HR-1996-155-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-04-03 |
| Publisert: | HR-1996-00155s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1996-00155S, jnr 132/1996 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Gjølstad, Tjomsland, Stang Lund |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §132, §233, Straffeprosessloven (1981) §388 |
A, født xx.xx.1957, er siktet for overtredelse av straffeloven §233 første ledd og §132 første ledd.
A ble av Toten forhørsrett 25 mars 1996 varetektsfengslet med brev og besøkskontroll frem til 15 april 1996. Forhørsretten fant at det var skjellig grunn til å mistenke henne for overtredelse av straffeloven §132 første ledd, men tok ikke stilling til om det også forelå skjellig grunn til å mistenke henne for overtredelse av straffeloven §233.
Siktede påkjærte fengslingskjennelsen til Eidsivating lagmannsrett, som i likhet med forhørsretten fant at det var skjellig grunn til å mistenke A for å ha forholdt seg som beskrevet i siktelsen vedrørende straffeloven §132 første ledd. Lagmannsretten fant at det forelå en nærliggende fare for bevisforspillelse gjennom påvirkning av vitner. Fengslingen ble ikke ansett som noe uforholdsmessig inngrep. Kjæremålet ble 28 mars 1996 forkastet.
A har i rett tid påkjært fengslingskjennelsen videre til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er begrunnet med at fengslingen er et uforholdsmessig inngrep i hennes integritet da hun er uskyldig i anklagegrunnlaget. Det er ikke formulert noen påstand, men det må forutsettes at fengslede påstår løslatelse, subsidiært opphevelse av lagmannsrettens kjennelse.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at saken gjelder et videre kjæremål, slik at utvalgets kompetanse er begrenset etter straffeprosessloven §388 til å omfatte lagmannsrettens saksbehandling og lagmannsrettens tolking av lovforskrift.
Utvalget oppfatter det slik at kjæremålet bare retter seg mot lagmannsrettens konkrete vurdering av om vilkårene for varetektsfengsling er oppfylt, noe utvalget ikke kan prøve. Kjæremålet må dermed avvises.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.