HR-1995-872-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-04-20 |
| Publisert: | HR-1995-00872s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00872S , jnr. 350/1995 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Langvand, Schei, Coward, |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, §232, §147, §227, §35, §37b, §37d, §62, Straffeprosessloven (1981) §388, §391, §392 |
Asker og Bærum herredsrett avsa 30 juni 1993 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1955, dømmes for overtredelse av straffeloven §229 1.straffalternativ, jfr. §232 3. punktum, straffeloven §227 2. straffalternativ, jfr. §232 3. punktum og straffeloven §147 første ledd, jfr. annet ledd 1. straffalternativ, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 1 -ett- år og 3 - tre- måneder. Til fradrag i straffen kommen 1 -en- dag utholdt varetekt.
2. I medhold av straffeloven §37d, jfr. §35 og §37b, inndras en revolver av merke Ruger kal 357 magnum, en salongrifle Stevens Favorite mod 1915 nr. 218, en halvautomatisk hagle Remington mod 1100 kal 12 nr. N137365V, en rifle Laiklander 375 kal 6, 5x55 nr. 1641 m/kikkertsikte, en rifle med kikkertsikte og magasin kal 22 nr. SM034 m/lyddemper, en hagle Beretta kal 12 enkeltløpet nr. C127859, en pistol CZ mod 75 kal 9 nr. 10136 m/2 magasin, skjefte og løp til konkurransepistol kal 22, en revolver kal 44 nr. 014596, en Browning pistol, en lyddemper til kal 22-våpen, en dobbeltløpet hagle kal 12 Husqvarna nr. 121855 samt div. ammunisjon."
Dommen er rettskraftig. Den 6 februar 1995 begjærte A saken gjenopptatt for annen gang i medhold av straffeprosessloven §391 nr 1 og 3 og §392 annet ledd.
Herredsretten avsa 15 februar 1995 kjennelse med slik slutning:
"Begjæring om gjenopptakelse av Asker og Bærum herredsretts sak nr 93-1222 M/02 A forkastes."
A påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett som 28 februar 1995 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet over Asker og Bærum herredsretts kjennelse av 15 februar 1995 om ikke å gjenoppta straffesaken mot A forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er påberopt feil rettsanvendelse ved lagmannsrettens vurdering av de nye bevis om at B har lett for å få blåmerker, og når det gjelder skyteepisoden. Det anføres således at det er feil rettsanvendelse når tidligere retter finner at kravene for innvilgelse av gjenopptakelse ikke er oppfylt for noen av de påberopte bestemmelsers del.
Det anføres også at lagmannsrettens premisser er såvidt knappe at det ikke er mulig, på bakgrunn av disse, i tilstrekkelig grad å etterprøve den rettsanvendelse som er lagt til grunn. Dette er en saksbehandlingsfeil som i seg selv antas å måtte lede til opphevelse av kjennelsen.
A fastholder påstanden om at han må innvilges gjenopptakelse. Subsidiært påstås det at lagmannsrettens kjennelse må oppheves.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at det foreligger et videre kjæremål der utvalgets kompetanse er begrenset etter straffeprosessloven §388 til å prøve om det er begått feil ved saksbehandlingen i lagmannsretten eller om lagmannsretten har tolket noen lovforskrift uriktig.
Kjæremålet angir å gjelde "at lagmannsretten har grepet feil ved rettsanvendelsen såvel som saksbehandlingen". Når det gjelder saksbehandlingen anføres at lagmannsrettens kjennelsesgrunner er for knappe til at rettsanvendelsen kan etterprøves.
Den kjærende part har gjennomgått de bevis han påberoper seg og henvist til de lovbestemmelser om gjenopptakelse han hevder kommer til anvendelse. Hans anførsel er at deter feil rettsanvendelse når "de påberopte nye bevis" hverken vurdert hver for seg eller samlet gir grunnlag for gjenopptakelse.
Utvalget finner lagmannsrettens kjennelsesgrunner tilstrekkelige til at lovtolkingen kan prøves, og kan ikke se at lagmannsretten har tolket noen lovforskrift uriktig. Den konkrete lovanvendelse - subsumsjonen - kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet vil etter dette bli å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.