HR-1995-87-A - Rt-1995-1003


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1995-06-19
Publisert: HR-1995-00087-A - Rt-1995-1003 (304-95)
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1995-00087 A, snr 76/1995
Parter: Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Vidar Stensland) mot A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae)
Forfatter: Aarbakke, Backer, Skåre, Bugge, Smith
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §270, §286, §288, Merverdiavgiftsloven (1969) §72, Ligningsloven (1980) §12-1, §271, §62, Merverdiavgiftsloven (1969), Regnskapsloven (1977) §1, §4, §5, §9, Ligningsloven (1980)


Trondenes herredsrett med fagkyndige meddommere avsa 25 november 1994 dom med slik domsslutning:

"1. A, født xx.xx.1940, dømmes for overtredelse av merverdiavgiftsl. §72 nr. 1, ligningsl. §12-1 nr 1 og straffeloven §286, jfr. §288 første ledd, jfr. regnskapsl. §1, §4, første ledd, §5 første og annet ledd og §9 første og annet ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til å betale en bot, stor kr 25.000,- kroner tjuefemtusen -, subsidiært dersom boten ikke betales eller inndrives 15 dager fengsel.

2. A dømmes til å betale til det offentlige kr 5.000,- kroner femtusen - i saksomkostninger."

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.

Statsadvokatene i Troms og Finnmark har påanket dommen for så vidt angår lovanvendelsen, idet de gjør gjeldende at overtredelsen av merverdiavgiftsloven må straffes som for grovt bedrageri. Anken gjelder også straffutmålingen.

Domfelte har motanket og gjort gjeldende at det foreligger mangelfulle domsgrunner og feil i lovanvendelsen, idet det ikke var grunnlag for domfellelse for forsettlig forhold. Anken gjelder også straffutmålingen.Jeg er kommet til at ankene over lovanvendelsen og domfeltes anke over herredsrettens domsgrunner ikke kan føre frem. Derimot finner jeg at påtalemyndighetens anke over straffutmålingen må tas til følge.

Domfelte, som er en 55 år gammel mann, var i 1992 aksjonær, styremedlem og i funksjon som en form for daglig leder i X AS, som drev lakseoppdrett. I to tilfelle høsten 1992 solgte han i selskapets navn laks til B: I september solgte han 2.300 kg for kr 87.000 og i november 9.300 kg for kr 325.000, tilsammen 11.600 kg for kr 412.000, inklusive merverdiavgift. Salgene var kontantsalg, og domfelte lot begge gangene pengene hente ved bud, som den ene gangen var hans sønn. For beløpene ble det skrevet kvitteringer som sammen med pengene ble lagt i et pengeskrin som domfelte oppbevarte.

Domfelte, som hadde ansvar for fakturering og for oversendelse av regnskapsbilag til selskapets eksterne regnskapsfører, sørget ikke for at det i rett tid ble utferdiget fakturaer for laksepartiene. Han henholdt seg til en praksis som angivelig var vanlig i bransjen, og som gikk ut på å vente med fakturering inntil kjøperen hadde fremlagt en såkalt avregning for leveransene. Avregning kom vanligvis innen kort tid. I dette tilfelle kom det imidlertid ikke noen avregning, uten at domfelte foretok seg noe med fakturering eller for å bringe regnskapet jour. Konsekvensen var at salgsbeløpene for den laksen som var solgt til B, ikke ble bokført i rett tid, og at det heller ikke i rett tid ble inngitt avgifts- og ligningsoppgaver vedrørende salgene eller betalt merverdiavgift eller inntektsskatt av salgsbeløpene. Av pengene i skrinet ble kr 300.000 utbetalt som utbytte til aksjonærene i mai 1993.

Etter at domfeltes sønn i september 1993 hadde uttalt til en kontrollrevisor hos fylkesskattesjefen i Nordland at han hadde hentet penger hos B året før, sørget domfelte for fakturering og bokføring av salgene, og de pengene som var igjen i skrinet, ble satt inn på selskapets bankkonto. Ved etterberegning av merverdiavgift og endring av ligningen for 1992 ble det fastsatt forhøyelser av selskapets avgifts- og skattebeløp med tilsammen ca kr 160.000. Det ble også beregnet tilleggsavgift og tilleggsskatt med til sammen ca kr 77.500. Beløpene tillagt renter ble betalt av selskapet.

Domfeltes anke over herredsrettens domsgrunner fremstår som et angrep på den beskrivelse herredsretten har gitt av saksforholdet vedrørende skyldspørsmålet, herunder beskrivelsen av domfeltes skyld som forsett. Høyesterett kan ikke prøve denne anken. Med hensyn til lovanvendelsen var det forhold som er beskrevet av herredsretten, utvilsomt et forsettlig forhold. Domfeltes anke over straffutmålingen kommer jeg tilbake til.

Jeg tar først for meg påtalemyndighetens anke over lovanvendelsen.

Jeg antar at grensen mellom ikke-grov og grov overtredelse av merverdiavgiftsloven §72 nr 1 må trekkes med utgangspunkt i straffeloven §271 annet ledd. I forhold til de momenter som er nevnt i bestemmelsen og som kan være aktuelle i vår sak, finner jeg at størrelsen av det unndratte avgiftsbeløp på kr 68.666, ikke alene kan være tilstrekkelig til å anse domfeltes forhold som grovt bedrageri, jf Rt-1994-22, hvor et beløp på ca kr 65.000 ble ansett for lite. Men heller ikke det unndratte avgiftsbeløp sammen med andre momenter i saken kan gi grunnlag for å anse forholdet som grovt bedrageri. Den uriktige regnskapsførsel kan ikke tillegges betydning for så vidt, idet denne er pådømt som et selvstendig straffbart forhold. Det samme gjelder overtredelsen av ligningsloven. Behandling som for grovt bedrageri bør reserveres for mer alvorlige tilfelle enn det som foreligger.

Påtalemyndighetens anke over lovanvendelsen kan etter dette ikke føre frem.

Jeg går så over til straffutmålingen, hvor jeg finner at påtalemyndighetens anke må tas til følge.

Jeg tar utgangspunkt i at lovovertredelsene etter herredsrettens beskrivelse ikke var planlagt. Det må likevel reageres med en ubetinget fengselsstraff. Overholdelse av oppgavepliktene etter merverdiavgiftsloven og ligningsloven er av avgjørende betydning for at avgifter og skatter kan bli innkrevet, og i rett tid. I denne sammenhengen legger jeg også vesentlig vekt på overtredelsen av straffeloven §286. Overholdelse av regnskapsplikten er nødvendig for at avgifts- og ligningsoppgaver skal bli korrekte, og for myndighetenes etterfølgende kontroll med avgifts- og skattebetalingen. Det er dessuten et skjerpende moment at domfelte disponerte en vesentlig del av pengene i skrinet til utbytte uten å sørge for bokføring av salgene.

Jeg finner at straffen bør settes til fengsel i 21 dager. Tatt i betraktning at selskapet er blitt ilagt administrativ tilleggsavgift og tilleggsskatt med betydelige beløp, finner jeg at boten kan gå ut.

Jeg finner at det bør utformes ny domsslutning, og stemmer for denne dom:

A, født xx.xx.1940, dømmes for overtredelse av merverdiavgiftsloven §72 nr 1, jf nr 3, jf straffeloven §270, ligningsloven §12-1 nr 1 bokstav a, jf nr 2, og straffeloven §286 2. straffalternativ, jf straffeloven §288 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 21 - tjueen - dager.