HR-1995-75-A - Rt-1995-890
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-05-26 |
| Publisert: | HR-1995-00075-A - Rt-1995-890 (264-95) |
| Stikkord: | Trygdebedrageri, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00075 A, snr 64/1995 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Morten Bjone) mot A (Forsvarer: advokat Erling O Lyngtveit) |
| Forfatter: | Aarbakke, Backer, Gjølstad, Stang Lund, Sinding-Larsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §270, §52, §53, §54 |
Dommer Aarbakke: Drammen forhørsrett avsa 12 januar 1995 dom med slik doms slutning:
"1. A, født xx.xx.1950, dømmes for en overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr. 1, jfr. annet ledd til en straff av 21 -tjueen- dager fengsel.
2. A dømmes til innen 14 - fjorten dager - fra dommens forkynnelse å betale i erstatning kr 39557 - trettinitusenfemhundredeogfemtisyv- til Drammen trygdekontor."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen. Som jeg kommer tilbake til, må den beskrivelse av saksforholdet som forhørsretten har gitt i sin begrunnelse for straffutmålingen, korrigeres på to punkter.
Domfelte har påanket straffutmålingen med påstand om at straffen gjøres betinget, eventuelt endres til samfunnstjeneste.
Jeg er kommet til at anken bør tas til følge slik at straffen gjøres betinget.
Domfellelsen gjelder bedrageri av 39557 kroner overfor Arbeidsformidlingen. Domfelte, som er en 45 år gammel mann, unnlot å oppgi at han, samtidig med at han mottok arbeidsledighetstrygd, hadde lønnet arbeid. Overtredelsen skjedde over et tidsrom på 5 måneder i 1992, ikke 17 måneder i 1992-1993 som forhørsretten har lagt til grunn. Forhørsretten har også feilaktig bygget på at forholdet ble oppdaget av myndighetene, mens det korrekte er at domfelte selv ga opplysninger om forholdet 14 februar 1993 og fremla lønns- og trekkoppgave fra arbeidsgiveren for Arbeidsformidlingen.
De nevnte korreksjoner har betydning for vurderingen av domfeltes forhold. Når jeg er kommet til at straffen bør gjøres betinget, er grunnlaget dette:
Etter at domfelte hadde gitt opplysninger om sitt straffbare forhold, innga Arbeidsdirektoratet innen rimelig tid anmeldelse til politiet 10 juli 1993. Men først 12 desember 1994, dvs 17 måneder senere, ble det uttatt siktelse med tanke på dom i forhørsrett, uten at det er opplyst noen grunn til at dette ikke skjedde tidligere. Det straffbare forhold ligger nå 3 år tilbake i tid, og det er gått mer enn 2 år siden domfelte opplyste om bedrageriet til Arbeidsformidlingen. Som fremhevet i Høyesteretts dom av 10 mars 1995, HR-1995-00026, svekker et langt tidsrom mellom oppklaring og tiltale og pådømmelse den vekt som man ellers må legge på hensynet til den alminnelige lovlydighet i saker som dette.
Jeg stemmer for denne dom :
I forhørsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av straffen utsettes etter reglene i straffeloven §52 §53 §54 med en prøvetid på 2 - to - år.