HR-1995-9-A - Rt-1995-106
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-01-24 |
| Publisert: | HR-1995-00009-A - Rt-1995-106 (22-95) |
| Stikkord: | Heleri, Lovanvendelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00009 A, snr 242/1994. |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: Statsadvokat Morten Bjone) mot A (Forsvarer: Advokat Ole A Bachke jr). |
| Forfatter: | Gussgard, Hellesylt, Backer, Aarbakke, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §317, §318 |
Oslo byrett avsa 22 juni 1994 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1961, dømmes for overtredelse av straffeloven §318, første ledd jr. §317 til fengsel i 75 dager som gjøres betinga med to års prøvetid, samt ei ubetinga bot på kr. 3.000, subsidiært fengsel i 6 dager. Varetekt kommer til fradrag med 2 dager."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Domfelte begjærte fornyet behandling, subsidiært anket han over lovanvendelsen og saksbehandlingen - domsgrunnene. Høyesteretts kjæremålsutvalg samtykket ikke i fornyet behandling, men henviste anken til Høyesterett.
Jeg er kommet til at anken må forkastes. Domfellelsen gjelder uaktsom medvirkning til heleri. På sin arbeidsplass fikk domfelte telefon fra en person han kjente, med anmodning om å oppbevare et maleri for ham. Domfelte henviste til leietakeren av lokalene - en mann han arbeidet sammen med. Denne samtykket i å oppbevare bildet. Maleriet ankom uinnpakket i en varebil. Om domfelte hjalp til med å bære maleriet ned i kjelleren, er noe uklart, men byretten har lagt til grunn at han var med ned, og at han var "på en eller annen måte med på plasseringa i kjelleren".
Bildet var Weidemanns "Den første hestehov", stjålet fra Oslo kommune av den som kom med det - en ung mann på 21 år. Bildet målte 1,90 x 1,15 meter.
For så vidt gjelder den subjektive side har byretten lagt til grunn domfeltes forklaring om at han på grunn av en presset arbeidssituasjon ikke tenkte på muligheten av at bildet var stjålet. Domfelte vurderte imidlertid bildet som "stort og fint", og syntes det "likna slik Weidemann maler". Han fikk også opplyst at bildet var verd "en del". Han kjente til at den som kom med bildet, hadde hatt med politiet å gjøre tidligere.
Domsgrunnene kunne vært noe mer utførlige når det gjelder de objektive straffbarhetsvilkår, men jeg anser dem tilstrekkelige til at lovanvendelsen kan prøves. Etter beskrivelsen av hendelsesforløpet må jeg legge til grunn at domfelte har deltatt/hjulpet til med plasseringen av maleriet i kjelleren. At domfelte ikke hadde disposisjonsretten over kjellerlokalene, kan jeg ikke se kan få betydning for om medvirkningsansvar foreligger. Slik saksforholdet er beskrevet i byrettens dom, finner jeg at byretten med rette har dømt ham for uaktsom medvirkning til heleriet. At denne ungdommen kom med et meget stort bilde som minnet om Weidemann, burde fått ham til å ane uråd.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.