Hopp til innhold

HR-1995-71-K - Rt-1995-378

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1995-02-02
Publisert: HR-1995-00071-K - Rt-1995-378 (90-95)
Stikkord: Sivilprosess, Saksomkostninger
Sammendrag:
Saksgang: Gulating lagmannsrett LG-1992-00510 - Høyesterett HR-1995-00071 K, jnr 427/1994
Parter: Aud Wick Skarstein (advokat Stig J Harris), Leif Storehaug, Gustav Merkesvik mot Astrid Merkesvik (advokat Finn-Erik Øygard)
Forfatter: Sinding-Larsen, Langvand, Gjølstad
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §180, §178, §179, §181, §72


Den 4 desember 1991 avsluttet Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett jordskifte for eiendommer under gnr 107 Merkesvik i Askevoll kommune. Bnr 1 eies av Astrid Merkesvik, og fra bnr 1 er tidligere utskilt bnr 2, eier Aud Wick Skarstein, bnr 3, eier Leif Storehaug, bnr 4, eier Gustav Merkesvik og bnr 5, eier Inge Storehaug.

Astrid Merkesvik påanket jordskiftet til Gulating lagmannsrett der eierne av de øvrige eiendommene ble gjort til ankemotparter. Når det gjaldt bnr 5 ble det anført at det var feil at jordskifteretten hadde vurdert det slik at bnr 5 var grunneier i utmarka i fellesskap med bnr1 med de følger dette hadde for jordskifterettens slutninger med omsyn til fiske, jakt m m. Når det gjaldt bnr 2, 3 og 4 ble det anført at jordskifteretten hadde tatt feil når den hadde vurdert det slik at disse eiendommene hadde jaktrett på sine særteiger. Det ble lagt ned påstand om at jordskifterettens avgjørelse måtte oppheves og hjemvises til ny behandling. Ankemotpartene anførte prinsipalt at anken måtte avvises, og subsidiært at jordskifteretten ikke hadde gjort feil.

Lagmannsretten avsa 8 november 1994 dom med slik domsslutning:

"1. Jordskifterettens avgjerd blir stadfest.

2. Sakskostnader for lagmannsretten blir ikkje tilkjent."

Aud Wick Skarstein, Leif Storehaug og Gustav Merkesvik, eierne av bnr 2, 3 og 4, har i rett tid påkjært lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse, domsslutningens post 2, til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er vist til at det ikke forelå noen tvist til behandling for lagmannsretten mellom bnr 1 og bnr 2, 3 og 4, noe som ble erkjent av Astrid Merkesvik. Lagmannsretten valgte ikke å gå inn på avvisningsspørsmålet, og det kan derfor ikke ha betydning for saksomkostningsspørsmålet. Lagmannsrettens avgjørelse medførte at det forgjeves var anvendt anke. Det er feil lovanvendelse da det for de kjærende parter, i motsetning til for eieren av bnr 5, overhodet ikke forelå noen omstendigheter som tilsa anvendelse av unntaksregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Det er under enhver omstendighet en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke har drøftet om vilkårene for å anvende unntaket i tvistemålsloven §180 første ledd var oppfylt for de kjærende parter.

I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:

"1. Lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse vedrørende de kjærende parter Aud Wick Skarstein, eier av gnr. 107 bnr. 2 Leif Storehaug, eier av gnr. 107 bnr.3 Gustav Merkesvik, eier av gnr. 107, bnr 4 oppheves og hjemvises.

2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for kjæremålet stort kr 2000, med tillegg av rettsgebyret for kjæremålet."

Astrid Merkesvik har anført at omkostningsavgjørelsen ikke er i strid med loven, og at det ikke er begått saksbehandlingsfeil. Lagmannsretten har kommet til at det er riktig rettsmiddel som er benyttet. Det var klar tvist om jordskiftet skulle oppheves, og dette var hovedspørsmålet for lagmannsretten idet en domsslutning til fordel for bnr1 måtte føre til slik opphevelse. Idet det vises til tvistemålsloven §72, som ikke direkte er gjort gjeldende for jordskiftesaker, er det anført at en anke her måtte gjelde alle partene i jordskiftesaken idet en opphevelse av jordskiftet ville få betydning for samtlige parter. Det ville bety at eiendoms og bruksforholdene i området ville være slik som før jordskifte ble krevd.

I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:

"1. Lagmannsretten si saksomkostningsavgjerd vert stadfesta.

2. Kjæremotparten vert tilkjent sakskostnader for kjæremålet med kr 1850,."

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Saken gjelder lagmannsrettens avgjørelse av omkostningsspørsmålet i ankesaken. Utvalget kan prøve om avgjørelsen er i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd.

Av lagmannsrettens dom fremgår at etter ankeforberedelsen var tvisten avgrenset til å gjelde "spørsmålet om bnr 5 har sameigerett i grunnen". De kjærende parter påsto anken avvist i forhold til dem da det "ikkje er tale om tvist".

Til de kjærende parters avvisningspåstand og om omkostningsavgjørelsen heter det i lagmannsrettens dom:

"Ankemotpartane har, som nemt, lagt ned påstand om at saka skal avvisast i høve til bnr. 2, 3 og 4 på grunn av manglande rettsleg interesse. Jamvel om det ikkje er tvist om kva rettar desse eigedomane har hatt i skiftefeltet, er det tvist om det er grunnlag for oppheving av jordskiftet. I ein slik situasjon finn lagmannsretten det rett å gjere bnr. 2, 3 og 4 til ankemotpartar, jfr. tvistemålsloven §72 annet ledd. Etter det resultat lagmannsretten har kome til, er det elles liten grunn til å gå inn på dette avvisningsspørsmålet.

Anken har ikkje ført fram, men lagmannsretten finn at avgjerda har valda monaleg tvil. Ankemotpartane har heller ikkje fått medhald i avvisningskravet. Lagmannsretten ser dette som særlege omstende som tilseier at det ikkje bør tilkjennast sakskostnader, jfr. unntaksregelen i tvistemålslova §180 første ledd."

Lagmannsretten synes å ha lagt til grunn at det forelå et tvungent prosessfellesskap mellom de fire ankemotpartene i ankesaken. På hvilken måte en opphevelse i forhold til bnr 5 ville få betydning for de kjærende parter, fremgår imidlertid ikke av dommen.

Under enhver omstendighet skal man i prinsippet vurdere saksomkostningsspørsmålet for hver enkelt part, jf tvistemålsloven §178 og Schei, Tvistemålsloven med kommentarer bind I side 375.

Lagmannsrettens uttalelse om at avgjørelsen har voldt "monaleg tvil" må gjelde forholdet til bnr 5 som ikke omfattes av kjæremålet. Når det gjelder det andre momentet som er nevnt i omkostningsavgjørelsen at ankemotpartene ikke hadde fått medhold i avvisningspåstanden bemerker utvalget at også eieren av bnr 5 la ned påstand om avvisning, men på et annet grunnlag enn de kjærende parter. At en avvisningspåstand fra en ankemotpart ikke fører frem, kan for øvrig ikke uten videre være en særlig omstendighet i forhold til tvistemålsloven §180 første ledd hvor anken ikke gis medhold.

Etter utvalgets syn er den begrunnelse som er gitt for at det foreligger særlige omstendigheter som gir grunnlag for å fravike hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd i forhold til de kjærende parter, ikke tilstrekkelig. Premissene etterlater under enhver omstendighet slik uklarhet at omkostningsavgjørelsen må bli å oppheve og hjemvise til ny behandling ved lagmannsretten.

Utvalget finner at avgjørelsen av omkostningene i kjæremålssaken bør utstå til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning :

1. Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse, domsslutningens punkt 2 oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten for ny behandling av omkostningsspørsmålet.

2. Avgjørelsen av omkostningsspørsmålet for Høyesteretts kjæremålsutvalg utstår i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.