HR-1995-66-B - Rt-1995-722


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1995-04-28
Publisert: HR-1995-00066-B - Rt-1995-722 (215-95)
Stikkord: Vold mot politiet, Straffutmåling
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1995-00066 B, snr 1/1995
Parter: Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Jon Atle Njøsen) mot A (Forsvarer: advokat Hans Stenberg-Nilsen)
Forfatter: Aarbakke, Coward, Hellesylt, Gjølstad, Holmøy
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §127, §128, §28a, §62, Straffeloven (1902)


Dommer Aarbakke: Sunnhordland herredsrett avsa 24 oktober 1994 dom med slik domsslutning:

"1. A, født xx.xx.1971, frifinnes for tiltalens pkt. III.

2. A, født xx.xx.1971, dømmes for overtredelse av straffeloven §128 første ledd og straffeloven §127 første ledd, 1. straffalternativ, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til samfunnstjeneste i 40 - førti - timer, jfr. straffeloven §28a.

Gjennomføringstiden og tilsynstiden skal være 80 - åtti - dager. Den subsidiære fengselsstraffen settes til 60 - seksti - dager."

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.

Hordaland statsadvokatembeter har påanket straffutmålingen og anført at det bør idømmes en ubetinget fengselsstraff.

Jeg er kommet til at anken må tas til følge.

I juni 1993 unnlot A, som da var 22 år, å vende tilbake etter en permisjon fra varetektsfengsling, til soning av en tidligere dom. To lensmannsbetjenter i uniform møtte frem for å hente og eventuelt pågripe ham. A er dømt for at han ved denne anledning truet og øvet vold mot lensmannsbetjentene. Domfelte ble pågrepet etter at forsterkninger var tilkalt.

Da herredsretten avsa sin dom, var domfelte blitt løslatt på prøve fra den soningen som pågripelsen gjaldt. Ved valg av reaksjon har herredsretten særlig lagt vekt på at domfelte etter løslatelsen er kommet i ordnede arbeidsforhold og at han er kommet bort fra det miljø han tidligere tilhørte.

Ved trusler og vold mot politiet skal det etter rettspraksis benyttes en streng reaksjon med mindre spesielle forhold foreligger. En streng reaksjon er ikke minst på sin plass når det er tale om trusler og vold i forbindelse med polititjeneste i distrikter hvor det kan være vanskelig å tilkalle forsterkninger på kort varsel. Herredsretten har lagt til grunn at de to lensmannsbetjentene arbeidet i et slikt distrikt.

Jeg finner at det ikke er riktig å reagere med samfunnstjeneste i dette tilfelle. A er tidligere dømt og bøtelagt for flere forhold, også trusler og vold mot politiet. Det er i saken tale om en kvalifisert overtredelse av de aktuelle bestemmelser i straffeloven. Domfelte hadde uteblitt fra soning, og måtte regne med at han ville bli hentet av politiet. Han la bevisst opp til en konfrontasjon med lensmannsbetjentene, som på sin side opptrådte på korrekt måte og ga ham god tid til å besinne seg. Situasjonen for lensmannsbetjentene ble usikker ved at domfelte hadde tre kamerater til stede, som han forholdt seg til mens hendelsen fant sted.

Domfelte har, som nevnt, sonet den dommen som pågripelsen gjaldt. Det hadde vært mest hensiktsmessig med en sammenhengende soning av straffen for de to forholdene. De individuelle forhold som herredsretten har lagt avgjørende vekt på, har også betydning. Disse hensyn samlet er etter min mening likevel ikke tilstrekkelig tungtveiende til å kunne begrunne herredsrettens valg av reaksjon, men bør tillegges vekt ved utmålingen av fengselsstraffen.

Jeg finner at straffen bør settes til fengsel i 45 dager, og stemmer for denne dom :

I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 45 - førtifem - dager.