HR-1995-974-S - Rt-1995-912
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-05-04 |
| Publisert: | HR-1995-00974-S - Rt-1995-912 (274-95) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Forsvarer, Salær |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00974 S, jnr 359/1995 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Bugge, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902), Straffeprosessloven (1981) §102 |
Kjæremålet gjelder forbehold om avkortning i salær ved forsvarerskifte.
A ble ved Skien og Porsgrunn byretts dom av 11 januar 1994 dømt til en straff av fengsel i 5 år og 6 måneder for overtredelse av bestemmelser blant annet i straffeloven kapittel 26. Høyesteretts kjæremålsutvalg samtykket ved beslutning 20 mai 1994 i fornyet behandling ved Agder lagmannsrett.
A hadde forsvarerbistand av advokatfirmaet Hestenes og Dramer & Co. Det var i det vesentlige advokat Knut H Kallerud som bistod med utarbeidelsen av begjæringen om fornyet behandling. Det var meningen at advokat Kallerud og advokat Olav Hestenes skulle være hennes forsvarere for lagmannsretten ved hovedforhandlingen som var berammet til 30 januar 1995. Advokat Kallerud tiltrådte imidlertid hos Riksadvokaten 1 januar 1995, og han måtte derfor frasi seg oppdraget. Det ble fra advokatfirmaets side foreslått at advokat Peter S Nørgaard og advokat Hestenes skulle føre hennes sak for lagmannsretten, men A fant ikke en slik ordning tilfredstillende.
Advokat Morten N Wexels begjærte i brev av 6 desember 1994 seg og advokat Lars Aspeflaten oppnevnt som nye forsvarere for A og ba samtidig om utsettelse av hovedforhandlingen. Ved beslutning av 16 desember 1994 avslo Agder lagmannsrett begjæringen om utsettelse av saken. Den 4 januar 1995 søkte advokatene Hestenes og Nørgaard seg fritatt fra vervet som forsvarere for A. Lagmannsretten tok begjæringen til følge og oppnevnte 5 januar 1995 advokat Emil Thorkildsen som ny forsvarer for A. Advokat Thorkildsen er en av de faste forsvarer ved Agder lagmannsrett. A meddelte i brev 5 januar 1995 til lagmannsretten at hun ikke ønsket advokat Thorkildsen som sin forsvarer og fastholdt sitt ønske om oppnevnelse av advokatene Wexels og Aspeflaten. Høyesteretts kjæremålsutvalg forkastet ved kjennelse 10 januar 1995 kjæremålet fra A over lagmannsrettens beslutning 16 desember 1994 om ikke å utsette hovedforhandlingen i saken. Kjæremålsutvalgets begrunnelse var at en utsettelse av hovedforhandlingen ville føre til en vesentlig forsinkelse av saken, noe som hensett til sakens alder, karakter og omfang og hensynet til den medtiltalte ville være utilrådelig.
Lagmannsretten besluttet 23 januar 1995 å utsette hovedforhandlingen på grunn av tiltaltes helsemessige problemer. Samme dag skrev lagmannsretten til advokat Thorkildsen at retten fant at han fortsatt - inntil det eventuelt oppnevnes andre forsvarere etter begjæring herom fra A - burde ha vervet som forsvarer, men uten å gjøre noe mer forberedende arbeid enn det som alt var utført.
Advokat Morten N Wexels har i brev av 31 januar 1995 begjært seg oppnevnt som ny forsvarer for A med advokat Lars Aspeflaten som medforsvarer. Det ble i begjæringen forutsatt at det ikke var aktuelt å foreta avkortning i salæret.
Lagmannsretten uttalte følgende i brev av 6 februar 1995:
"Lagmannsretten vil ikke i dette tilfelle nekte å oppnevne nye forsvarere. Men ut fra en samlet vurdering av blant annet de kriterier Justisdepartementet har pekt på i rundskrivet, anses det ikke aktuelt i denne saken å foreta slik oppnevnelse uten forbehold om avkortning for meromkostningene. Ettersom det åpenbart ikke er utsettelsen av saken som har medført at A ønsker oppnevnt nye forsvarere, kan jeg ikke se at årsaken til utsettelsen har noen betydning for spørsmålet om oppnevnelse skal skje med eller uten forbehold om avkortning i salær.
Et forsvarerskifte som begjært vil åpenbart medføre meget betydelige meromkostninger. Meromkostningene anses å svare til det arbeid advokat Emil Thorkildsen og hans medhjelpere utførte fra han ble oppnevnt av lagmannsretten 6. januar d.å. og frem til at saken måtte utsettes. Det som kan påregnes dekket av det offentlige av omkostninger til forberedende arbeid for nye forsvarere, blir da et beløp tilsvarende det som vil medgå til ytterligere forberedelse for advokat Thorkildsen og en medforsvarer. Etter å ha mottatt arbeidsoppgave fra advokat Thorkildsen, og etter å ha innhentet uttalelse fra ham med hensyn til omfanget av gjenstående arbeid, anslås omfanget av nødvendig ytterligere forberedende arbeid frem til hovedforhandling i saken til ca 200 timer. Et timetall på dette nivå vil følgelig kunne påregnes dekket av det offentlige under en eventuell oppnevnelse av nye forsvarere, som samlet forberedende arbeid for hovedforsvarer og medforsvarer.
Det bes si fra så snart som mulig hvorvidt De etter dette fastholder begjæringen om oppnevnelse, som da i tilfelle vil bli med slikt forbehold som angitt foran."
Advokat Morten N Wexels har i brev av 27 februar 1995 fastholdt anmodningen om oppnevnelse uten forbehold om avkortning. Lagmannsretten har i brev av 3 mars 1995 fastholdt at det ikke er aktuelt med oppnevnelse av nye forsvarere uten slikt forbehold.
A har i rett tid påkjært beslutningen om ikke å oppnevne nye forsvarere uten at det tas forbehold om avkortning. Hun anfører at beslutningen i realiteten er et pålegg om å benytte den fast oppnevnte forsvarer som ble oppnevnt mot hennes vilje. Hun har ikke midler til selv å betale sine forsvarere. Det er videre vist til at hun var alvorlig syk på tidspunktet for rettens oppnevnelse av den faste forsvarer. Denne situasjon, som ble formidlet til retten og den faste forsvarer, forelå forut for det arbeid som er utført fra den faste forsvarers side og som nå bebudes å gå til avkortning. At sykdomssituasjonen faktisk var slik som beskrevet er senere bekreftet av en spesialist i psykiatri. Rettens oppnevnelse av den faste forsvarer var begrunnet ut fra sakens gjennomføring til berammet tid. En tilsidesettelse av hennes rett til fritt forsvarervalg i henhold til straffeprosessloven §102 er nå utelukkende økonomisk betinget. Det er anført at dette ikke er et tilstrekkelig grunnlag, hensett til sakens omfang og karakter.
Det er også anført at det er feil at det er bebudet full avkortning av advokat Thorkildsens og hans medhjelperes godtgjørelse overfor de nye forsvarere. Det må være prinsipielt galt av retten i forkant å angi et timeantall som kan påregnes godtgjort for nye forsvarere.
A har ikke lagt ned noen bestemt påstand.
Lagmannsretten har avgitt uttalelse i anledning kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg er under noen tvil kommet til at kjæremålet bør tas til følge.
Som fremhevet i kjæremålsutvalgets kjennelse av 10 januar 1995 må hensynet til det frie forsvarervalg tillegges betydelig vekt i en straffesak av det alvor og det omfang vi her står overfor. Kjæremålsutvalget fant i kjennelsen av 10 januar 1995, slik saken da lå an, at hensynet til å unngå utsettelse av hovedforhandlingen likevel måtte være avgjørende.
Det viste seg imidlertid at hovedforhandlingen av andre grunner, nemlig tiltaltes helsetilstand, likevel måtte utsettes. Hensynet til sakens fremdrift kan ikke nå anføres mot det forsvarerskifte som A har begjært, og lagmannsretten er også villig til å foreta oppnevnelse av de forsvarere hun ønsker. Men lagmannsretten har tatt forbehold om avkortning i salæret til nye forsvarere, og A ser seg ikke i stand til selv om å betale det salæret som det er aktuelt å avkorte. Utvalget legger derfor til grunn at det omsøkte forsvarerskiftet bare vil kunne gjennomføres dersom det ikke tas forbehold om avkortning i salæret.
Lagmannsretten har lagt avgjørende vekt på de merkostnader et forsvarerskifte vil påføre det offentlige. Kjæremålsutvalget er enig i at dette hensynet kommer inn med betydelig tyngde i denne saken, hvor det vil påløpe meget store beløp i salær til forsvarerne. Det vises til den redegjørelse som lagmannsretten her har gitt. Dette er imidlertid en sak som uansett vil påføre staten meget store kostnader.
Kjæremålsutvalget er etter en samlet vurdering blitt stående ved at det i dette tilfellet foreligger så vidt spesielle forhold at det ikke bør tas forbehold om avkortning i salæret ved det omsøkte forsvarerskifte. Utvalget viser til at det her er tale om en meget omfattende og alvorlig sak hvor A er dømt til en langvarig fengselsstraff. Hensynet til det frie forsvarervalg står derfor særlig sterkt i dette tilfellet. Etter utvalgets mening er det forståelig at A følte situasjonen vanskelig når det relativt kort tid før den berammede hovedforhandling ble på det rene at advokat Kallerud ikke kunne være hennes forsvarer for lagmannsretten. Hun anmodet da om å få oppnevnt advokatene Wexels og Aspeflaten som sine forsvarere og hun har siden fastholdt denne anmodningen. Lagmannsretten oppnevnte advokat Thorkildsen som forsvarer for henne for å unngå utsettelse av hovedforhandlingen. Det er ingen holdepunkter for å anta at advokat Thorkildsen ikke vil kunne gi A et fullgodt forsvar, men utvalget finner at hensynet til det frie forsvarervalget likevel her bør være avgjørende. Det vil, slik saken har utviklet seg, kunne fremtre som urimelig om A i denne meget omfattende saken skal måtte ha en forsvarer som ble oppnevnt mot hennes vilje i en situasjon hvor det - på bakgrunn av det som er fremkommet i ettertid - må legges til grunn at hun av helsemessige grunner ikke var i stand til å møte under en hovedforhandling.
Kjæremålsutvalget forutsetter at de nye forsvarere som oppnevnes, bringer på det rene om de kan nyttiggjøre seg noe av det arbeidet som er utført av advokat Thorkildsen, slik at det offentliges utgifter ikke blir større enn nødvendig.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Advokat Morten E Wexels og advokat Lars Aspeflaten oppnevnes som forsvarere for A uten at det tas forbehold om avkortning av salær.