HR-1995-83-K - Rt-1995-388
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-02-02 |
| Publisert: | HR-1995-00083-K - Rt-1995-388 (94-95) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Rettens veiledningsplikt, Tingsrett, Sameie |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00083 K, jnr 4/1995. |
| Parter: | Line Langballe mot Jørgen Langballe. Hjelpeintervenient: Eva Schjødt. |
| Forfatter: | Bugge, Halvorsen, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §86, Sameigelova (1965) §15, §144, §404, §1, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) |
Saken gjelder videre kjæremål angående begjæring om oppløsning av felles eksklusiv bruks- og disposisjonsrett til hytte mv, jf sameieloven §15.
Søsknene Line og Jørgen Langballe eier sammen med sin mor Eva Schjødt gnr 82 bnr 102 på Lyngør. Det ble inngått en sameieavtale mellom Eva Schjødt på den ene siden og Line og Jørgen Langballe på den andre siden da de to sistnevnte kjøpte seg inn i morens eiendom i 1982. Av avtalen fremgår det at Eva Schjødt overdrar en ideell halvpart av eiendommen til Line og Jørgen Langballe for 250.000 kroner. I skjøtet heter det at en ideell fjerdepart av eiendommen overdras til hver av dem. Bruken av eiendommen er i sameieavtalen fordelt slik at Line og Jørgen Langballe sammen har eksklusiv bruks og disposisjonsrett til eiendommens hovedhus med tilhørende tomt, mens moren har eksklusiv bruks og disposisjonsrett til den resterende del av eiendommen.
Line Langballe begjærte overfor Holt namsrett oppløsning av sameiet mellom henne og Jørgen Langballe i eksklusiv bruks og disposisjonsrett til hytte i henhold til sameieloven §15, jf tvangsfullbyrdelsesloven kap 11.
Holt namsrett avsa 20 juli 1994 kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæringen nektes fremmet.
2. Saksomkostninger idømmes ikke."
Line Langballe anket kjennelsen inn for Agder lagmannsrett som 11 november 1994 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. Line Langballe betaler innen to uker til Jørgen Langballe 1.500, ettusenfemhundre kroner i saksomkostninger for lagmannsretten."
Det nærmere saksforhold fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Line Langballe har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder saksbehandlingen og forståelsen av lovforskrift, jf tvistemålsloven §404 nr 2 og 3.
Det anføres at det er feil når lagmannsretten har lagt til grunn at den kjærende parts begjæring om oppløsning er begrenset til å gjelde den felles eksklusive bruks og disposisjonsrett som er knyttet til hyttesameiet, og ikke til hyttesameiet som sådant. Hyttesameiet består av en ideell andel av tomten til gnr 82 bnr 102 med dertil hørende eksklusiv bruks og disposisjonsrett til hytte og tomt. Den kjærende part kan i ettertid se at formule ringen i den nedlagte påstand kan være uheldig. Lagmannsretten har begått en saksbehandlingsfeil ved ikke å la den kjærende part korrigere sin påstand, jf tvistemålsloven §86, slik at den nedlagte påstand stemmer med kjærende parts anførsler dersom dette har vært avgjørende for resultatet. Det anføres videre at det er en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke har tatt inn i rettsboken anførsler og innsigelser fra den kjærende part av betydning for vurdering av om kjæremotpartens innsigelser mot oppløsning er klart grunnløse eller ikke, jf tvistemålsloven §144 nr 3. Det må også anses som en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten i sine premisser ikke har begrunnet sin avgjørelse om at innsigelsene mot oppløsningsbegjæringen ikke er klart grunnløse, jf tvistemålsloven §144 nr 4.
Lagmannsretten har nektet begjæringen fremmet idet det legges til grunn at en bruks og disposisjonsrett ikke kan oppløses med hjemmel i sameieloven §15, jf §1. Den kjærende part anfører at dette ikke kan være en riktig fortolkning av sameieloven anvendelsesområde. Forholdet mellom Line og Jørgen Langballe dekkes fullt ut av sameieloven §1 eller analogi fra denne idet "retten deira er rekna i partar etter delings eller høvetal" både hva gjelder den ideelle eiendomsrett og de eksklusive bruksog disposisjonsretter dem imellom. Den kjærende part hevder at den fremsatte begjæring om oppløsning må vurderes på samme måte som om hyttesameiet formelt var fradelt tomtesameiet og fått eget gårds og bruksnummer.
Begjæringen er av lagmannsretten videre nektet fremmet også under henvisning til at innsigelsen mot oppløsning ikke klart er grunnløs, jf sameieloven §15 tredje ledd. Den kjærende part anfører at lagmannsretten tar feil når den finner at innsigelsene ikke er grunnløse. Retten begrunner ikke sitt standpunkt, men det synes for den kjærende part som om retten har lagt til grunn en eller flere av kjæremotpartens anførsler. Ved vurderingen av om innvendinger mot tvangssalg klart er grunnløse, må det almin nelige utgangspunkt være at partene må ha muligheter til å komme ut av forholdet. Det må være feil forståelse av loven når lagmannsretten ikke tar utgangspunkt i den foreliggende avtale og de øvrige dokumenter i saken, men bygger på udokumenterte anførsler fra kjæremotparten.
Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
"1. Prinsipalt:
Line Langballes begjæring om oppløsning av sameiet mellom Line og Jørgen Langballe i Tvedestrand kommune tas til følge.
Subsidiært:
Agder lagmannsretts kjennelse av den 11. november 1994 i kjæremålssak nr. 9400633 K oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. Line Langballe tilkjennes saksomkostninger."
Jørgen Langballe har tatt til motmæle. Kjæremotparten anfører at lagmannsrettens kjennelse er korrekt. Retten har riktig lagt vekt på skjøtet av 18 november 1982 som viser at partene hver har kjøpt en ideell andel av et sameie sammen med partenes mor. Skal sameiet oppløses, må det innbefatte også morens sameieandel.
Kjæremotparten har lagt ned slik påstand:
"Agder lagmannsretts kjennelse stadfestes."
Eva Schjødt har erklært hjelpeintervensjon til fordel for Jørgen Langballe for alle retter.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalgets kompetanse i det videre kjæremål er begrenset som bestemt i tvistemålsloven §404. Kjæremålet er angitt å rette seg mot lagmannsrettens saksbehandling og dens forståelse av sameieloven §15 jf §1.
For lagmannsretten, på samme måte som for namsretten, nedla Line Langballe slik påstand (pkt 1):
"Sameiet i eksklusiv bruks og disposisjonsrett i hytte og tomt på gnr 82 bnr 102 i Tvedestrand kommune mellom Jørgen Langballe og Line Langballe oppløses etter reglene i sameieloven §15."
Lagmannsretten uttaler for sin del følgende om det som den har ansett som gjenstand for Line Langballes begjæring:
"Det sameiet som Line Langballe har begjært oppløst, er ikke sameiet av gnr 82 bnr 102. Begjæringen gjelder derimot den felles bruksretten for henne og kjæremot parten, og som i avtalen er betegnet som Line og Jørgen Langballes eksklusive bruks og disposisjonsrett til hovedhus og tomt."
Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsretten har forsømt seg ved ikke å sørge for at Line Langballe presiserte påstanden slik at den direkte gjaldt partenes sameie i en del av hytte og tomt, slik det anføres i kjæremålet under henvisning til tvistemålslovens §86 annet ledd. Etter utvalgets oppfatning hadde lagmannsretten ikke foranledning til dette. Lagmannsretten har under enhver omstendighet med rette fastslått at begjæringen om oppløsning ikke retter seg mot sameiet i gnr 82 bnr 102.
Det er her ikke begått noen saksbehandlingsfeil ved lagmanns retten.
Line Langballe har i kjæremålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg pekt på at "hyttesameiet" mellom henne og Jørgen Langballe ikke kan deles fysisk, men må oppløses etter sameieloven §15 tredje ledd.
Etter den nevnte bestemmelse kan tvangssalg ikke gjennomføres uten at det foreligger dom eller annet tvangsgrunnlag, når det reises innsigelse mot kravet og innsigelsen ikke "klårt er grunnlaus". Lagmannsretten har funnet at de innsigelser som er fremmet av Jørgen Langballe mot oppløsningskravet, ikke kan ansees som klart grunnløse. Denne vurdering fra lagmannsrettens side knytter seg ikke til lovtolkningen, men er uttrykk for konkret rettsanvendlese, som ikke kan overprøves i et videre kjæremål. Etter utvalgets syn er det heller ingen feil at lagmannsretten ikke har begrunnet sin vurdering nærmere.
Det er da ikke grunn til å gå nærmere inn på lagmannsrettens forståelse av sameieloven bestemmelser i relasjon til opp løsningskravet.
Kjæremålet fører således ikke frem. Saksomkostninger er ikke påstått fra motpartens side.Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.