HR-1995-83-A - Rt-1995-962
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-06-09 |
| Publisert: | HR-1995-00083-A - Rt-1995-962 (296-95) |
| Stikkord: | Drap, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00083A, snr 85/1995 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (statsadvokat Kjetil Omholt) mot A (advokat Ole Jakob Bae) |
| Forfatter: | Langvand, Stang Lund, Coward, Hellesylt, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §233, §56, §229, §232 |
Agder lagmannsrett avsa 26 januar 1995 dom med slik doms slutning:
"1. A, født xx.xx.1966, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §233 første ledd til en straff av fengsel i 6 - seks - år. I straffen fragår 191 - etthundreognittien - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. A frifinnes for en forbrytelse mot straffeloven §229 1. straffalternativ jfr. §232."
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til lagmannsrettens dom.
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har etter ordre fra riksadvokaten anket til skjerpelse av straffen. Forsvareren for Høyesterett har prinsipalt påstått straffen nedsatt, subsi diært at anken bør forkastes.
Jeg finner at påtalemyndighetens anke må tas til følge.
Domfelte er en 28 år gammel palestiner fra Libanon som kom til Norge i desember 1989 og fikk oppholdstillatelse på humanitært grunnlag i 1990. Han er funnet skyldig i forsettlig drap ved knivstikk.
Bakgrunnen for det hendelsesforløp som ledet frem til drapshandlingen var at domfelte i tiden desember 1993 til januar/februar 1994 hadde hatt et kortvarig forhold til søster av fornærmede. Domfelte hadde ved en anledning tatt ett eller muligens to-tre bilder av fornærmedes søster i halvnaken tilstand. Etter at det ble slutt mellom dem ville hun ha bildene tilbake eller iallfall få domfelte til å ødelegge dem. Domfelte hevder at han ødela bildene.
I juli 1994 kom fornærmede, hans søster og søsterens nye samboer, B, i snakk om domfelte og de bildene søsteren ville ha tilbake. Det ble til at fornærmede og B oppsøkte domfelte og trengte seg inn i hans leilighet. De oppførte seg provoserende og til dels noe truende, særlig B. Til tross for at domfelte fant frem mange bilder, gjennomsøkte fornærmede og B leiligheten for å finne andre. Mens dette pågikk oppsto det knuffing og dytting. B forsøkte ved en anledning også å holde domfelte fast for å hindre ham i å forlate leiligheten. Lagmannsretten har lagt til grunn at det ikke forekom noen alvorlig voldsutøvelse fra fornærmede og Bs side, men at domfelte allikevel ble redd. Om selve drapshandlingen og det som skjedde umiddelbart før sier lagmannsretten:
"Det endte med at tiltalte tok en brødkniv som lå på kjøkkenbenken for å skremme og få de to til å gå, eller selv komme seg ut. Nøyaktig hva som videre skjedde finner retten det vanskelig å si noe sikkert om. Det endte imidlertid med at C ble stukket i brystet. Stikket gikk inn i overgangen mellom buken og brystet, og stikkvinkelen gikk 45 grader oppover og noe mot Cs venstre side, slik at kniven, etter å ha gått gjennom bruskdelen av venstre 9. ribben, gikk inn i hjerteposen, høyre hjertekammer og høyre forkammer. Stikket var ca 17 cm. dypt. Retten legger til grunn at tiltalte må ha brukt en del kraft da han stakk. C døde kort tid etter."
Det har fra forsvarerens side vært vist til at drapet, selv om det var forsettlig, fant sted etter at domfelte i mer enn en time hadde vært trakassert av B og fornærmede og anført at den subjektive skyld må anses for å ligge i den nedre del av sannsynlighetsforsettet. Selv om handlingen var forsettlig, var den impulspreget og foranlediget av den krisesituasjon inntrengerne hadde skapt. På denne bakgrunn har forsvareren gjort gjeldende at straffen i medhold av straffeloven §56 nr 1 bokstav b, på grunn av berettiget harme bør settes ned til under det lavmål på 6 år som gjelder for forsettlig drap.
Jeg kan ikke være enig i det. Det dreier seg her om et så alvorlig forhold at det tvert i mot må idømmes en straff som ligger høyere enn minimumsstraffen etter straffeloven §233 første ledd. Jeg er under hensyn til fornærmedes og Bs inntrenging i domfeltes leilighet og deres opptreden for øvrig blitt stående ved at straffen settes til fengsel i 7 år.
Det er opplyst at domfelte er gått over på soning av dommen.
Jeg stemmer for denne
dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 7 - sju - år.