HR-1995-739-K - Rt-1995-2003
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-12-14 |
| Publisert: | HR-1995-00739-K - Rt-1995-2003 (635-95) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett - Høyesterett HR-1995-00739 K, jnr 288/1995 |
| Parter: | Lydia Aslaksen (advokat Arild Farstadvoll) mot Halvor Bråten (advokat Pål Christensen) |
| Forfatter: | Holmøy, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §179, §181, §373 |
I tvist om hvorvidt Lydia Aslaksen hadde bryggerett på Halvor Bråtens eiendom, avsa Nedenes herredsrett 13 mai 1993 dom med slik domsslutning:
"1. Lydia Aslaksen frifinnes.
2. Halvor Bråten betaler innen 14 - fjorten - dager i saksomkostninger til Lydia Aslaksen 19968,- nittentusennihundreogsekstiåtte - kroner."
Herredsretten la til grunn at Lydia Aslaksen hadde vært i god tro med hensyn til bryggerettens stedsevarige og overdragbare karakter da hun fikk den overdratt fra første erverver, Anker Gundersen. Retten var tinglyst.
Halvor Bråten påanket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett som 23 mai 1995 avsa dom med slik domsslutning:
"1. Lydia Aslaksen har ikke bryggerett på eiendommen gnr. 70 bnr. 56 i Arendal.
2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom betaler Lydia Aslaksen til Halvor Bråten v/advokat Pål Christensen kr 45.745,- kroner - førtifemtusensyvhundreogførtifem 00/100 - som erstatning for sakens omkostninger for herredsrett og lagmannsrett.
Lagmannsretten la til grunn at bryggeretten hadde vært en personlig rett for Anker Gundersen som var overdragbar, men begrenset til hans levetid. Han var avgått ved døden i tiden mellom avsigelsen av herredsrettens og lagmannsrettens dom. Lagmannsretten la videre til grunn at vilkårene for godtroerverv for Lydia Aslaksen med hensyn til rettens varighet, ikke var oppfylt.
Lydia Aslaksen påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken ble nektet fremmet av kjæremålsutvalget etter tvistemålsloven §373 tredje ledd nr 4.
Lydia Aslaksen har dessuten erklært særskilt kjæremål over lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse i henhold til tvistemålsloven §181 annet ledd. Det hevdes at det er i strid med loven å pålegge henne saksomkostninger også for herredsretten i medhold av tvistemålsloven §172 første ledd, da det etter lagmannsrettens premisser ikke kunne vært avsagt dom i samsvar med punkt 1 i lagmannsrettens domsslutning på det tidspunkt herredsrettens dom ble avsagt.
Lydia Aslaksen har nedlagt slike påstand:
"1. Agder lagmannsretts dom av 23.5.95 oppheves hva gjelder slutningens punkt 2.
2. Lydia Aslaksen tilkjennes saksomkostninger."
Halvor Bråten har i tilsvar gjort gjeldende at lagmannsrettens begrunnelse for domsresultatet er uten betydning for saksomkostningsspørsmålet. Han gjorde både for herredsretten og lagmannsretten gjeldende en rekke grunnlag til støtte for at Lydia Aslaksen ikke hadde bryggerett. Lagmannsretten valgte å avgjøre saken på ett av disse grunnlag, og behøvde da ikke ta standpunkt til de øvrige. Dette gjør ikke saksomkostningsavgjørelsen ulovlig all den stund Lydia Aslaksen tapte saken fullstendig og lagmannsretten ikke fant grunn til å anvende noen av unntaksreglene med hensyn til plikten til å betale saksomkostninger.
Halvor Bråten har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Lydia Aslaksen tilpliktes å erstatte Halvor Bråten hans saksomkostninger i kjæremålssaken."
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at kjæremålet må tas til følge.
Lagmannsretten har gitt en felles begrunnelse for avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet for herredsretten og lagmannsretten. Lagmannsretten uttaler således i premissene på dette punkt:
"Anken har ført frem, og saksomkostningsspørsmålet avgjøres i henhold til tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §172 første ledd. Lydia Aslaksen bør derfor erstatte Halvor Bråtens omkostninger både for herredsrett og lagmannsrett, idet det ikke finnes å foreligge noen omstendighet som kan betinge fritak etter §172 annet ledd."
Etter kjæremålsutvalgets mening kan saksomkostningsspørsmålet for herredsretten ikke avgjøres etter tvistemålsloven §172 første ledd i dette tilfellet. Dette begrunnes med at den kjærende part ikke ville tapt saken for herredsretten hvis det materielle rettsgrunnlag som lagmannsretten bygget på, var lagt til grunn også i herredretten. Det vises til opplysningen om at den tidligere innehaver av bryggeretten først døde etter at herredsrettens dom, men før lagmannsrettens dom ble avsagt. En slik endring i det faktiske saksforhold kan ikke uten videre legges til grunn for avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet for herredsretten.
Lagmannsrettens fastsettelse av saksomkostningene bygger på kjæremotpartens saksomkostningsoppgave for henholdsvis herredsretten og lagmannsretten. Lagmannsretten har imidlertid i domsslutningen tilkjent saksomkostninger med et samlet beløp. Utvalget finner derfor at saksomkostningsavgjørelsen må oppheves og hjemvises til lagmannsretten i sin helhet, selv om den nye behandling i realiteten vil være begrenset til saksomkostninger for herredsretten.
Saksomkostningsspørsmålet i kjæremålssaken bør utstå til den kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse, jf domsslutningens punkt 2, oppheves. Saken hjemvises for såvidt til ny behandling i lagmannsretten.
Spørsmålet om saksomkostninger i kjæremålssaken utstår til den kjennelse som avslutter saken.