HR-1995-773-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-03-30 |
| Publisert: | HR-1995-00773s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00773S , jnr 311/1995 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Hellesylt, Langvand, Coward |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §282, §388 |
I medhold av straffeprosessloven §282 første ledd avsa Hammerfest herredsrett 10 mars 1994 kjennelse med slik slutning:
"Begjæring fra A, født xx.xx.1948, om gjenopptagelse av sak 93-480 M, jfr straffeprosessloven §282 første ledd, 1. punktum, avslås."
A påkjærte kjennelsen til Hålogaland lagmannsrett som 6 september 1994 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han gjør gjeldende at han hadde gyldig forfall til hovedforhandlingen i herredsretten og at lagmannsretten har tatt feil når den har funnet at så ikke var tilfellet.
Det er ikke nedlagt påstand i kjæremålet.
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det er tale om et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset, jf straffeprosessloven §388. Utvalget kan bare prøve om det foreligger feil ved lagmannsrettens lovtolking eller saksbehandling. Det videre kjæremål retter seg mot den konkrete bevisvurdering under spørsmålet om hvorvidt den kjærende part hadde gyldig forfall under hovedforhandlingen i herredsretten. Dette kan utvalget ikke prøve i et videre kjæremål. Idet utvalget ikke kan se at den kjærende part for øvrig har fremsatt noen anførsler utvalget kan prøve, må kjæremålet bli å avvise.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet avvises.