HR-1996-16-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-01-11 |
| Publisert: | HR-1996-00016k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1996-00016K , jnr 433/1995 |
| Parter: | Kandy Birkeland, Sylvia Johansen, Martin Johansen, Philip Johansen, Joseph Johansen (advokat Jens Freuchen) mot Olga Marie Johansen (advokat Per Flatabø) |
| Forfatter: | Skåre, Dolva, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §197 |
I skiftetvist om eiendomsretten til en ring avsa Kristiansand skifterett 6 juni 1995 kjennelse med slik slutning:
"1. Ring av hvitt gull med diamant 0,62 carat tilhører Olga Marie Johansen.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Kandy Birkeland m fl påanket kjennelsen til Agder lagmannsrett. I brev av 3 oktober 1995 fra lagmannsretten fikk Kandy Birkeland m fl frist til 16 oktober 1995 med å gi opplysninger om kravet til ankegjenstandens verdi var oppfylt. I prosesskrift av 10 oktober 1995 ble det vist til en forsikringstakst av 3 juni 1982 på kr 18.000 som var lagt ved stevningen. I prosesskriftet ble verdien anslått til ca kr 18.000.
Lagmannsretten avsa 17 november 1995 kjennelse med slik slutning:
"1. Anken avvises.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Kandy Birkeland, Sylvia P. Johansen, Martin Johansen, Philip Johansen og Joseph Johansen in solidum 1000 - ettusen - kroner til Olga Marie Johansen v/advokat Per Flatabø innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse."
Kandy Birkeland m fl har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at opplysningene beklageligvis berodde på en misforståelse ved prosessfullmektigens kontor, idet man tok kontakt med gemolog Jan Petter Hodne, Kristiansand, og fikk oppgitt ringens verdi til kr 18 000, overenstemmende med forsikringstakst av 3 juni 1982. Det Hodne ikke fikk opplyst var imidlertig at denne taksten stammet fra 1982. Verdien på ringen utgjør i dag ca kr 25.000, og som bevis fremlegges brev av 24 november 1995 fra Hodne. En stor diamant som dette har en viss verdistigning i løpet av 13 år, og det er dette som er underbygget ved Hodnes uttalelse. Det er diamantens størrelse som er den helt dominerende faktor ved verdsettelsen, og ikke ringens alder.
Prosesskriftet av 10 oktober 1995 ble ikke undertegnet av den ansvarlige prosessfullmektig, men av en annen advokat ved kontoret som ikke reagerte på den oppgitte verdi på ringen.
Det er lagt ned slik påstand:
"1. Agder lagmannsretts kjennelse av 17. november 1995 i sak nr. 95-00698 A oppheves.
2. Hver av partene bærer egne omkostninger."
Olga Marie Johansen har anført at lagmannsrettens avgjørelse er riktig. Den nye erklæringen er etter sitt innhold avgitt i anledning saken, og fremleggelsen strider mot tvistemålsloven §197. Erklæringen kan ikke tas til inntekt for det syn at ankegjenstanden, som er en eldre ring, har en høyere verdi enn kr 20.000. Det man har i saken er en såkalt forsikringstakst fra 1982. At denne ring i dag skal ha en verdi som overstiger lovens krav, må de kjærende parter eventuelt godtgjøre. Det har de ikke gjort.
Det er lagt ned slik påstand:
"Lagmannsrettens kjennelse stadfestes, og Olga Marie Johansen tilkjennes saksomkostninger med kr 1500,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg har full kompetanse i saken og vil bemerke:
Det er fremlagt en takst fra 1982 som sier at ringens verdi da var 18.000 kroner. Når verdien i prosesskriftet til lagmannsretten 10 oktober 1995 ble anslått til dette beløp er det åpenbart ikke foretatt noen vurdering av ringens aktuelle verdi - advokaten synes ikke å ha vært oppmerksom på den prosessuelle problemstilling. Når man legger til grunn at ringens verdi i 1982 var 18.000 kroner, må det allerede på bakgrunn av takstens alder kunne anses sannsynliggjort at prisen idag er 20.000 kroner eller mer. Dette kan legges til grunn for avgjørelsen av kjæremålet uansett det som ble uttalt til lagmannsretten. Utvalget finner i denne forbindelse ikke grunn til å gå inn på betydningen av den erklæring om verdien som er fremlagt i saken, og som er bedt tatt ut av den i medhold av tvistemålsloven §197.
Etter dette blir utvalgets konklusjon et ankesaken skal fremmes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Ankesaken fremmes.
Saksomkostninger tilkjennes ikke