HR-1995-97-B - Rt-1995-1017
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-06-21 |
| Publisert: | HR-1995-00097-B - Rt-1995-1017 (309-95) |
| Stikkord: | Skadeverk, Ildspåsettelse |
| Sammendrag: | Dissens: 4-1 |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00097 B, snr 86/1995 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: førstestatsadvokat Geir Fornebo) mot A (Forsvarer: advokat Arne Meltvedt) |
| Forfatter: | Bugge, Backer, Aarbakke, Christiansen, Dissens: Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §291, §292, §352, §52, §53, §54, Veitrafikkloven (1965) §22, §31 |
Dommer Bugge: Ofoten herredsrett avsa 20 januar 1995 dom med denne domsslutning:
"I . A, født xx.xx.1969, dømmes for overtredelse av straffeloven §292, jfr. §291, og straffeloven §352 2. straffalternativ til en straff av fengsel i 120 dager.
Fullbyrdelsen av straffen utstår med en prøvetid på to - 2 - år i henhold til straffeloven §52, §53, §54.
II. A, født xx.xx.1969, frifinnes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §22 annet ledd."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold - som jeg kommer nærmere tilbake til - fremgår av domsgrunnene.
Statsadvokatene i Nordland har anket til skjerpelse av straffen. I ankeerklæringen ble det vist til straffepåstanden for herredsretten, som var fengsel i 8 måneder hvorav 120 dager betinget, og anført at det burde gis en deldom i samsvar med dette. Subsidiært ble det anført at det burde idømmes samfunnstjeneste i 300 timer, med subsidiær fengselsstraff 8 måneder. For Høyesterett har aktor lagt ned påstand prinsipalt om 250 timer samfunnstjeneste med den samme subsidiære fengselsstraff, og subsidiært om at den betingede fengselsstraff forlenges til 8 måneder med vilkår om tilsyn i prøvetiden.
Jeg er kommet til at det må idømmes en strengere straff enn påstått av aktor.
Domfelte er funnet skyldig i grovt skadeverk ved brannstiftelse og i ved uforsiktig atferd - bruk av skytevåpen - å ha voldt fare for andres liv eller helbred. De straffbare handlinger fant sted den 27 desember 1993 på domfeltes bopel i X og er utførlig beskrevet i herredsrettens domsgrunner. Kort gjengitt var hendelsesforløpet slik:
Domfelte var tidlig på morgenen kommet tilbake til sin bolig - som var ett av tre rekkehus i et kommunalt eiet boligbygg - i en sterkt deprimert og opprevet tilstand. Han hadde telefonert til TV 2 i Bergen og forklart at han ville skyte seg selv og at det også var fare for gisler som han sa at han holdt bundet i boligen. Dette førte til en større utrykning med kriseberedskap fra politiets side. Domfelte avfyrte med et Mauser gevær som han hadde, flere skarpe skudd ut gjennom vinduet. Disse var ikke rettet mot bestemte personer, men ett av skuddene traff bakken bare 1-2 meter fra en person som befant seg utenfor boligen. Da to andre personer, en bror og en venn av domfelte, gikk inn i gangen til leiligheten og ba ham stanse skytingen, skjøt domfelte også flere skudd innenfra mot gangdøren, dog i god høyde over broren og vennen, som da forlot stedet. Noe senere antente domfelte ild inne på sitt soveværelse, og det er lagt til grunn at han hadde til hensikt å brenne seg selv inne. Etter hvert som brannen utviklet seg, med sterk røkutvikling, greide domfelte ikke å oppholde seg lenger i leiligheten og kom ut med geværet i hånden. Han kledde seg naken og vandret nedover veien idet han rettet våpenet mot munnen. Dramaet endte med at domfelte skjøt seg selv i foten, som fikk alvorlig skade, og at han deretter ble tatt hånd om av politiet.
Brannstiftelsen førte til at alle tre leilighetene ble totalskadet. Den samlede økonomiske skade er av kommunen oppgitt til 1,7 millioner kroner. Av politiets åstedsrapport fremgår det at slukningsarbeidet ble hindret ved domfeltes opptreden.
Herredsretten har funnet at domfeltes handlinger fremstår som helt irrasjonelle og uten noe motiv, utløst av hans sterke depresjon som følge av en livssituasjon som han på gjerningstiden opplevde som meget vanskelig og som han ikke mestret. Han handlet som han gjorde, heter det i dommen, "... under en innsnevring av bevisstheten i en svært agerende tilstand, hvor ønsket om å ødelegge seg selv, selvmord, var den helt avgjørende drivkraft for hans fullstendig meningsløse og meget alvorlige handlinger". Domfelte ble forut for hovedforhandlingen undergitt judisiell observasjon. De psykiatrisk sakkyndige har i sin erklæring konkludert med at domfelte anses for å ha vært verken sinnsyk eller bevisstløs på gjerningstiden. De uttaler at hans bevissthetsgrad har vært noe innsnevret på grunn av alkoholpåvirkning, og at de "... oppfatter observanden å lide av en personlighetsforstyrrelse og kombinert med beruselse er dette hovedbakgrunnen for de manglende motforestillinger for de aktuelle handlingene".
Det er ellers noe uklart hvorvidt herredsretten har funnet at alkohol har spilt en rolle som årsak til domfeltes handlemåte. Det nevnes i dommen at han drakk en halv flaske brennevin, men retten synes å ha bygget på at dette skjedde først på et tidspunkt da boligen allerede stod i brann.
Jeg vil for min del understreke at de handlinger domfelte har gjort seg skyldig i, er av en meget alvorlig og farlig karakter. Det gjelder både geværskytingen og ildspåsettelsen, med den skadefølge den fikk. Overfor slike handlinger, hvor også hensynet til allmennprevensjonen må ha stor vekt, er det etter min oppfatning ikke på sin plass å reagere med en helt eller delvis betinget straff, og heller ikke med samfunnstjeneste. Dette gjelder selv om det i domfeltes personlige livssituasjon er elementer som kan tjene til å forklare og kanskje unnskylde handlingene. Jeg viser her også til Høyesteretts dom 24 mars 1995, HR-1995-00032 A, som gjaldt en sak som synes å ha flere likhetstrekk med den foreliggende.
Jeg finner at det må idømmes ubetinget fengselsstraff i 6 måneder og stemmer for denne dom:
I herredsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Straffen settes til fengsel i 6 - seks - måneder.
2. Bestemmelsen om å utsette fullbyrdelsen av straffen går ut.
Dommer Tjomsland: Jeg mener at den helt spesielle sinnstilstand som domfelte var i på gjerningstidspunktet, bør tillegges større vekt ved straffutmålingen enn det førstvoterende har gjort. Domfeltes situasjon har, slik jeg ser det, vært av mer særegen karakter enn det som synes å ha vært tilfelle i dommen av 24 mars 1995. Jeg viser til at herredsretten har lagt til grunn at "... ønsket om å ødelegge seg selv, selvmord, var den helt avgjørende drivkraft for hans fullstendig meningsløse og meget alvorlige handlinger", og til at domfelte - slik førstvoterende nærmere har beskrevet - skjøt seg selv i foten og dermed påførte seg en livsvarig alvorlig skade.
Jeg er enig i at straffen settes til fengsel i 6 måneder, men finner at 90 dager av straffen bør kunne gjøres betinget.
Dommer Backer: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Bugge.
Dommer Aarbakke: Likeså.
Dommer Christiansen: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne dom:
I herredsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Straffen settes til fengsel i 6 - seks - måneder.
2. Bestemmelsen om å utsette fullbyrdelsen av straffen går ut.