag i mai 1994 dro på båttur med tre kamerater, med ham selv som fører av båten. Alle drakk alkohol både før og under turen. Den fornærmede ble etter hvert sterkt beruset. Da de kom tilbake til bryggeplassen for båten, ville den domfelte ikke at de skulle bli sett i den tilstand de var i, men ville dra ut på fjorden igjen. Den fornærmede protesterte mot dette, gjentok stadig at han ville i land, og begynte etter hvert å hyle. Den domfelte stanset da båten og tok til med en omfattende mishandling: Han slo først den fornærmede i ansiktet med flat hånd, løftet ham så opp og kastet ham i dørken, dyttet ham med stor kraft inn i båtens kahytt hvor den fornærmede ble liggende på ryggen, sparket ham flere ganger i siden, gikk opp på brystkassen hans og trampet kraftig en rekke ganger ned mot høyre side, og sparket ham over hele overkroppen og i hodet. Dette pågikk i flere minutter. Den fornærmede var bevisstløs mesteparten av tiden. Før han ble bevisstløs, ropte han at den domfelte ikke måtte drepe ham, uten at den domfelte tok hensyn til det. Den domfelte forsøkte deretter forgjeves å løfte den fornærmede ut av kahytten, sparket ham så enda noen ganger på overkroppen og i hodet, før han fortøyde båten og forlot den med den fornærmede liggende innelåst i kahytten. - Neste morgen fant den domfelte og en kamerat den fornærmede død i kahytten.
Ifølge lagmannsrettens dom fikk den fornærmede som følge av mishandlingen "...tallrike ribbensbrudd, brudd i nesebenet, flere knusningsrifter i hodet, blødninger i hodets bedekninger i begge tinningsregioner, knusningslesjoner i venstre pannelapp samt en rekke blåmerker over hele kroppen". Lagmannsretten legger til grunn at ribbensbruddene var så omfattende at høyre del av brystkassen var løs, slik at den fornærmede fikk vansker med å puste, noe som kombinert med at han ble liggende bevisstløs i båten, førte til at han ble kvalt. Døden inntrådte trolig etter nokså kort tid.
Saken gjelder en meget graverende legemsbeskadigelse. Lagmannsretten anfører en rekke skjerpende omstendigheter: Legemsbeskadigelsen hadde preg av mishandling som skjedde uprovosert mot en forsvarsløs person. Den ble utført med voldsom kraft, på en rå og smertevoldende måte, og over et forholdsvis langt tidsrom. Den domfelte forsøkte ikke å skaffe hjelp til offeret etterpå, selv om han hadde hatt god anledning til det. Lagmannsretten anser handlingene, sett under ett, som å ligge nær opp mot forsettlig drap.
I formildende retning har lagmannsretten særlig anført at den domfelte hadde en forbigående sterk nedsettelse av bevisstheten på grunn av affekt og alkoholpåvirkning, og videre at han sterkt angrer på handlingene og ikke er i stand til å forstå det som skjedde, og at handlingene er i strid med hans personlighet og vanlige handlingsmønster.
Jeg er enig i de skjerpende og formildende omstendigheter som lagmannsretten har anført. I formildende retning kan det også anføres at den domfelte over lengre tid har hatt store psykiske problemer, som han har søkt behandling for. I lys av handlingenes meget graverende karakter - en grov og relativt langvarig mishandling, nær opp mot forsettlig drap - mener jeg imidlertid at straffen må settes strengere enn lagmannsretten har gjort, og at den bør settes til fengsel i fem år og seks måneder.
Det er opplyst at den domfelte er overført på soning, slik at varetektsfradrag er foretatt.
Jeg stemmer etter dette for denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 5 - fem - år og 6 - seks - måneder.