HR-1995-69-B - Rt-1995-798
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-05-05 |
| Publisert: | HR-1995-00069-B - Rt-1995-798 (240-95) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00069 B, snr 29/1995 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Morten Bjone) mot A (Forsvarer: advokat Arne Meltvedt) |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Aasland, Gussgard, Halvorsen, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §57, Militære Straffelov (1902) §24, §52, §53, §54, §34 |
Dommer Sinding-Larsen: Søre Sunnmøre herredsrett avsa den 25 oktober 1994 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1969, dømmes for overtredelse av militær straffelov §34 annet ledd 2. straffalternativ jfr. første ledd til en straff av fengsel i 15 - femten - dager.
A dømmes til å betale saksomkostninger med 1000.- - ettusen - kroner."
Når det gjelder saksforholdet og domfeltes personlige forhold, viser jeg til herredsrettens dom.
Domfelte har påanket dommen. Anken gjelder prinsipalt lovanvendelsen. Det hevdes at domfeltes villfarelse med hensyn til fremmøteplikten var en uaktsom faktisk villfarelse, og at han derfor må frifinnes. Subsidiært ankes over straffutmålingen.
Jeg er kommet til at anken over lovanvendelsen ikke kan føre frem, men at anken over straffutmålingen bør tas til følge.
Domfelte var innkalt til en repetisjonsøvelse på 15 dager med fremmøte 27 oktober 1992. Han kvitterte for innkallelsen den 6 mai 1992. I en orientering som var vedlagt innkallelsen, var det i punkt 9 redegjort for reglene om utsettelse og fremgangsmåten ved søknad. Avslutningsvis i dette punkt het det at "kun skriftlig utsettelse er gyldig fraværsgrunn". Domfelte fikk i oktober 1992, etter en arbeidsløshetsperiode, tilbud om arbeid i et transportfirma. Han gjorde arbeidsgiver oppmerksom på at han var innkalt til militærtjeneste. Arbeidsgiver påtok seg å søke om utsettelse for ham. De militære myndigheter kan imidlertid ikke se å ha mottatt noen søknad.
Få dager før fremmøtetidspunktet ringte arbeidsgiveren til domfelte, som da var på Østlandet i forbindelse med et transportoppdrag, og ga beskjed om at domfelte hadde fått utsettelse slik at han ikke trengte å møte frem til repetisjonsøvelsen. Jeg forstår herredsrettens domsgrunner slik at arbeidsgiver ikke sa noe om at det forelå et skriftlig svar på utsettelsessøknaden.
Herredsretten har lagt til grunn at domfelte var kjent med det som var sagt i punkt 9 i orienteringen. Når han likevel trodde at han kunne unnlate å møte på basis av et muntlig svar som hans arbeidsgiver hevdet å ha fått, dreier det seg om rettsvillfarelse. Jeg er enig med herredsretten i at villfarelsen ikke var unnskyldelig. Lovanvendelsesanken kan derfor ikke føre frem.
Det er nå gått vel to og et halvt år siden det straffbare forhold, og allerede da herredsrettens dom ble avsagt, var det gått nesten to år. Tidsforløpet kan ikke lastes domfelte. Etter mitt syn bør tidsforløpet sammen med de unnskyldende omstendigheter ved selve overtredelsen lede til at straffen gjøres betinget.
Jeg stemmer for denne dom:
I herredsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av straffen utsettes etter bestemmelsene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.