HR-1995-92-B - Rt-1995-975
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-06-13 |
| Publisert: | HR-1995-00092-B - Rt-1995-975 (299-95) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder Lagmannsrett LA-1992-00870 A - Høyesterett HR-1995-00092 B, snr 30/1994 |
| Parter: | Sølve Nærum (Advokat Knut Boye - til prøve) mot Elcon Finans AS (Advokat Knut Ro) |
| Forfatter: | Aarbakke, Tjomsland, Bugge, Dolva, Skåre |
| Lovhenvisninger: | Panteloven (1980) §3-14, §3-15, §3-16, §3-17, §317, Panteloven (1980) |
Saken gjelder spørsmålet om en salgspanterett er gyldig etter at den pantsatte eiendel med påhvilende gjeld er overdratt.
I februar/mars 1989 kjøpte Alf Harry Jensen av Hokksund Auto AS en Opel Vectra 1989-modell med registreringsnummer KT 44724. Kjøpet ble delfinansiert ved et lån fra Elcon Finans AS, som 8 mars 1989 fikk tinglyst salgspanterett for 159.107 kroner i bilen. Resten av kjøpesummen ble gjort opp ved innbytte av en eldre bil.
Jensen var på kjøpstiden samboer med Laila Marigård, som senere har tatt navnet Laila Deltchev. I motsetning til ham hadde hun førerkort, og det var hun som kjørte bilen. Deltchev heftet ikke for lånet overfor Elcon Finans. Men avdrag og renter på lånet ble betalt av samboernes felles kasse.
Samboerforholdet ble oppløst senere i 1989. Etter avtale mellom partene, inngått sommeren 1989, skulle Deltchev overta bilen med påhvilende gjeld. Bilen ble registrert på henne 15 august 1989. Jensens restgjeld til Elcon Finans var da 145.231 kroner. Deltchev søkte 10 november 1989 Elcon Finans om et lån som var tilstrekkelig til å innfri Jensens lån hos selskapet, og dessuten til å dekke omkostningene ved etableringen av det nye lånet. Lån til Deltchev ble bevilget med 146.816 kroner, hvorav 1.585 kroner var til dekning av etableringsomkostningene. Salgspanterett for det nye lånet ble tinglyst på Deltchevs blad i Løsøreregisteret 29 november 1989. Den salgspanteretten i bilen som var tinglyst på Jensens blad, ble slettet i februar 1990.
I begynnelsen av juli 1990 gjorde Deltchev avtale med Carshop AS om at dette selskapet som salgskommisjonær skulle selge bilen. Sølve Nærum kjøpte bilen av kommisjonæren 10 juli 1990 for 154.000 kroner. Nærum fikk ved kjøpet opplyst at det var salgspanterett i bilen, og han fikk bekreftet at Elcon Finans ville slette salgspanteretten ved innfrielse av Deltchevs restlån. Nærum betalte kjøpesummen til kommisjonæren da denne fremviste kvittering fra en bankgiroautomat for at han hadde innbetalt til Elcon Finans det beløpet selskapet skulle ha. Elcon Finans fikk imidlertid ikke oppgjør, idet kommisjonæren beholdt pengene.
Etter mislighold av Deltchevs lån gjorde Elcon Finans salgspanteretten gjeldende overfor Nærum og krevde bilen utlevert. Byfogden i Skien og Porsgrunn tok kravet til følge. Beslutningen ble påklaget til Skien og Porsgrunn namsrett, som behandlet klagen i søksmåls former og 7 september 1992 avsa dom med slik domsslutning:
"1. Salgspant tinglyst i personbil KT 44724, 29. november 89, kjennes ugyldig.
2. Utleveringsbegjæring fra Elcon Finans tas ikke tilfølge.
3. Elcon Finans A/s dømmes til innen 2 - to - uker etter denne doms forkynnel se å betale til Sølve Nærum, saksomkostninger med kr 24281,- tjuefiretusentohundreogåttien 00/100."
Namsretten la til grunn at det ved oppgjøret mellom Jensen og Deltchev ble foretatt et salg og en ny salgspantsettelse av bilen. Videre fant namsretten at Elcon Finans ikke hadde rettsvern for den nye salgspanteretten, og at denne heller ikke var gyldig, idet samtidighetsvilkåret i panteloven §3-17 første ledd ikke var oppfylt.
Dommen ble av Elcon Finans AS påanket til Agder lagmannsrett, som 10 november 1993 avsa dom med slik domsslutning:
"1. Elcon Finans A/S frifinnes for påstanden om at salgspant i motorvogn med registreringsnummer KT 44724 er ugyldig.
2. Elcon Finans A/S' begjæring om utlevering av motorvogn med registreringsnummer KT 44724 fremmes.
3. Saksomkostninger tilkjennes verken for namsretten eller lagmannsrett."
Lagmannsretten bygget på at den gamle salgspanteretten ble stående samtidig med at det fant sted en gjeldsovertakelse vedrørende det personlige krav da Deltchev ved oppgjøret med Jensen overtok bilen med påhvilende gjeld til Elcon Finans. Panteloven §3-17 kom da ikke til anvendelse, og det forelå en gyldig salgspanterett med rettsvern i forhold til Nærum.
Sølve Nærum har anket lagmannsrettens dom inn for Høyesterett. Anken gjelder rettsanvendelsen.
Til bruk for Høyesterett er to vitner avhørt ved bevisopptak. En anførsel om at den ordning som var gjennomført var i strid med panteloven §3-14 bokstav b, fordi salgssummen ikke var utbetalt til selgeren, er frafalt fra den ankende parts side. Saken for Høyesterett dreier seg utelukkende om gyldigheten av Elcon Finans' salgspanterett.
Den ankende part, Sølve Nærum, har i hovedsak anført:
Det skjedde ingen gjeldsovertakelse da bilen ble overdratt fra Jensen til Deltchev sommeren 1989. Avtalen gikk ut på at hun skulle utløse ham fra låneforholdet. Det ble i november 1989 etablert ny finansiering for Deltchev, både formelt og reelt. Samtidighetsvilkåret i panteloven §317 er derfor ikke oppfylt. Virkningen er at avtalen om salgspanterett er ugyldig.
I forhold til panteloven §3-17 kan det ikke legges vekt på at bilen ble overdratt som et ledd i et oppgjør av det økonomiske fellesskap mellom Jensen og Deltchev. Den ankende part bestrider at det forelå et sameie i bilen, og gjør dessuten gjeldende at et eventuelt sameie ikke kan tillegges betydning ved tolkingen av panteloven bestemmelse.
Den panterettslige ombyttingslære som er knyttet til de alminnelige regler om opptrinnsrett, kan det ikke bli plass for her.
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
"1. Namsrettens dom stadfestes.
2. Sølve Nærum tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og Høyeste rett."
Ankemotparten, Elcon Finans AS, henholder seg til lagmannsrettens dom, og har i hovedsak anført:
Ved overdragelsen av bilen fra Jensen til Deltchev skjedde det ikke en ny pantsettelse, men en gjeldsovertakelse med overføring av salgspanteretten. Det har helt fra Jensens kjøp foreligget salgspanterett som er gyldig etter panteloven §3-17.
Subsidiært gjøres det gjeldende at hvis overdragelsen anses som et salg, kan kravet om samtidighet mellom pantsettelse og overgivelse ikke praktiseres strengt siden det er tale om en overdragelse i forbindelse med oppløsning av et økonomisk fellesskap eller et sameie. Det gjøres gjeldende at det har foreligget et sameie i bilen. Overgivelse av bilen i panteloven forstand fant først sted da oppgjøret mellom partene var ferdig, ved at også gjeldsforholdet til Elcon Finans var ordnet i november 1989.
Den fremgangsmåte som er benyttet i dette tilfellet, fremstår som forbilledlig ut fra notoritets- og publisitetshensyn. Fremgangsmåten i forbindelse med omregistrer-ingen var dessuten den eneste som kunne benyttes ut fra de saksbehandlingsregler som Løsøreregisteret legger til grunn.
Ankemotparten har atter subsidiært vist til den panterettslige ombyttingslære, som går ut på at det ikke er opptrinnsrett når et nytt lån benyttes til å avløse et eldre. Panteloven §3-17 kommer da ikke inn i bildet.
Ankemotparten har nedlagt slik påstand.
"1. Lagmannsrettens dom, domsslutningens pkt. 1 og 2 stadfestes.
2. Sølve Nærum dømmes til å betale sakens omkostninger for namsretten, lagmannsretten og Høyesterett."
Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten, og jeg kan i hovedsak tiltre den begrunnelse som lagmannsretten har gitt.
Saken har for Høyesterett prinsipalt vært prosedert ut fra den forutsetning at det er uten betydning om det forelå et økonomisk fellesskap eller et sameie mellom Alf Harry Jensen og Laila Deltchev. Jeg legger den samme forutsetning til grunn. Som det vil fremgå, blir det unødvendig for meg å gå inn på de subsidiære spørsmål, knyttet til anførsler om økonomisk fellesskap og sameie.
Hovedspørsmålene i saken dreier seg om forholdet til samtidighetsvilkåret i panteloven §3-17 første ledd når en eiendel som er beheftet med salgspanterett, blir overdratt. For det første er det spørsmål om det ble stiftet en ny salgspanterett eller om det er den tidligere salgspanterett som gjelder, etter at bilen ble overdratt fra Jensen til Deltchev sommeren 1989. For det andre er det spørsmål om salgspanteretten etter overdragelsen fortsatt skal sikre det samme personlige krav, jf panteloven §3-14.
Jeg behandler først salgspanteretten. - Panteloven §3-16 forutsetter at en salgspanterett ikke faller bort om den eiendelen som er beheftet med salgspanteretten, skifter eier. Den nevnte forutsetning ligger til grunn også for panteloven §3-15 annet ledd, som bestemmer at det ikke kan avtales salgspanterett i eiendel som kjøperen i utgangspunktet har rett til å selge videre før den er betalt. Jeg viser også til uttalelser om at en ny erverver kan overta en kredittkjøpers rettigheter og forpliktelser i Ot.prp.nr.34 (1980-81) om lov om kredittkjøp m m (som ikke ble behandlet av Stortinget) side 113, og i Ot.prp.nr.38 (198485) om lov om kredittkjøp side 23. Jeg legger til grunn at den nevnte regel om opprettholdelse av salgspanterett etter overdragelse av den pantsatte eiendel, gjelder også når rettsvern for salgspanteretten er sikret ved tinglysing i Løsøreregisteret, i samsvar med panteloven §317 tredje ledd.
Jeg finner etter dette at overdragelsen av bilen fra Jensen til Deltchev sommeren 1989 ikke brakte Elcon Finans' salgspanterett til opphør.
Når rettsvernet for en salgspanterett er sikret ved tinglysing i et personregister som Løsøreregisteret, er det ved overdragelse av den pantsatte eiendel et innlysende praktisk behov for å kunne flytte salgspanteretten fra overdragerens blad til erververens blad i registeret. En omregistrering kan derfor ikke i seg selv bringe en salgspanterett til opphør. Om det av registreringstekniske grunner utferdiges nye dokumenter som om det var tale om registrering av en nystiftet salgspanterett, kan heller ikke det tillegges betydning i denne sammenhengen. En forutsetning for å opprettholde salgspanteretten må imidlertid være at denne registreres på erververens blad i Løsøreregisteret senest samtidig med at den slettes på overdragerens blad i registeret.
Registeringen av Elcon Finans' salgspanterett på Deltchevs blad skjedde i god tid før registreringen ble slettet på Jensens blad. Omregistreringen kan da ikke lede til at salgspanteretten anses bortfalt.
Jeg går så over til å behandle det personlige krav. - Det følger av panteloven §3-14 at det må være et vilkår for å anse Elcon Finans' salgspanterett opprettholdt, at den også etter overdragelsen av bilen skulle sikre det samme personlige krav som den sikret før overdragelsen. I dette ligger at det personlige krav fortsatt må være kravet på kjøpesummen for den pantsatte eiendel eller kravet på tilbakebetaling av et lån som har dekket denne.
Det nevnte identitetskrav må etter min mening i utgangspunktet anses oppfylt selv om det skjer en gjeldsovertakelse vedrørende det personlige krav som salgspanteretten skal sikre. Dette gjelder enten den nye debitor utad hefter solidarisk med eller alternativt til den tidligere debitor, eller han trer i stedet for den tidligere debitor ved at denne blir fri.
Den avtalen som Jensen og Deltchev inngikk sommeren 1989, gikk ut på at Deltchev i forhold til Jensen skulle overta ansvaret for billånet, altså en gjeldsovertakelse. Om Jensen senere hadde måttet innfri hele eller deler av lånet, ville han ha hatt regress mot Deltchev. Og i samsvar med alminnelige regler om gjeldsovertakelse kunne Elcon Finans ha bygget på avtalen som tredjemannsavtale, og på dette grunnlag holdt Deltchev ansvarlig for billånet fra inngåelsen av avtalen.
Hvorvidt det etter en gjeldsovertakelse er tale om det samme personlige krav, må imidlertid bero på en nærmere vurdering. De handlinger som Deltchev og Elcon Finans foretok i november 1989 kan, slik jeg ser det, ikke anses for å ha endret det personlige krav. Formålet med disse handlingene var å få Jensen ut av låneforholdet. Riktignok er det så at partene formelt gikk frem som om de etablerte et nytt låneforhold: Deltchev søkte om nytt lån på Elcon Finans' søknadsskjema. Søknaden ble behandlet etter retningslinjene for behandling av søknader om nye lån. Lånet ble bevilget med nytt lånenummer. Og Deltchev undertegnet et nytt gjeldsbrev for lånet. Det fremgår imidlertid av dokumentene at det hele tiden var tale om et lån som skulle tre i stedet for det lånet som Jensen hadde opptatt og som Deltchev etter avtalen med Jensen heftet for. Lånevilkårene var i hovedsak de samme som tidligere, således også restløpetiden. Rentesatsen ble redusert, men det kunne også ha skjedd etter Jensens lånevilkår. Et vesentlig trekk i bildet er at da låneforholdet til Deltchev var formelt etablert, fikk Jensen tilsendt sine lånedokumenter i kvittert stand og ble ansett ute av låneforholdet.
Deltchev fikk, som nevnt, også lån til dekning av omkostningene ved omleggingen av lånet, med 1.585 kroner. Jeg finner at dette ikke kan ha endret det personlige kravs identitet. Men Elcon Finans AS har neppe salgspanterett for det nevnte beløp på 1.585 kroner, idet denne post ligger utenfor den rammen for gyldig salgspanterett som panteloven §3-14 trekker opp.
Jeg tilføyer at hvis Deltchev hadde skaffet et nytt lån fra noen som ikke etter overdragelse utledet sin kreditorposisjon fra Elcon Finans, ville man ikke ha stått overfor det samme personlige krav.
Anken har vært forgjeves. Saken gjelder imidlertid et prinsippspørsmål som har måttet løses på grunnlag av uklare rettskilder. Jeg finner derfor at det ikke bør tilkjennes saksomkostninger for noen instans.
Jeg stemmer for denne dom:
1. Lagmannsrettens dom, domsslutningen punkt 1 og 2, stadfestes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke for noen instans.