HR-1995-86-K - Rt-1995-394
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1992-02-03 |
| Publisert: | HR-1995-00086-K - Rt-1995-394 (96-95) |
| Stikkord: | Husleierett, Tvangsfullbyrdelse, Tvangsfravikelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating Lagmannsrett LE-1994-02452 K - Høyesterett HR-1995-00086 K, jnr 435/1994 |
| Parter: | Hroar A Hansen (advokat Leif Ericsson) mot Christiania Bank og Kreditkasse (advokat Anders Daae) avsagt slik |
| Forfatter: | Bugge, Halvorsen, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §4-7, §5-16, Tvistemålsloven (1915) §179, §404, §13-2, §4-18 |
Saken gjelder klage over en tvangsfravikelsesforretning.
Namsmannen i Drammen avholdt den 26 januar 1994 fravikelsesforretning mot firmaet Debutec AS i Holmestrandveien 92 i Drammen etter begjæring fra Christiania Bank og Kreditkasse. Klage fra Debutec AS over fravikelsesforretningen ble ved Drammen namsretts kjennelse av 25 februar 1994 ikke tatt til følge. Kjennelsen ble ikke påkjært og fravikelse gjennomført 17 mars 1994.
Kreditkassen begjærte deretter tvangsfravikelse mot fremleietageren Søndag Søndag AS fra samme eiendom. Ved namsrettens kjennelse av 19 april 1994 ble Søndag Søndag AS tilpliktet å fravike eiendommen. Kjæremål mot kjennelsen fra Søndag Søndag AS ble forkastet av Eidsivating lagmannsrett ved kjennelse av 7 juli 1994. Videre kjæremål ble forkastet av Høyesteretts kjæremålsutvalg ved kjennelse av 25 august 1994.
Kreditkassen begjærte deretter fravikelsesforretning mot Søndag Søndag AS. Denne ble avholdt av namsmannen i Drammen 11 oktober 1994. I brev samme dag påklaget Hroar A Hansen fravikelsesforretningen til namsretten. Det ble gjort gjeldende at han hadde en personlig rett til leie av eiendommen uavhengig av Søndag Søndags leierett og at fravikelsesforretningen etter tvangsfullbyrdelsesloven §4-7 ikke kunne rettes mot ham i det han ikke var saksøkt.
Namsretten behandlet klagen under henvisning til tvangsfullbyrdelsesloven §5-16 og avsa den 12 oktober 1994 kjennelse med slik slutning:
"Namsmannens utkastelse av SøndagSøndag AS skal ikke omfatte utkastelse av Hroar Hansen og han gis igjen tilgang til lokalene."
Kjennelsen ble av Kreditkassen påkjært til Eidsivating lagmannsrett. Lagmannsretten avsa den 21 november 1994 kjennelse med slik slutning:
"1. Hroar A. Hansen fraviker eiendommen Holmestrandveien 92 i Drammen.
2. I saksomkostninger for namsretten og lagmannsretten betaler Hroar A. Hansen til Christiania Bank og Kreditkasse 3000 tretusen kroner innen 2 to uker fra forkynnelse av denne kjennelse."
I spørsmålet om Hroar A Hansens leierett fant lagmannsretten at grunnlaget for den besittelse han personlig kunne sies å ha av eiendommen var nærmest identisk med det grunnlag som Debutec AS og Søndag Søndag AS hadde. Det kunne ikke ses at han hadde en adkomst til eiendommen ut over dette.
Det nærmere saksforhold og partenes anførsler fremgår av namsretten og lagmannsrettens kjennelser.
Lagmannsrettens kjennelse er av Hroar A Hansen påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er særlig anført:
Det tvangsgrunnlag Kreditkassen hadde i den rettskraftige kjennelse mot Søndag Søndag AS hjemlet tvangsfravikelse bare i forhold til Søndag Søndag, ikke mot Hroar Hansen, jf tvangsfullbyrdelsesloven §4-7. Namsrettens kjennelse er derfor riktig.
For å kunne kreve fravikelse mot Hansen personlig etter tvangsfullbyrdelsesloven §13-2 tredje ledd bokstav e måtte banken sendt varsel etter lovens §4-18. Dersom dette ikke er gjort, skal en begjæring avvises.
Hansen var ikke part i saken mot Søndag Søndag AS. Han ble ikke part ved å benytte sin klagerett etter tvangsfullbyrdelsesloven §5-16, slik lagmannsretten synes å ha lagt til grunn. Det er uriktig rettsanvendelse når lagmannsretten har trukket den konsekvens at tvangsgrunnlaget mot Søndag Søndag kan gjøres gjeldende mot Hansen fordi han brukte sin klagerett.
Dersom Hansen hadde vært part i saken, og det hadde foreligget grunnlag for tvangsfravikelse mot ham personlig, måtte det være med hjemmel i tvangsfullbyrdelsesloven §13-2 tredje ledd bokstav e. Han har imidlertid hjemmel for sin besittelse av eiendommen i avtale av 20 mars 1992 mellom Kreditkassen på den ene side og Avishuset og Hroar A Hansen.
Det er lagt ned slik påstand:
"Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 21. november 1994 oppheves.
Hroar A Hansen tilkjennes saksomkostninger for lagmanns rett og Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Kreditkassen har i tilsvaret særlig anført:
Lagmannsrettens avgjørelse må forstås slik at retten har funnet at Hroar Hansen ikke har noe grunnlag for sin anførte personlige rett til å besitte eiendommen. Han har oppholdt seg der som daglig leder av Søndag Søndag AS. En utkastelse av selskapet må nødvendigvis omfatte de personer som er ansatt der.
Det er lagt ned slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse stadfestes.
2. Christiania Bank og Kreditkasse tilkjennes saksomkostninger for Kjæremålsutvalget med kr 1500,."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål, og at utvalgets kompetanse da er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf tvistemålsloven §404.
Utvalget finner å kunne legge til grunn at Hroar A Hansen ikke var part i fravikelsessaken mellom Kreditkassen og Søndag Søndag AS, slik at tvangsfullbyrdelsen ikke kunne rettes mot ham.
Etter tvangsfullbyrdelsesloven §5-16 kan namsmannens avgjørelser og handlemåte under tvangsfullbyrdelsen påklages til namsretten av "alle som rammes". Bestemmelsen hjemler en klagerett for tredjemann hvis rett påstås krenket under tvangsfullbyrdelsen. Hroar A Hansen må anses å ha benyttet seg av denne klageadgangen ved sin klage til namsretten av 11 oktober 1994 der han gjorde gjeldende å ha en avtale med Kreditkassen om leie av Holmestrandveien 92, slik at en utestengelse av Søndag Søndag AS fra eiendommen ville krenke hans leierett.
Lagmannsretten har i likhet med namsretten lagt til grunn at den kjærende part ikke har en slik personlig leierett og derfor heller ikke noen rettslig adkomst til lokalene. Utvalget kan ikke se at det for så vidt foreligger saksbehandlingsfeil eller lovtolkingsfeil ved lagmannsrettens avgjørelse. Den konkrete vurdering av spørsmålet om den kjærende part har en slik leierett kan utvalget ikke prøve ved videre kjæremål.
Ifølge slutningen i lagmannsrettens kjennelse er den kjærende part tilpliktet å fravike eiendommen. Utvalget bemerker at siden spørsmålet om en slik leierett for den kjærende part i klagesaken bare antas avgjort prejudisielt, og han ikke er part i fravikelsessaken mot Søndag Søndag AS, kan slutningen ikke gis denne form, men må gå ut på at klagen over namsmannens fravikelsesforretning ikke tas til følge. Det vises til Falkanger mfl: Tvangsfullbyrdelsesloven med kommentarer side 240 (note 11 til §5-16)
Lagmannsrettens kjennelse blir derfor å oppheve.
Spørsmålet om saksomkostninger bør utstå til den kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling ved lagmannsretten.
Spørsmålet om saksomkostninger utstår til avgjørelse i den kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179, første ledd 3. punktum.