HR-1995-76-B - Rt-1995-861
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-05-15 |
| Publisert: | HR-1995-00076-B - Rt-1995-861 (251-95) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Habilitet, Erstatningsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Frostating lagmannsrett LF-1992-00621 A - Høyesterett HR-1995-00076 B, nr 304/1993 |
| Parter: | Signe Jorunn Rødsjø (advokat Jo. Steinsvik - til prøve) mot UNI Storebrand Skadeforsikring AS (Advokat Andreas Arntzen) |
| Forfatter: | Gussgard, Schei, Halvorsen, Langvand, Aasland |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §108, Tvistemålsloven (1915) §384, §385, §386, Bilansvarslova (1961) §4 |
Dommer Gussgard: Anken gjelder spørsmål om en konstituert lagdommers habilitet i en sak om erstatningsutmåling for trafikkskade.
Signe Jorunn Rødsjø ble 13 mai 1985 skadet i en trafikkulykke. UNI Skadeforsikring AS - nå UNI Storebrand Skadeforsikring AS - erkjente ansvar for skaden etter bilansvarsloven §4, men det ble ikke oppnådd enighet om erstatningsutmålingen.
Rødsjø reiste sak. Orkdal herredsrett avsa dom 20 juli 1992 med slik domsslutning:
"1. Uni Skadeforsikring betaler i erstatning til Signe Jorunn Rødsjø:
a) kr 100000,- - etthundretusen 00/100 i menerstatning,
b) kr 50000,- - femtitusen 00/100 - for påførte utgifter,
c) kr 125000,- - etthundreogtjuefemtusen 00/100 - for framtidige utgifter,
d) kr 765000,- - sjuhundreogsekstifemtusen 00/100 - for tap i framtidig erverv, tilsammen kr 1040000,- - enmillionogførtitusen 00/100 -.
I erstatning fragår utbetalt forskudd med kr 100000,- - etthundretusen 00/100 -. Restbeløpet, kr 940000,- - nihundreogførtitusen 00/100 - forrentes med 18 - atten - prosent årlig rente fra dommens forkynnelse til betaling skjer.
2. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
3 . Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Forsikringsselskapet påanket dommen, og Rødsjø erklærte motanke. Frostating lagmannsrett avsa dom 24 juni 1993 med slik domsslutning:
"1. UNI Skadeforsikring AS betaler i erstatning til Signe Jorunn Rødsjø:
a. kr 55000,- - femtifemtusen - i m nerstatning.
b. kr 55000,- - femtifemtusen - for påførte utgifter.
c. kr 106250,- - etthundreogsekstusentohundreogfemti - for fremtidige utgifter.
d. kr 393750.- - trehundreognittitretusensyvhundreogfemti - for tap i fremtidig erverv,
Tilsammen kr 610000,- - sekshundreogtitusen -.
I erstatningen fragår utbetalt forskudd med kr 100000,- - kroner etthundretusen. Restbeløpet, kr 510000,- - kroner femhundreogtitusen - forrentes med 18 - atten - prosent årlig rente fra dommens forkynnelse til betaling skjer.
2. I saksomkostninger i anledning motanken for lagmannsretten betaler Signe Jorunn Rødsjø til UNI Skadeforsikring AS kr 32731,- - kroner trettitotusensyvhundreogtrettien 00/100.
Saksomkostninger i anledning hovedanken og for herredsretten tilkjennes ikke.
3. Oppfyllelsesfristen for det som er nevnt i punkt 1 og 2 er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse."
Signe Jorunn Rødsjø påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjaldt bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. I ankeerklæringen anførte hun at det kunne reises tvil om habiliteten til en av dommerne, konstituert lagdommer Willy Nesset, på grunn av hans tilknytning til forsikringsbransjen, et forhold hun ikke hadde vært klar over under ankeforhandlingen. Av prosessøkonomiske grunner ville hun ikke anke over saksbehandlingen. I et senere prosesskrift hevdet hun imidlertid under henvisning til nye opplysninger at Nesset måtte anses inhabil etter domstolloven §108, og hun anket over saksbehandlingen på dette grunnlag.
Høyesteretts kjæremålsutvalg henviste saksbehandlingsanken til Høyesterett. For øvrig ble anken nektet fremmet.
Til bruk for Høyesterett er det holdt bevisopptak til avhør av Willy Nesset, nå direktør/advokat i Gjensidige Norsk Skadeforsikring, og av Svein Åge Heiberg, sousjef i UNI Storebrand Skadeforsikring AS.
Det fremgår av Nessets vitneforklaring at han, da han ble konstituert som lagdommer i 1993, hadde vært tilknyttet forsikringsbransjen i hele sin yrkeskarriere som jurist, med unntak for en dommerfullmektigperiode og en tidligere 6 måneders konstitusjon som lagdommer. Han startet som advokatfullmektig og deretter advokat i Gjensidige Norsk Skadeforsikring (Gjensidige), ble senere advokat og sjefskonsulent i næringslivsavdelingen i selskapet, deretter advokat og direksjonssekretær i Forende-Gruppen. Etter konstitusjon som lagdommer i 1988, gikk han over i stilling som konsernadvokat i Forende-Gruppen i 1989. Da Gjensidige overtok Forende Forsikring i 1992, var det noe usikkert hva som ble igjen av virksomheten i Trondheim, og han søkte og fikk stilling som konstituert lagdommer i 8 måneder. Han søkte da permisjon fra den stillingen han hadde. Resultatet ble at han etter konstitusjonsperioden skulle tiltre stilling som advokat i Elcon Finans AS, et datterselskap av Gjensidige. Han arbeidet i dette selskapet noen måneder, men aksepterte så et tilbud om å overta som leder av personskadeavdelingen i Gjensidige, en stilling han fortsatt innehar.
Nesset har arbeidet med ulike sakstyper, også en del med personskadesaker. Han har prosedert slike saker for domstolene og blant annet drevet juridisk rådgivning i denne type saker.
Signe Jorunn Rødsjø har i hovedsak anført:
Avgjørende for om det foreligger inhabilitet etter domstolloven §108, er om det objektivt sett foreligger forhold som må anses egnet til å svekke tilliten til dommerens uhildethet. Vurderingen skal bygge på hvordan folk flest vil oppfatte forholdet. Hun har vist til en del rettsavgjørelser, blant annet kjennelse inntatt i Rt-1993-1160.
Nessets sterke bransjetilknytning er etter den ankende parts mening tilstrekkelig til at han må anses inhabil. Det må i denne forbindelse også ha betydning at han bare var konstituert i stillingen. Ved bedømmelsen av habilitetsspørsmålet må det ses hen til den generelle tilknytning det må sies å være mellom forsikringsselskapene her i landet. Det er pekt på at selskapene samarbeider om ulike spørsmål, blant annet gjennom Norges Forsikringsforbund og fellesorganet Personskadeutvalget. Det må legges til grunn at sentrale personer innen personskadebransjen kjenner hverandre. Forsikringsselskapene har sammenfallende interesser når det gjelder utfallet av skadeoppgjør, og "folk flest" vurderer det slik at selskapene søker å minimalisere erstatningsytelsene.
Dersom den ankende part hadde vært klar over dommerens tilknytning til forsikringsbransjen, ville hun satt frem krav om at han skulle vike sete.
Signe Jorunn Rødsjø har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens dom med hovedforhandling oppheves og saken hjemvises til ny behandling ved lagmannsretten.
2. UNI Storebrand Skadeforsikring AS erstatter Signe Jorunn Rødsjø sakens omkostninger for lagmannsrett og Høyesterett."
UNI Storebrand Skadeforsikring AS har bestridt at det foreligger slike særegne omstendigheter i saken som kan gi grunnlag for inhabilitetsinnsigelsen.
Det må foretas en nøktern vurdering av forhold som påberopes som grunnlag for en inhabilitetsinnsigelse. Hva "folk flest" måtte mene, er et altfor upresist kriterium til å kunne være retningsgivende for slike spørsmål.
Selskapet anfører at Nessets bakgrunn i forsikringsbransjen ikke i seg selv kan medføre inhabilitet. Det bestrides ikke at forsikringsselskapene samarbeider om ulike spørsmål, men det eksisterer ingen felles strategi når det gjelder erstatningsutmåling og erstatningsnivå.
UNI Storebrand Skadeforsikring AS har nedlagt slik påstand:
"1. Anken forkastes.
2 . UNI Storebrand Skadeforsikring AS tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett."
Jeg er under noen tvil kommet til at anken må tas til følge.
Etter domstolloven §108 kan ingen være dommer når det foreligger særegne omstendigheter som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet. I tvilstilfelle skal det tillegges betydning at en part har krevet at dommeren skal vike sete. I rettspraksis er det slått fast at vurderingstemaet ikke er om nettopp den dommer det gjelder, vil la seg påvirke av omstendighetene, men om disse generelt - objektivt sett - er egnet til å svekke tilliten til at saken blir behandlet av en uhildet dommer. Det skal foretas en konkret vurdering, der det må legges atskillig vekt på hvordan forholdet antas å ville bli vurdert av det rettssøkende publikum.
Jeg legger til grunn at Rødsjø - slik hun har anført - ville ha fremsatt inhabilitetsinnsigelse mot Nesset dersom hun hadde vært kjent med de forhold hun nå har påberopt. Habilitetsspørsmålet må vurderes slik det - under denne forutsetning - ville fremstått for lagmannsretten under ankeforhandlingen.
En person som utnevnes til dommer, vil som oftest ha en yrkesmessig bakgrunn knyttet til den juridiske profesjon. Vedkommende kan for eksempel ha utøvet virksomhet som advokat, ha vært ansatt i forvaltningen, i påtalemyndigheten, i bank- eller forsikringsvirksomhet eller hatt tilknytning til universitet. Verken den spesialkompetanse en dommer måtte besitte ut fra tidligere yrkeserfaring eller hans tidligere tilknytning til et spesielt arbeidsfelt, kan i seg selv medføre at dommeren må anses inhabil til å behandle en sak som angår det feltet han tidligere har arbeidet på. En dommers yrkesmessige bakgrunn, for eksempel i forsikringsbransjen, kan derfor ikke isolert sett anses som en spesiell omstendighet som medfører inhabilitet i en sak som den foreliggende.
Nesset var imidlertid ikke utnevnt som lagdommer, bare konstituert i stillingen for en periode på 8 måneder. Konstituerte dommere vil ofte ha permisjon fra sin tidligere stilling og har dermed ikke gjennomført et fullstendig brudd med sitt tidligere arbeidsforhold, slik situasjonen vil være for en utnevnt embetsdommer. En slik ikke endelig avsluttet tilknytning til den tidligere arbeidsgiver vil, i saker hvor arbeidsgiverens eller bransjens interesser er berørt, komme inn som et moment ved vurderingen av dommerens uavhengighet og vil kunne skape usikkerhet hos publikum om hans uhildethet. Dette bør det tas hensyn til ved avgjørelsen av hvilke saker en konstituert dommer bør behandle. Det er meget viktig å legge forholdene til rette for at konstituerte dommere kan fremtre med samme uavhengighet som embetsdommere.
Tvisten i saken mellom Rødsjø og UNI Storebrand Skadeforsikring AS gjaldt erstatningsutmåling etter en trafikkskade. Før konstitusjonen var Nesset som nevnt konsernadvokat i Forenede-Gruppen, og han hadde en sterk og langvarig tilknytning til forsikringsbransjen, blant annet med personskadeoppgjør som arbeidsfelt. Selv om han som konsernadvokat bare i begrenset utstrekning behandlet personskadesaker, er det opplyst at han også i denne perioden prosederte noen slike saker for domstolene, og jeg legger til grunn at denne type tvister lå under hans ansvarsområde.
Dersom situasjonen hadde vært at Nesset etter konstitusjonen skulle fortsette som konsernadvokat, ville det etter min vurdering ha vært nokså klart at han som følge av sin tilknytning til forsikringsbransjen skulle ha veket sete i saken. For utenverdenen ville han ikke fremtre som tilstrekkelig uavhengig når han i den stillingen han forutsetningsvis hadde permisjon fra, hadde ansvar for å behandle tilsvarende saker overensstemmende med arbeidsgiverens interesser. Formålet med habilitetsreglene er ikke bare å sørge for at avgjørelser tas av en uhildet dommer, men også at det utad fremstår slik.
Nesset skulle imidlertid ikke tilbake til stillingen som konsernadvokat. Etter konstitusjonen skulle han tiltre en stilling i Elcon Finans AS, et finansieringsselskap innen Gjensidige-Gruppen. Spørsmålet er om denne omstendighet gjør at habilitetsspørsmålet bør vurderes annerledes enn om han skulle tilbake til sin tidligere stilling. Jeg har vært i atskillig tvil om dette, men er - på bakgrunn av at saken skal vurderes ut fra at inhabilitetsinnsigelse er fremsatt - kommet til at Nesset bør anses å ha vært inhabil.
I min vurdering legger jeg vekt på hans bakgrunn i forsikringsbransjen, blant annet med tvister om personskadeserstatning som del av det arbeidsfeltet han arbeidet på da han tiltrådte som lagdommer. Selv om han sto overfor et skifte av stilling til et selskap som ikke drev forsikringsvirksomhet, ser jeg det slik at det ikke er skjedd noe definitivt brudd med hans tidligere arbeidsoppgaver innenfor GjensidigeGruppen. Han ville kunne ha kjennskap til verserende tvister i avdelingen og problemstillinger en der var opptatt av. Det bør tillegges vekt at skifte av stilling innen et konsern eller gruppe er vanlig, slik Nessets karriere viser, og dette kan sies å svekke betydningen av overgang til en annen stilling innen et konsern. En stilling kan være springbrett til en annen. Slike forhold kan medføre at utenverdenen ikke vil se det som noe avgjørende moment ved habilitetsvurderingen at den konstituerte skal over i en stilling innen konsernet som ikke innebærer noen befatning med lignende forhold som det saken for domstolen gjelder. I ettertid har det for øvrig vist seg at Nesset etter få måneder i Elcon Finans AS, igjen fikk ansvar for personskadeoppgjør.
Jeg finner grunn til å understreke at inhabilitetsvurderingene i denne saken gjelder en konstituert dommer. Som allerede nevnt vil bedømmelsen bli en annen for fast utnevnte embetsdommere. Jeg finner også grunn til å tilføye at fagkyndige meddommere står i en annen stilling. For disse kan bransjetilknytning ofte nærmest være en forutsetning for fagkyndigheten, i andre tilfelle kan det være vanskelig å unngå. Jeg går ikke nærmere inn på dette.
Lagmannsrettens dom med hovedforhandling må etter dette oppheves og saken hjemvises til lagmannsretten til ny behandling, jf tvistemålsloven §384 annet ledd nr 1 og §385, jf §386 annet ledd.
Den ankende part har krevet seg tilkjent saksomkostninger både for lagmannsretten og for Høyesterett. Ankemotparten har ikke gjort gjeldende innsigelser mot dette. Påstanden tas til følge. Saksomkostninger for Høyesterett tilkjennes med samlet kr 66.875, herav kr 26.875 for utgifter. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes med samlet kr 91.629, herav kr 31.629 for utgifter.
Jeg stemmer for denne kjennelse :
1. Lagmannsrettens dom med hovedforhandling oppheves, og saken hjemvises til ny behandling ved lagmannsretten.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten og for Høyesterett betaler UNI Storebrand Skadeforsikring AS til Signe Jorunn Rødsjø 158.504 - etthundreogfemtiåttetusen- femhundreogfire - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts kjennelse.