HR-1995-84-B - Rt-1995-902
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-05-26 |
| Publisert: | HR-1995-00084-B - Rt-1995-902 (270-95) |
| Stikkord: | Promillekjøring, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00084 B, snr 101/1995 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Morten Bjone) mot A (Forsvarer: advokat Hans Stenberg-Nilsen) |
| Forfatter: | Schei, Coward, Gussgard, Langvand, Hellesylt |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, Straffeloven (1902) §52, §53, §54, §31, §33 |
Vesterålen forhørsrett avsa 13 mars 1995 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1960, dømmes for forsettlig overtredelse av vegtrafikkloven §33 første ledd, annet ledd bokstav c, jf tredje ledd, jf §22 første ledd til en straff i fengsel i 30 - tretti - dager som i medhold av straffeloven §52 §53 §54 gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, samt å betale en bot til det offentlige stor kr 8.000 - kroneråttetusen - subsidiært fengsel i 15 - femten - dager."
Jeg bemerker at det er en feil i domsslutningen. Det er der vist til vegtrafikkloven §33 første ledd, i stedet for §31 første ledd, som ville vært riktig.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av forhørsrettens dom.
Politimesteren i Senja har anket over straffutmålingen. Han gjør gjeldende at fengselsstraffen må være ubetinget.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
Domfelte er dømt for et meget graverende tilfelle av promillekjøring. I påvirket tilstand kjørte hun en distanse på ca 4 mil, og avsluttet kjøringen inne i X der hun ble pågrepet. Hun konsumerte mer alkohol under en stopp underveis, og under siste halvdelen av kjøreturen var hennes promille på mer enn 2,25.
Domfelte har lenge hatt og har fremdeles psykiske problemer. Det må legges til grunn at promillekjøringen hadde sin bakgrunn i psykisk ubalanse som følge av påkjenninger etter et besøk hos hennes tidligere samboer.
Det er opplyst at domfelte skal ha hatt selvmordstanker. Ved ett tilfelle har hun tatt en stor mengde tabletter. Dette hadde - etter hennes egen politiforklaring - som resultat at hun sov eller var bevisstløs i ca to døgn. I en legeerklæring, datert 15 februar 1995, angir den lege hun har gått til etter at hun ble tatt for promillekjøringen, engstelse for hva som kan komme til å hende dersom hun får vite at hun må sone en fengselsdom. Det er for øvrig sagt i den samme legeerklæringen at hun i september 1994 var inne i en alvorlig depresjon, men at det hadde gått noe bedre med henne i den senere tid.
Promillekjøring vil nok i ikke få tilfeller ha en sammenheng med psykiske problemer eller lidelser. I enkelte tilfeller kan disse være så alvorlige at de vil være til hinder for soning av ubetinget fengselsstraff. Det regulære må være at hvor promillekjøringen etter sin karakter kvalifiserer til ubetinget fengselsstraff, men hvor det er spørsmål om psykiske forhold utelukker soning, vil dette måtte avgjøres av fengselsmyndighetene på fullbyr- delsesstadiet. Men unntak kan tenkes. Blant annet i tilfeller hvor det er klart at domfelte vil være varig soningsudyktig, har det vært gitt betinget fengsel. Det har da ikke vært noen grunn til å utsette denne vurderingen til senere avgjørelse. Det har også vært gitt betinget fengsel i enkelte tilfeller hvor en dom på ubetinget fengsel i seg selv, uavhengig av om dommen kommer til soning, vil kunne utgjøre en så stor belastning for domfelte at det ikke er rimelig å utsette ham eller henne for den.
I nærværende sak er det, slik saken er opplyst, ikke grunnlag for å konkludere med at domfelte er varig soningsudyktig. Spørsmålet om soningsdyktighet bør på vanlig måte vurderes på fullbyrdelsesstadiet. Det er etter min mening heller ikke grunnlag for å slutte at en dom på ubetinget fengsel - uavhengig av om dommen faktisk kommer til soning - vil representere en så ekstraordinær belastning at straffen av den grunn bør gjøres betinget. At dommen vil føles meget tung og medføre en følbar psykisk belastning, er sannsynlig, men det kan ikke være tilstrekkelig. Jeg tilføyer at i helhetsvurderingen må det vektlegges at vi står overfor et alvorlig tilfelle av promillekjøring.
Etter dette må fengselsstraffen gjøres ubetinget. Jeg finner ikke grunn til å endre straffens lengde. Heller ikke er det grunn til å endre størrelsen av boten.
Som nevnt er det en feil i forhørsrettens domsslutning, og jeg utformer derfor ny domskonklusjon.
Jeg stemmer for denne dom:
A, født xx.xx.1960, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 annet ledd jf §22 første ledd til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager samt en ubetinget bot på 8000 - åttetusen - kroner, subsidiært fengsel i 15 - femten - dager.