HR-1995-90-A - Rt-1995-1012
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-06-20 |
| Publisert: | HR-1995-00090-A - Rt-1995-1012 (307-95) |
| Stikkord: | Drap, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder Lagmannsrett LA-1995-00060 - Høyesterett HR-1995-00090 A, snr 133/1995 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: førstestatsadvokat Arnfinn Hval) mot A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae) |
| Forfatter: | Skåre, Bugge, Aarbakke, Backer, Smith |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §233, §270, §228, §232, §35, §62 |
Agder lagmannsrett avsa 10 mars 1995 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1970, vert dømd for eit brotsverk mot straffeloven §233 fyrste leden og eit brotsverk mot straffeloven §270 fyrste leden nr. 1, jf. andre leden, samanhalde med straffeloven §62 fyrste leden, til ei straff av fengsel i 10 - ti - år. Til frådrag i straffa går 234 - tohundreogtrettifire - dagar for varetektsfengsel. Han vert frifunnen for tiltale om brotsverk mot straffeloven §228 fyrste leden, jf. §232.
2. Med heimel i straffeloven §35 andre leden vert det inndrege ein kjøkenkniv.
3. Sakskostnader vert ikkje pålagde."
Dommen ble avsagt under dissens idet en av legdommerne stemte for fengsel i 9 år. Om saksforholdet og den domfeltes personlige forhold viser jeg til lagmannsrettens domsgrunner.
Domfelte har anket over straffutmålingen.
Jeg er kommet til at anken må forkastes og vil bemerke:
Både domfelte og den drepte er flyktninger fra Somalia. Det var oppstått et motsetningsforhold mellom dem på bakgrunn av at avdøde mistenkte domfelte for å ha et seksuelt forhold til hans kone. I begynnelsen av juni 1994 kom det til slåsskamp mellom de to, hvor avdøde brukte kniv mot domfelte som på sin side skal ha stukket med en saks. Avdøde satt varetektsfengslet for dette en del av juni. Det fremgår av politiets begjæring om varetektsfengsel at politiet under etterforskningen ville klarlegge om det var grunnlag for å utvide siktelsen til forsøk på forsettlig drap. Det foreligger for øvrig ikke nærmere opplysninger om denne saken. I begynnelsen av juli meglet noen landsmenn mellom de to, som deretter ble ansett som forlikte.
Drapet fant sted 20 juli 1994 på en kafe i et forretningssenter - en kafe som synes å ha vært samlingssted for somaliske flyktninger. Kort før drapshandlingen hadde domfelte ifølge sin egen forklaring møtt den drepte i en dagligvareforretning i senteret, og den drepte skulle da ha truet ham med kniv fordi han mente at domfelte på nytt hadde hatt seksuelt samkvem med hans kone. Om denne konfrontasjonen og det som deretter skjedde, heter det i lagmannsrettens dom:
"Etter provføringa er det ikkje klårt om det har vore nokon slik konfrontasjon som nemnt mellom sakgjevne og B Æden drepteÅ, men lagmannsretten har vorte ståande ved som mest sannsynleg at dei to hadde eit møte der B bar seg provoserande åt. Detaljane kring dette er det uråd å vita noko visst om. Under det fyrste opphaldet sitt på kaffibaren lt sakgjevne ikkje til å ha hatt ei påfallande framferd på nokon måte. Den endring i åtferda som skjedde fram til drapet, kan vanskeleg forklarast på annan måte enn at noko særs hadde hendt i mellomtida.
Den sakgjevne har forklara at han etter møtet med B i panikktilstand gjekk attende til bilen sin og tenkte på å kjøpa seg ein kniv til å forsvara seg med. Men han fann ein kjøkenkniv som han hadde liggjande i bagasjeromet og tok denne med seg. Samstundes tok han på seg meir klede på overkroppen, trass i at det skal ha vore ein varm dag. Mykje talar for at han tok på seg ein symjevest med ein genser utanpå. Den sakgjevne gav seg straks attende til kaffibaren i Xsenteret.
Då han kom inn der om lag kl. 13.10, gjekk han rett bort til bordet der B sat, etter å ha gripe fatt i kniven med høgre handa og eit nykelskilt i venstre handa. Kniven var over 20 cm lang og hadde eit blad på 11 cm lengd. Den sakgjevne tok til å veiva med armane, med kniven i handa, etter det vitne har sagt, og påførde B 6 stikklesjonar i hals, nakke og bringe. Den alvorlegaste stikklesjonen var på høgre sida av halsen og var 7 cm lang og 10 cm djup, og førde til at ei grein av den store halspulsåra vart overskoren. Det må leggjast til grunn at B vart knivstukken utan å ha reist seg. Etter at han hadde falle ned på golvet, sparka sakgjevne til han i hovudet og overkroppen med slik styrke at blodet skvatt, etter det eit av vitna forklara. Han trampa g B på hovudet."
Forsvareren har under prosedyren sterkt fremhevet den provokasjon domfelte hadde vært utsatt for fra den dreptes side, og den frykt han følte for hva den drepte kunne finne på.
Jeg er enig i at dette er forhold som har betydning for straffutmålingen. Lagmannsretten har i sin vurdering lagt vekt på den affekttilstand domfelte befant seg i etter å ha vært provosert like før drapet. I denne forbindelse kan også de tidligere sammenstøt ha en betydning.
Det er imidlertid også grunn til å fremheve de straffskjerpende forhold som er knyttet til drapet. Lagmannsretten har lagt stor vekt på den brutale måte drapet skjedde på, og har i denne forbindelse særskilt pekt på de voldshandlinger som fant sted etter knivstikkingen. Den har også pekt på at drapet skjedde på et sted hvor mange var til stede, blant annet et barn. Jeg finner videre grunn til å peke på at domfelte umiddelbart før han bega seg til kafeen hadde utstyrt seg med kniv. På denne bakgrunn ble lagretten forelagt spørsmål om drapet var overlagt - et spørsmål som ble besvart benektende. Domfeltes forberedelser før han gikk til kafeen, viser imidlertid at han var forberedt på en konfrontasjon med innslag av vold. Selve drapshandlingen skjedde uten noen umiddelbar foranledning fra den dreptes side.
På bakgrunn av de forhold som her er nevnt, er lagmannsrettens straffutmåling etter min mening ikke uforholdsmessig streng.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.