HR-1996-176-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-04-22 |
| Publisert: | HR-1996-00176-s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1996-00176S, jnr 130/1996 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Bugge, Tjomsland, Coward |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §28, §294, Domstolloven (1915) §200, §201, §388, Straffeprosessloven (1981), LOV-1994-07-01-50 |
Bergen forhørsrett avsa 28 februar 1996 kjennelse med slik slutning:
"Begjæringen om utskrift av sak 2941/91 og sak 17191/95 ved Bergen politikammer tas ikke til følge."
A påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett som 22 mars 1996 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
Begjæringen om utskrift gjelder Bergen politkammers saksdokumenter knyttet til Bs dødsfall 20 februar 1991. Saksforholdet for øvrig fremgår nærmere av forhørsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han gjør gjeldende at lagmannsretten har begått saksbehandlingsfeil ved ikke å sørge for full opplysning av saken, jf straffeprosessloven §294. Videre hevder han å ha rettigheter som fornærmet, og at lagmannsretten feilaktig har vurdert saken etter vilkårene i straffeprosessloven §28 før lovendringen 1 juli 1994 nr 50.
A krever dommerne i lagmannsretten botlagt etter domstolloven §200, og at de ilegges ansvar for hans økte omkostninger i medhold av domstolloven §201.
A har lagt ned slik påstand:
"Lagmannsrettens og forhørsrettens kjennelse oppheves og hjemvises til ny behandling ved forhørsretten.
Lagdommerne Tenold, Midttun, Skaar ilegges hver sin bot etter domstolloven §200 med kr 5000,-.
Lagdommerne Tenold, Midttun, Skaar ilegges de økte omkostninger etter domstolloven §201 med kr 1000,- og som betales til A."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at saken gjelder et videre kjæremål, og utvalgets kompetanse er derfor begrenset etter bestemmelsene i straffeprosessloven §388. Kjæremålet er oppgitt å rette seg mot lagmannsrettens tolking av straffeprosessloven §28 og påtaleinstruksens bestemmelser om rett til utskrift av dokumentene i en avsluttet straffesak. Disse bestemmelser må anses som lovforskrifter som utvalget kan prøve i forhold til straffeprosessloven §388 nr 3.
Straffeprosessloven §28 ble endret ved lov 1 juli 1994 nr 50, slik at fornærmede i en straffesak, uten hensyn til rettslig interesse, kan kreve utskrift av dokumentene i en straffesak som retten har avsluttet behandlingen av. Ved kongelig resolusjon 13 juli 1995 ble reglene i påtaleinstruksen om rett til utskrift av dokumentene i en straffesak avsluttet ved påtalemyndigheten, endret på tilsvarende måte. Det ble samtidig fastsatt at endringene i straffeprosessloven §28 og påtaleinstruksen §4-1 trådte i kraft 15 august 1995.
Lagmannsrettens vurdering knytter seg til reglene i straffeprosessloven og påtaleinstruksen som gjaldt før 15 august 1995. Utvalget finner at dette er en lovtolkingsfeil som må føre til at lagmannsrettens kjennelse oppheves.
Kjæremålsutvalget finner intet grunnlag for As påstander om rettergangsbøter eller saksomkostninger.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Lagmannsrettens kjennelse oppheves.