HR-1995-79-B - Rt-1995-882
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-05-19 |
| Publisert: | HR-1995-00079-B - Rt-1995-882 (259-95) |
| Stikkord: | Sedelighetsforbrytelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hålogaland lagmannsrett LH-1994-00419 M og LH-1994-00420 M - Høyesterett HR-1995-00079 B, snr 3/1995 og snr 6/1995 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Åse Texmo) mot 1. A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae) 2. B (Forsvarer: advokat Arne Meltvedt) |
| Forfatter: | Backer, Sinding-Larsen, Hellesylt, Coward, Smith |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §193, §195, §196, §209, §212, §62, Straffeloven (1902), Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §434 |
Dommer Backer: Hålogaland lagmannsrett avsa 28 oktober 1994 dom med slik domsslutning:
I
"1. A, født xx.xx.1956, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ, overtredelse av straffeloven §196, straffeloven §212 annet ledd, straffeloven §209, samt for medvirkning til overtredelse av straffeloven §196 og §193, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 4 - fire - år og 6 - seks - måneder.
I straffen fragår 25 dager for utholdt varetektsarrest.
2. A dømmes til å betale erstatning til C med kr 100000 - kroneretthundretusen - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen, jfr. skadeserstatningsloven §3-3, jfr. §3-5.
II
1. B, født xx.xx.1955, dømmes for overtredelse av straffeloven §196 og for overtredelse av straffeloven §193, sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder.
I straffen fragår 2 - to - dager for utholdt varetektsarrest.
2. B og A dømmes i fellesskap til å betale erstatning til D med kr 60000 - kronersekstitusen - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen, jfr. skadeserstatningsloven §3-3 jfr §3-5."
Saksforholdet og de domfeltes personlige forhold fremgår av lagmannsrettens dom.
Begge de domfelte har anket over straffutmålingen, som de mener er for streng.
Jeg er kommet til at anken må forkastes for A, mens straffen settes noe ned for B.
De domfelte var samboere i det tidsrom som her er av betydning.
A er dømt for jevnlig å ha hatt vaginale og orale samleier med Bs datter over et tidsrom på mer enn to år, mens denne var i alderen 12 år og 3 måneder til 14 år og 6 måneder. Han er videre dømt for i de tre år forut for dette, fra fornærmede var vel 9 år, ved en rekke anledninger å ha befølt henne i skrittet og på brystene. Disse handlinger skjedde uten at B hadde kjennskap til dem. Videre er A dømt for ved minst tre anledninger å ha medvirket til at B hadde utuktig omgang med en nabos datter, etter at de hadde drukket sammen med henne og hun var blitt full, slik at hun var ute av stand til å motsette seg handlingen. I størstedelen av den periode det her dreier seg om, var fornærmede dessuten under 16 år.
B er dømt for som hovedperson å ha forgått seg slik overfor naboens datter som nettopp nevnt.
A arbeidet som dykker i Nordsjøen inntil han ble utsatt for en dykkerulykke i 1988. Siden har han vært uføretrygdet. Overgrepene mot Bs datter startet kort før ulykken. Handlingene ble foretatt mens B var på arbeid eller på annen måte fraværende fra hjemmet. Det dreier seg om misbruk med en tidvis meget høy frekvens. Til dels ble gjenstander stukket opp i vagina. Fornærmede fikk penger for sine tjenester med beløp som varierte med hvilken form for seksuell omgang det dreiet seg om. De psykiske ettervirkningene for fornærmede har vært meget betydelige. Forholdet må karakteriseres som særdeles grovt. A stod i fars sted for fornærmede, som stolte på ham og var meget glad i ham.
Også forholdet til naboens datter må karakteriseres som grovt. Samboerne var sammen om misbruket av fornærmede, og tok fotografier av den seksuelle omgang.
Ved straffutmålingen for A finner jeg det naturlig å se hen til avgjørelsene i Rt-1991-1537 lnr 135B, Rt-1993-1157 lnr 123 og Høyesteretts avgjørelse av 11 mars 1994 i lnr 28. Disse tilfellene gjelder riktignok utuktig omgang med domfeltes biologiske datter, men i det foreliggende tilfelle kommer medvirkningen til Bs omgang med naboens datter i tillegg. Ut fra dette kan jeg ikke se at det er grunn til å sette ned straffen for A.
For B synes straffen noe streng, selv om den utvilsomt bør være betydelig strengere enn for normal seksuell omgang med en person under 16 år. Det siste følger av det som jeg nettopp har sagt om forholdets alvorlige karakter, og at det dreier seg om overtredelse av to bestemmelser i sedelighetskapitlet i straffeloven. Noen direkte sammenlignbar rettspraksis har jeg ikke kunnet finne. Det straffbare forhold ble avsluttet i 1988, men jeg kan ikke se at den tid som er gått, kan spille noen vesentlig rolle for straffutmålingen. Ut fra en helhetsvurdering settes straffen til fengsel i 1 år og 2 måneder.
B har i ankeerklæringen også angrepet avgjørelsen av det borgerlige rettskrav, men dette er det ikke grunnlag for å gjøre noe med, jf straffeprosessloven §434 annet ledd.
Jeg stemmer for denne dom:
1. I lagmannsrettens dom gjøres for B den endring at straffen settes til fengsel i 1 - ett - år og 2 - to - måneder med fradrag av 2 - to - dager for varetektsfengsel.
2. Anken forkastes for A.