HR-1995-70-A - Rt-1995-867
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-05-19 |
| Publisert: | HR-1995-00070-A - Rt-1995-867 (253-95) |
| Stikkord: | Miljørett, Jaktrett, Straffutmåling, Inndragning, Rettighetstap |
| Sammendrag: | Dissens: 3-2 |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00070 A, snr 77/1995 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: førstestatsadvokat Jørn Holme) mot A (Forsvarer: advokat Ole A Bachke jr) |
| Forfatter: | Aasland, Stang Lund, Holmøy, Mindretall: Schei, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §29, §35, Viltloven (1981) §3, §56, §336, §337, §59 |
Dommer Aasland: Namdal herredsrett avsa 15 februar 1995 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1939, dømmes for overtredelse av viltloven §56, jfr. §3 annet ledd, jfr. første ledd til en straff av bot stor 5000 -femtusenkroner, subsidiært fengsel i 15 -femten- dager.
Påstand om fradømmelse av jaktrett og inndragelse av våpen tas ikke til følge.
Han dømmes samtidig til å erstatte sakens omkostninger med 2500 - totusenfemhundre- kroner, jfr. straffeloven §336 og §337."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Politimesteren i Namdal har anket over straffutmålingen og avgjørelsen av inndrag ningsspørsmålet. Etter påtalemyndighetens oppfatning burde det vært idømt en høyere bot. Videre burde domfelte vært fradømt retten til å drive jakt for en periode på 3 år, og våpenet burde vært inndratt.
Jeg er kommet til at anken delvis må tas til følge.
Domfelte har under elgjakt i september 1994 gjort seg skyldig i ulovlig felling av en gaupe. Jakttiden for gaupe var, og hadde siden 1990 vært, begrenset til månedene februar og mars, og fra 1994 gjaldt det også kvotebegrensning for antall dyr som kunne felles. Herredsretten har lagt til grunn at domfelte var ukjent med disse reglene. Da han sto på post under elgjakten, fikk han se en gaupe som kom etter en elgku med kalv. Elgkua og kalven skulle ikke skytes. Domfelte spurte over jaktradioen om det var lov å skyte gaupe. En annen i jaktlaget svarte ja på dette. Vedkommende har forklart at han oppfattet spørsmålet som en spøk, da det bare skulle skytes elg under elgjakten, og han trodde alle visste at det ikke var tillatt å skyte gaupe. Domfelte skjøt på gaupa, som ble skadeskutt, og som deretter ble ettersøkt og avlivet.
Selv om overtredelsen skyldes en rettsvillfarelse, er det etter min mening tale om en meget klanderverdig utøvelse av jakt. Domfelte har, uten selv å ha kjennskap til hvilke regler som gjaldt for felling av gaupe og på grunnlag av høyst uforsvarlige undersøkelser, skutt et dyr av en dyreart som visstnok ikke er direkte truet, men som anses for å behøve vern. Skytingen skjedde på tross av at holdningen innenfor jaktlaget var at det bare skulle skytes elg under elgjakten. Det er nok så at domfelte etterpå meldte fra til lensmannskontoret og fikk iverksatt ettersøking etter den skadeskutte gaupa, men herredsrettens henvisning til straffeloven §59 er etter min mening ikke treffende.
Det kan reises spørsmål om ikke også faren for skadeskyting burde ha avholdt domfelte fra å skyte. Tiltalen omfatter imidlertid ikke dette forhold, og det er ikke berørt i herredsrettens domsgrunner, som heller ikke gir noen beskrivelse av de sider ved saksforholdet som her er av betydning. Jeg finner da ikke å burde trekke dette inn i bedømmelsen av domfeltes atferd.
Hensynet til respekt for viltlovgivningen tilsier at det ved alvorlige overtredelser - selv om de er begått av uaktsomhet - reageres ikke bare med bot, men også med rettighetstap og inndragning av våpen som er brukt ved jakten. Selv om fradømmelse av jaktrett vil ramme domfelte hardt, finner jeg at han må idømmes tap av jaktrett, som imidlertid kan begrenses til 2 år. Likeledes finner jeg at våpenet må inndras. Den samlede reaksjon blir da så vidt streng at jeg under noen tvil ikke finner tilstrekkelig grunn til å forhøye boten.
Jeg stemmer for denne dom:
1. I herredsrettens dom gjøres disse endringer:
a. I medhold av straffeloven §29 nr 2 fradømmes A retten til å drive jakt for et tidsrom av 2 - to - år.
b. I medhold av straffeloven §35 annet ledd inndras hos A en Tikka cal 308 jaktrifle med kikkertsikte.
2. For øvrig forkastes anken.
Dommer Schei: Jeg er kommet til at anken bør tas til følge, slik at det foruten inndrag ning av våpenet fastsettes et rettighetstap, med fradømmelse av retten til å drive jakt i 3 år, og at boten forhøyes.
Som førstvoterende er jeg enig i at det ved alvorlige overtredelser av viltlovgivningen er nødvendig at det reageres med rettighetstap og inndragning av våpen som er brukt ved jakten. Allmennpreventivt er det viktig å markere at den som alvorlig overtrer viltlovgivningen, risikerer å bli utelukket fra jakt i et ikke ubetydelig tidsrom. Dette er også individualpreventivt en adekvat og ingen urimelig reaksjon.
Herredsretten har lagt til grunn at domfelte ikke visste at det var ulovlig å felle gaupa. Selv om dette legges til grunn, er det åpenbart at domfeltes handling subjektivt sett er meget klanderverdig.
Jeg vil for øvrig peke på at jeg i motsetning til herredsretten ikke kan se at det her er formildende at domfelte meldte fra til lensmannskontoret og fikk satt i gang ettersøkning. Situasjonen var at domfelte hadde stilt spørsmålet om det var lov å skyte gaupe for så umiddelbart etter å avfyre et skudd. Gaupa ble skadeskutt. Ifølge domfeltes forklaring traff skuddet i vomma. Tarmer kom ut, og det ble funnet tarmrester på skuddstedet. Det måtte ligge i situasjonen at skytingen av gaupa umiddelbart ville bli kjent innen jaktlaget. Domfelte kunne vanskelig unngå å melde fra, dersom han ikke skulle bli ytterligere belastet.
Selv om jeg er oppmerksom på at det i rettspraksis nok har vært en tendens til å sette tidsrommet for rettighetstapet lavt - etter min mening gjennomgående for lavt - er forholdet her så vidt graverende at jeg ikke kan se annet enn at rettighetstapet som et minimum bør settes til tre år.
En bot på kr 5.000 ser jeg på som åpenbart for lav, også hensett til rettighetstapet og inndragningen, og jeg stemmer for at boten settes til kr 10.000.
Dommer Langvand: Jeg er enig med annenvoterende, dommer Schei.
Dommer Stang Lund: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Aasland.
Dommer Holmøy: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne dom:
1. I herredsrettens dom gjøres disse endringer:
a. I medhold av straffeloven §29 nr 2 fradømmes A retten til å drive jakt for et tidsrom av 2 - to - år.
b. I medhold av straffeloven §35 annet ledd inndras hos A en Tikka cal 308 jaktrifle med kikkertsikte.
2. For øvrig forkastes anken.