HR-1995-70-K - Rt-1995-376
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-02-02 |
| Publisert: | HR-1995-00070-K - Rt-1995-376 (89-95) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Anke, Advokaters taushetsplikt |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-1994-00168 A - Høyesterett HR-1995-00070 K, jnr 14/1995 |
| Parter: | Gabriel Ims (advokat Kåre Vierdal) mot Sven Gabriel Ims (advokat K Tengs-Pedersen). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Langvand, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §205, §373, §392, §179, §183, §197, §210 |
Ved Sandnes herredsretts dom av 15 november 1994 ble Gabriel Ims dømt til å utstede skjøte til Sven Gabriel Ims på eiendommen gnr 56 bnr 5 og gnr 57 bnr 4, i samsvar med skjøte 16 november 1992 mot oppgjør av kjøpesum stor kr 950.000.
Advokat Haga avga vitneforklaring under hovedforhandlingen for herredsretten, etter at Gabriel Ims fritok ham fra hans taushetsplikt etter tvistemålsloven §205.
Gabriel Ims anket dommen inn for Gulating lagmannsrett med anførsler om feil ved bevisvurderingen og rettsanvendelsen.
I anketilsvaret oppga Sven Gabriel Ims på ny advokat Haga som vitne.
I prosesskrift av 19 oktober 1994 meddelte Gabriel Ims at han ikke ønsket å frita advokat Haga fra hans taushetsplikt under sakens behandlng for lagmannsretten.
Etter en del skriftveksling fant saksforberedende dommer at det ikke var grunnlag for å unnta vitnet fra å møte, jf tvistemålsloven §210, da opplysninger gitt i prosesskriv tydet på at ankemotparten ville stille spørsmål om forhold som ikke omfattes av forklaringsforbudet i tvistemålsloven §205.
Under ankeforhandlingen 7 desember 1994 viste det seg tidlig under vitneforklaringen til advokat Haga at den ikke kunne fortsette uten samtykke fra Gabriel Ims. Da Gabriel Ims ikke ønsket å frita Haga fra taushetsplikten, fant lagmannsretten ikke å ville motta hans vitneprov. Gulating lagmannsrett avsa deretter 2 kjennelse med slik slutning:
"1. Ankesaken avvises hva angår overprøvingen av herredsrettens bevisvurdering.
2. Resten av saken utsettes."
Gabriel Ims har i rett tid påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Han bestrider at lagmannsretten har adgang til å avvise overprøving av herredsrettens bevisvurdering på grunnlag av endringer i forhold til bevisførselen for herredsretten.
I sin kjennelse har lagmannsretten lagt til grunn at den som ankeinstans skal foreta en overprøving av herredsrettens bevisvurdering. Dette innebærer likevel ikke at lagmannsretten på noen måte er bundet opp i herredsrettens egen bevisvurdering. Lagmannsretten står fritt til å vurdere de bevismessige sider av saken uavhengig av hvilke bevis som ble forelagt herredsretten. I saker med fri rådighet er det opp til de enkelte parter å avgjøre hvilke bevis den enkelte part vil føre. Dersom en av partene i lagmannsrettssaken ikke påberoper seg et sentralt vitne fra herredsretten vil lagmannsretten måtte finne seg i å vurdere sakens faktum ut fra de vitneutsagn og bevis som forøvrig presenteres for lagmannsretten. Man kan ikke avvise saken med den begrunnelse at ikke alle vitner fra herredsrettssaken også blir ført for lagmannsretten. Denne sak skiller seg ikke ut slik og må behandles på samme måte.
Bevismessig vil ikke saken stå annerledes enn om Gabriel Ims ikke hadde fritatt advokat Haga for taushetsplikten under hovedforhandlingen i herredsretten.
Det må være fullt legitimt for Gabriel Ims å ikke frita sin tidligere advokat. Det er ikke nøvendig å angi en konkret grunn for dette.
Gabriel Ims forstår det slik at det er uomtvistet mellom partene at han hadde rettslig adgang til å trekke tilbake samtykket, jf også Tore Schei, Tvistemålsloven, side 60.
Den kjærende part påstår seg tilkjent saksomkostninger herunder merkostnaden ved den utsatte hovedforhandlingen.
Han har nedlagt slik påstand:
"1. Saken fremmes.
2. Gabriel Ims tilkjennes sakens omkostninger.
Sven Gabriel Ims har i tilsvaret i det vesentligste anført at lagmannsrettens kjennelse er korrekt, dersom en legger til grunn at vitneforklaringen ellers måtte avskjæres eller begrenses. Det påpekes spesielt at dersom advokat Hagas vitneforklaring skal avskjæres for lagmannsretten vil selve bunnen falle ut i bevisførselen, og lagmannsretten vil i realiteten være avskåret fra å overprøve herredsrettens bevisvurdering.
Han påpeker at han har bestridt at det foreligger rettslig adgang for motparten til å trekke samtykket tilbake.
Dersom den ankende part skulle få medhold i kjæremålet hevdes det at kjæremålsutvalget subsidiært må ta standpunkt til hvorvidt advokat Haga kan avgi forklaring for lagmannsretten. Advokat Haga har tidligere, og fullt lovlig, avgitt de taushetsbelagte opplysninger for herredsretten, i partenes og advokatenes påhør. De er også gjengitt i rettens domspremisser. Under disse omstendigheter kan taushetsplikten ikke være til hinder for at advokat Haga gjentar sin forklaring for lagmannsretten.
Atter subsidiært, under forutsetning av at advokat Hagas vitneforklaring avskjæres, hevdes det at den skriftlige erklæringen som Haga avga til kjæremotparten på det tidspunkt han var fritatt for taushetsplikten må kunne fremlegges for retten, jf tvistemålsloven §197.
Angående omkostningsspørsmålet anføres det at lagmannsretten avsa sin avvisningkjennelse på eget initiativ og uten at dette var blitt påberopt av kjæremålsmotparten. Kjennelsen var en direkte følge av motpartens krav. Den kjærende part må selv bære den omkostningsmessige risiko for kjæremålet og meromkostningene ved utsettelsen av hovedsaken. Imidlertid antas det at avgjørelsen av merkostnadene ved utsettelsen bør tilligge lagmannsretten som en del av omkostningsavgjørelsen i hovedsaken.
Han har nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Subsidiært:
Adv. Haga kan, under hovedforhandling for lagmannsrett, avgi vitneforklaring i samsvar med tidligere fritak for taushetsplikt.
3. Atter subsidiært:
Det tillates fremlagt som bevis i saken skriftlig notat fra adv. Haga, avgitt under tidligere fritak for taushetsplikt.
4. I alle tilfeller:
Sven Gabriel Ims tilkjennes saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har full kompetanse i saken, skal bemerke:
Lagmannsretten har avvist ankesaken hva angår overprøving av 4 herredsrettens bevisvurdering. Dette er begrunnet slik:
"Lagmannsretten er imidlertid samtidig av den oppfatning at det ville være i strid med de grunnleggende oppfatninger om forutsetningene for overprøving av herredsrettens bevisvurdering, om lagmannsretten skulle overprøve bevisvurderingen til herredsretten uten å få tilgang til de viktigste bevisene som herredsretten hadde tilgjengelig. Det hører med til helhetsbildet at det ikke er foretatt noen protokollasjon i rettsboken av hele advokat Hagas forklaring for herredsretten.
Sammenlign i denne sammenheng de betraktningene som ligger til grunn for bestemmelsene i tvistemålsloven §373 annet ledd nr. 2 og i tvistemålsloven §392 annet ledd."
Utvalget finner at avgjørelsen må bli å oppheve da det ikke er hjemmel for avvisning.
Bestemmelsene i tvistemålsloven §392 annet ledd og §373 som lagmannsretten har vist til i sin kjennelse, gjelder bare for Høyesterett og er begrunnet i prosessordningen her. Lagmannsrettens kjennelse må etter dette oppheves, og saken blir å hjemvise. Spørsmålene knyttet til bevisførselen for lagmannsretten må avgjøres av lagmannsretten ved den videre behandling av saken der.
Anken til lagmannsretten over bevisvurderingen må behandles av lagmannsretten på grunnlag av de bevis som foreligger når lagmannsretten har avgjort om advokat Haga skal forklare seg som vitne. Det vil under enhver omstendighet kunne tas hensyn til det som fremgår av herredsrettens dom om advokat Hagas forklaring. Det vises forøvrig til tvistemålsloven §183.
Avgjørelsen av spørsmålet om saksomkostninger for lagmannsretten og for Høyesteretts kjæremålsutvalg finner utvalget at bør utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten for videre behandling.
2. Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.