Hopp til innhold

HR-1995-695-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1995-03-23
Publisert: HR-1995-00695s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1995-00695S , jnr 246/1995
Parter:
Forfatter: Hellesylt, Halvorsen, Schei
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §120, Straffeprosessloven (1981) §379, §123, §325, §413


A har reist privat straffesak mot administrasjonssjef B og funksjonær C, som begge er ansatt ved Eidsivating lagmannsrett. A påstår at B og C har overtrådt straffeloven §120 og §123, subsidiært §325, for å ha avkrevet behandlingsgebyr av ham i en gebyrfri sak.

Oslo byrett påla A å stille 10.000 kroner i sikkerhet for mulige saksomkostninger innen 15 november 1993, etter krav fra de saksøkte, jf straffeprosessloven §413. Agder lagmannsrett stadfestet byrettens kjennelse, og Høyesteretts kjæremålsutvalg forkastet det videre kjæremål fra A, dog slik at fristen for sikkerhetsstillelse ble satt til 13 mai 1994. A stilte ikke sikkerhet for saksomkostninger før fristens utløp.

Oslo byrett avsa 18 mai 1994 kjennelse med slik slutning:

"Oslo byretts sak nr. 93-01482 A/22 avvises."

A påkjærte byrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett. Kjæremålsutvalget besluttet 14 juli 1994 å overdra behandlingen av kjæremålssaken til Agder lagmannsrett, som 29 november 1994 avsa kjennelse med slik slutning:

"Kjæremålet forkastes."

Forkynningsskjema og kjennelsen ble oversendt fra Agder lagmannsrett til A 1 desember 1994. Av forkynningsskjemaet gikk det fram at kjennelsen ble regnet som forkynt for A 8 desember 1994.

A har påkjært Agder lagmannsretts kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har nedlagt slik påstand:

"Agder lagmannsretts kjennelse av 29. november 94 oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten for fortsatt behandling."

Regjeringsadvokaten v/ advokat Filip Truyen har inngitt tilsvar på vegne av B og C. Kjæremotpartene anfører at kjæremålsfristen er overskredet, og har nedlagt slik påstand:

"Kjæremålet avvises".

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

A ble ved oversendelse av forkynnelsesskriv datert 1 desember 1994 informert om at lagmannsrettens kjennelse ble ansett forkynt for ham 8 desember 1994. Skrivet ga videre beskjed om at A straks måtte melde fra dersom forsendelsen ble mottatt senere enn 8 desember, og om at han i så fall måtte angi årsaken til forsinkelsen.

Kjæremålet fra A er ikke datert. Konvolutten med kjæremålet er poststemplet 10 januar 1995, og kjæremålet er mottatt ved Agder lagmannsrett 12 januar 1995. Kjæremålet er således inngitt nærmere fem uker etter det forkynnelsestidspunkt som er nevnt i lagmannsrettens oversendelsesskriv av 1 desember.

A hevder at han har mottatt lagmannsrettens kjennelse flere dager etter 8 desember 1994. Han hevder at han derfor ikke kunne vedta forkynnelsen. Han har så langt utvalget kan bedømme ikke gitt beskjed til Agder lagmannsrett om forsinkelsen, slik han ifølge oversendelsesskrivet burde gjort dersom meldingen ble forsinket. Heller ikke for kjæremålsutvalget har A angitt noen grunn for forsinkelsen ut over påstanden om at kjennelsen ble sent forkynt for ham.

Kjæremålsfristen er to uker regnet fra forkynnelsen, jf straffeprosessloven §379, og fristen må etter det ovenstående anses for oversittet.

Etter dette må kjæremålet avvises som for sent inngitt.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning :

Kjæremålet avvises.