HR-1995-88-K - Rt-1995-396
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-02-03 |
| Publisert: | HR-1995-00088-K - Rt-1995-396 (97-95) |
| Stikkord: | Fiskerirett, Tvangsfullbyrdelse, Arrest |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00088 K, jnr 370/1994 |
| Parter: | Arkhangelsk Trawl Fleet Ltd (advokat Erling Høyte) mot Ruth II AS Ltd (advokat Jørn Bjørnhaug) |
| Forfatter: | Bugge, Halvorsen, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §14-2, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992), Tvistemålsloven (1915) §180, §32, §404, §3-3 |
Saken gjelder krav om arrest i fiskeredskaper mv fra fabrikktråleren M/S "Thor Trawl" begjært av Arkhangelsk Trawl Fleet Ltd, Russland, heretter kalt ATF.
Den foreliggende kjæremålssak er en av flere rettstvister med tilknytning til M/S "Thor Trawl", som ble arrestert etter at den anløp Tromsø i juli/august 1993. Tråleren ble senere solgt på tvangsauksjon og forlot Tromsø i juli 1994 og har skiftet eier og navn.
Ved NordTroms namsretts kjennelse av 29 juni 1994 ble den kjærende parts krav om arrest i fiskeredskaper til sikkerhet for krav på oppgjør for levert fangst, etter muntlig forhandling tatt til følge. Arresten ble iverksatt den 2 juli 1994 av namsmannen ved at fiskeredskapene ble tatt i land før fabrikktråleren forlot Tromsø.
Ruth II AS Ltd, Vanuatu, som eide fabrikktråleren før den ble solgt på tvangsauksjon, påkjærte namsrettens kjennelse til Hålogaland lagmannsrett som 12 oktober 1994 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Ruth II A/S Ltd frifinnes for kravet fra Arkhangelsk Trawl Fleet Limited om arrest i fiskeredskap til sikring av krav på fangstoppgjør.
3. Saksomkostninger for namsretten og lagmannsretten tilkjennes ikke."Det nærmere saksforhold og partenes anførsler framgår av lagmannsrettens kjennelse.
Arkhangelsk Trawl Fleet Ltd har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse, slutningens punkter 1 og 3, til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Det er anført at lagmannsretten har tolket reglene om "kan"vurderingen i tvangsloven §14-2 feil. Det skal foretas en interesseavveining mellom partene, og en slik vurdering synes lagmannsretten ikke å ha foretatt.
Lagmannsretten kan i "kan"vurderingen ikke trekke inn i vurderingen om det foreligger et rebrobert krav i forbindelse med kravet om oppgjør for levering av fangst. Det hører inn under vurderingen av begrepet "krav", og det må være gal lovforståelse å ikke ta til følge begjæringen under henvisning til et alminnelig dommerskjønn hjemlet i formuleringen "kan" i lovteksten.
Det foreligger heller ingen interesseavveining ved at lagmannsretten har begrunnet sitt resultat med at kravet på fiskeoppgjør ikke har tilknytning til Norge. Det er forøvrig et av hensynene bak arrestinstituttet nettopp å kunne etablere formuesverneting etter tvistemålsloven §32 for den etterfølgende tvist.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. Den kjærende part tilkjennes sakens omkostninger for namsrett, lagmannsrett og Høyesterett."
Selv om påstanden etter ordlyden går ut på opphevelse av hele lagmannsrettens kjennelse, framgår det av kjæremålet at det bare en slutningens punkter 1 og 3 som angripes. Den kjærende part har også begjært at kjæremålet gis oppsettende virkning.
Ruth II AS Ltd har anført at lagmannsrettens kjennelse er riktig. En slik helhetsvurdering som lagmannsretten har foretatt synes å være selve hensikten med reservasjonsadgangen i tvangsloven §14-2.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett."
Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 23 november 1994 ble kjæremålet gitt oppsettende virkning inntil avgjørelse foreligger i kjæremålssaken.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Ved behandlingen av videre kjæremål er kjæremålsutvalgets kompetanse begrenset som angitt i tvistemålsloven §404. Det foreliggende kjæremål retter seg mot lagmannsrettens tolking av tvangsloven §14-2, og den kan utvalget prøve, jf tvistemålslovens §404 nr 3.
Kjæremålsutvalget forstår kjennelsen slik at lagmannsretten ikke har tatt stilling til om ATF har sannsynliggjort et krav på netto tilgodehavende hos kjæremålsmotparten, som kan danne grunnlag for arrest. Retten uttaler riktignok at det er sannsynlig at ATF har et krav på Ruth II for oppgjør etter levering av fisk på Færøyene, selv om omfanget av kravet er usikkert, men det påpekes også at det er sannsynlig at Ruth II har motkrav. Når lagmannsretten har unnlatt å ta stilling til dette, skyldes det at arrestbegjæringen etter lagmannsrettens syn "av andre grunner ikke fører frem". Etter å ha behandlet andre vilkår for arrest, forankres frifinnelse for arrest deretter i "kan"regelen i tvangsloven §14-2 første ledd.
ATF gjør gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse her ikke bygger på en slik avveining av partenes interesser som loven forut setter, og det pekes særlig på to forhold: for det første anføres det at "lagmannsretten nærmest legger til grunn at kravet er oppstått av et reprobert forhold", og for det andre at det må være irrelevant ved interesseavveingen når lagmannsretten bygger på at arrestkravet mangler tilknytning til Norge.
Etter utvalgets syn innebærer det lagmannsretten uttaler om bakgrunnen for kravet, ikke at lagmannsretten har lagt til grunn at kravet er reprobert, men at det som nevnes, kaster lys over de interesser partene fremmer i saken. I denne forbindelse kan det etter kjæremålsutvalgets oppfatning også være relevant at kravet bortsett fra arresten mangler tilknytning til Norge.
Det heter i lagmannsrettens kjennelse.
"At lovens krav til sannsynliggjøring av krav og arrestgrunn isolert sett er oppfylt, gir imidlertid ikke rekvirenten noe rettskrav på å få gjennomført arrest. Det følger av ordlyden i tvangsloven §14-2 første ledd at arrest "kan" besluttes når disse vilkår er oppfylt. I dette ligger en reservasjon, hvoretter domstolen må foreta en avveining av om det er tilstrekkelig grunn til å beslutte arrest. Som bemerket i Falkanger m fl, Tvangsloven side 771, vil reservasjonen sjelden være aktuell, men den bør etter lagmannsrettens oppfatning benyttes her."
Det framgår således av lagmannsrettens kjennelse og av den henvisning som den inneholder, at lagmannsretten er klar over at det bare sjelden vil være aktuelt å nekte arrest når de øvrige vilkår er til stede, og at det i så fall må foretas en avveining av de kryssende interesser og en bred vurdering av partenes forhold.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsretten her har gitt uttrykk for en feilaktig tolking av tvangsloven §14-2. Den konkrete lovanvendelsen kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjæremålet har ikke ført fram, og kjæremålsmotparten må tilkjennes saksomkostninger etter tvangsloven §3-3 jf hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Beløpet settes til kr 2.000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning : Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Arkhangelsk Trawl Fleet Ltd til Ruth II AS Ltd 2.000 totusen kroner innen 2 to uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.