HR-1995-87-B - Rt-1995-945
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-06-02 |
| Publisert: | HR-1995-00087-B - Rt-1995-945 (291-95) |
| Stikkord: | Trygdebedrageri, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00087B, snr 69/1995 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (kst førstestatsadvokat Inger Marie Sunde) mot A (advokat Hans Stenberg-Nilsen) |
| Forfatter: | Schei, Backer, Hellesylt, Langvand, Smith |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §166, §270, §62 |
Sarpsborg byrett avsa 30 januar 1995 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1957, dømmes for overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr. 1 og straffeloven §166 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 21 - tjueen - dager.
2. Han dømmes til å betale erstatning til Arbeidsdirektoratet v/X Trygdekontor med kr 17616,- - kronersyttentusensekshundreogseksten 00/100 - innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse.
3. Saksomkostninger idømmes ikke."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens dom.
Domfelte har anket over straffutmålingen. Det gjøres gjeldende at det bør utmåles en straff på samfunnstjeneste.
Jeg er kommet til at anken må forkastes.
Domfelte fikk i flere perioder fra uke 41 i 1991 til uke 50 i 1992 utbetalt kr 31 645 i arbeidsledighetstrygd og feriepenger. Beløpene ble utbetalt fordi han innga egenmeldinger der det ikke fremgikk at han hadde lønnet arbeid i de samme periodene. Forholdet ble avdekket i oktober 1993.
Når det gjelder reaksjonsfastsettelsen, bemerker jeg innledningsvis at jeg, ved sammenligningen med andre dommer, ikke tillegger det vekt at straffeloven §166 første ledd her er anvendt ved siden av straffeloven §270. Som påpekt i dommen Rt-1994-1572, synes det å være tilfeldig om straffeloven §166 første ledd tas med i denne type saker, selv om trygdebedrageri nødvendiggjør også overtredelse av denne bestemmelsen.
Overtredelsen gjelder altså et trygdebedrageri på noe over kr 31000. Som det er uttalt i Høyesteretts kjennelse av 5 mai 1995, lnr 63/1995, må det som utgangspunkt reageres med ubetinget fengsel overfor trygdebedrageri av dette omfang. I praksis har det vært gjort unntak fra dette når det har gått meget lang tid fra forholdet ble avdekket til pådømmelse, jf Høyesteretts dommer av 10 mars 1995, HR-1995-00026 A, og 26 mai 1995, HR-1995-00075 . Særlig tungtveiende personlige hensyn, spesielt hensynet til pågående rehabilitering, har også i enkelte tilfeller gitt grunnlag for å fravike hovedregelen om ubetinget fengsel, jf blant annet Rt-1993-717, Rt-1993-1614 og Rt-1994-1572. I nærværende sak kan jeg ikke se at det foreligger forhold som kan lede til at straffen gjøres betinget, eller at det utmåles straff på samfunnstjeneste. At økonomiske problemer var en del av bakgrunnen for bedrageriet, kan ikke være tilstrekkelig.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.