HR-1995-76-A - Rt-1995-891
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-05-26 |
| Publisert: | HR-1995-00076-A - Rt-1995-891 (265-95) |
| Stikkord: | Sedelighetsforbrytelse, Straffutmåling, Sikring |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00076 A, snr 99/1995 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Inger Wiig) mot A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae) |
| Forfatter: | Backer, Gjølstad, Stang Lund, Aarbakke, Sinding-Larsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §212, §39 |
Moss byrett avsa 1 februar 1995 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1938, dømmes for overtredelse av straffeloven §212 annet ledd, 1. straffalternativ, straffeloven §212 annet ledd, 2. straffalternativ og straffeloven §212 første ledd nr. 3 til fengsel i 9 -ni måneder. Fra straffen går varetektsfradrag med 137 dager.
2. Påtalemyndigheten bemyndiges til å anvende slike sikringsmidler mot ham som beskrevet i straffeloven §39 nr. 1 bokstav a-f for et tidsrom av inntil 5 -fem- år."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens domsgrunner.
Domfelte har anket over straffutmålingen og sikringsbemyndigelsen.
Jeg er kommet til at anken bør tas til følge.
En gutt i 10-års alderen kom på eget initiativ om bord i domfeltes båt mens denne lå ved bryggen. Domfelte, som selv nettopp var kommet om bord, skiftet fra bukse til shorts og blottet herunder sin penis for gutten. Han ba om å få se guttens penis, og berørte den da gutten hadde tatt ned buksen.
Bakgrunnen for den strenge straffen og sikringsbemyndigelsen er at domfelte er dømt fire ganger tidligere for lignende forhold. Ved den ene av disse anledninger - i 1987 - ble han også dømt for utuktig omgang med tre piker fra 8 1/2 til ikke fullt 10 år gamle. Straffen ble den gang satt til fengsel i 1 år og det ble gitt sikringsbemyndigelse etter straffeloven §39 nr 1 bokstav a-e for et tidsrom av 5 år. Fristen til å anvende sikringsmidler løp ut 26 mai 1994. De to senere domfellelser gjelder begge overtredelser av straffeloven §212. De straffbare forhold fant sted bare noen måneder etter løslatelse til fri sikring. Overtredelsen denne saken gjelder, skjedde mindre enn to måneder etter løslatelse ved sikringstidens slutt.
Domfelte har vært underkastet rettspsykiatrisk observasjon, og de sakkyndige er kommet til at han lider av mangelfullt utviklede sjelsevner. Byretten bygger på dette og finner at det på grunn av slik tilstand er fare for at han vil begå nye straffbare handlinger. Jeg er enig i denne vurdering. Domfeltes gjentatte overtredelser av §212 viser klart at det foreligger en gjentagelsesfare, selv om overtredelsene etter dommen av 1987 ikke er av alvorligste slag.
Ved valg av reaksjon må hensynet til å motvirke nye overtredelser fra domfeltes side stå sentralt. Spørsmålet om sikring og lengden av fengselsstraffen må her ses i sammenheng. Dersom hensynet til å unngå gjentagelser varetas ved en sikringsbemyndigelse, er det ikke grunn til også å idømme en langvarig fengselsstraff.
Hvilken reaksjon som er mest formålstjenlig, er tvilsomt. Hvis sikring helt skal avholde domfelte fra nye straffbare handlinger, må han holdes sammenhengende i anstalt, noe som vil virke uforholdsmessig hensett til det forhold han nå er domfelt for, og forholdene i de to foregående dommer.
For Høyesterett er situasjonen at domfelte allerede har sittet 196 dager i varetekt, hvilket svarer til soning frem til prøveløslatelse av den straff byretten har fastsatt. Hensett til dette finner jeg at sikringsbemyndigelse ikke bør gis.
Selv om fengselsstraff idømmes som eneste reaksjon, finner jeg den straff byretten har fastsatt for streng og antar straffen bør settes til fengsel i seks måneder, som er utholdt ved varetektsfengsel.
Jeg stemmer for denne dom:
I byrettens dom gjøres disse endringer:
1. Straffen settes til fengsel i 6 - seks - måneder, som er utholdt ved varetektsfengsel.
2. Bemyndigelsen til å anvende sikringsmidler går ut.