HR-1995-870-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-04-20 |
| Publisert: | HR-1995-00870s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00870S , jnr. 340/1995 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Langvand, Schei, Coward, |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §446, Straffeloven (1902) §162, §388, §444, §445 |
Saken gjelder krav om oppreisning etter strafforfølgning, jf straffeprosessloven §446, jf §444 og §445.
A, født xx.xx.1961, ble av Bergen politikammer pågrepet 9 november 1993 og varetektsfengslet 10 november 1993, siktet for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jf annet ledd. Han ble løslatt 9 februar 1994. Forholdet ble senere henlagt etter bevisets stilling.
A fremsatte 1 september 1994 for Bergen forhørsrett krav om erstatning/oppreisning for uberettiget forfølgning. Bergen forhørsrett avsa 15 november 1994 kjennelse med slik slutning:
"Staten v/Politimesteren i Bergen frifinnes."
A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett, som 3 mars 1995 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
Kjennelsen er avsagt under dissens idet en lagdommer fant at vilkårene for oppreisning/erstatning var oppfylt.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at lagmannsrettens flertall har lagt feil lovforståelse til grunn når den har kommet til at A ikke har krav på erstatning. Flertallet har også på flere punkter lagt feil faktum til grunn.
A har nedlagt slik påstand:
"1. A tilkjenneserstatning/oppreisning i medhold av straffeprosessloven §444, §445 og §446 fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 60000,-.
2. A tilkjennes saksomkostninger som for alle tre retter utgjør kr 14000,-."
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at det dreier seg om et videre kjæremål der utvalgets kompetanse er begrenset som bestemt i straffeprosessloven §388. Utvalget kan bare prøve om det er begått feil ved saksbehandlingen i lagmannsretten eller om lagmannsretten har tolket noen lovforskrift uriktig. Den konkrete lovanvendelse kan utvalget ikke prøve.
Den kjærende parts prosessfullmektig har uriktig lagt til grunn at utvalget har full kompetanse i saken. Kjæremålet er begrunnet med feil i lovanvendelsen og bevisbedømmelsen. Utvalget kan ikke se at det som anføres kan prøves av utvalget i et videre kjæremål. Kjæremålet vil derfor bli å avvise.
Kjennelsen er enstemmig.