HR-1996-252-K - Rt-1996-812
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-05-09 |
| Publisert: | HR-1996-00252-K - Rt-1996-812 (231-96) |
| Stikkord: | Arbeidsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1996-00252 K, jnr 150/1996. |
| Parter: | Anne-Mari Johansen, Perly Lise Pedersen, Nora Leknes (advokat Geir Høin) mot Video Vest AS (advokat Tore Hallan). |
| Forfatter: | Bugge, Backer, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §60, §61, Tvistemålsloven (1915) §172, §179, §404, §62, §67 |
Saken gjelder spørsmål om retten til å fortsette i stilling under oppsigelsessak, jf arbeidsmiljøloven §61 nr 4 annet ledd.
Anne-Mari Johansen, Perly Lise Pedersen og Nora Leknes ble 31 mai 1995 oppsagt fra sine stillinger hos Video Vest AS. Alle tre var ansatt ved firmaets avdeling i Ulsteinvik. Ved stevning 28 juli 1995 gikk de til sak for å få kjent oppsigelsene ugyldige og bli tilkjent erstatning.
I prosesskriv 15 november 1995 krevde Video Vest AS at de tre oppsagte arbeidstakerne skulle fratre sine stillinger under sakens behandling, jf arbeidsmiljøloven §61 nr 4 annet ledd 3. punktum. Kravet var grunngitt med at avdelingen i Ulsteinvik var nedlagt og at det dermed var urimelig om arbeidsforholdet skulle opprettholdes under behandlingen av saken.
Sunnmøre herredsrett avsa 30 november 1995 kjennelse med slik slutning:
"1. Saksøkerne fortsetter i sine stillinger inntil saken er rettskraftig avgjort.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Video Vest AS påkjærte herredsrettens kjennelse til Frostating lagmannsrett. Før lagmannsretten tok stilling til kjæremålet, ble det avsagt dom i oppsigelsessaken i Sunnmøre herredsrett 25 januar 1996 med slik slutning:
"1. Video Vest AS frifinnes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke, jf. tvistemålsloven §172 annet ledd."
Dommen er avsagt under dissens og er senere påanket.
Frostating lagmannsrett avsa kjennelse i kjæremålssaken 23 februar 1996 med slik slutning:
"1. Anne-Mari Johansen, Perly Lise Pedersen og Nora Leknes skal fratre sine stillinger i Video Vest AS under oppsigelsessakens behandling.
Frist for fratreden settes til 8. mars 1996.
2. Saksomkostningsspørsmålet utstår til den dom eller kjennelse som avslutter hele saken."
Det nærmere saksforhold fremgår av herredsrettens og lagmannsrettens avgjørelser.
Anne-Mari Johansen, Perly Lise Pedersen og Nora Leknes har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. De kjærende parter gjør gjeldende at lagmannsretten har anvendt lovforskriften i arbeidsmiljøloven §61 nr 4 feil.
Bestemmelsen i arbeidsmiljøloven §61 nr 4 foreskriver som en klar hovedregel at arbeidstakerne har rett til å stå i stilling så lenge saken verserer for domstolene. Bare unntaksvis kan det bestemmes at arbeidstakerne skal fratre sine stillinger når det motsatte blir urimelig i forhold til arbeidsgiver. Det anføres at urimelighetsvurderingen må knyttes opp mot selve oppsigelsens saklighet, og i nærværende sak konkret opp mot bedriftens beslutning om å nedlegge avdelingen i Ulsteinvik. Lagmannsretten har unnlatt å vurdere om nedleggelsen og de tilhørende oppsigelsene av de kjærende parter var saklig begrunnet i virksomhetens forhold, jf arbeidsmiljøloven §60 nr 1. Så lenge dette spørsmål ikke er konkret vurdert, vil lagmannsrettens avgjørelse være fundert på et ufullstendig grunnlag.
De kjærende parter har lagt ned slik påstand:
"Prinsipalt: Sunnmøre herredsretts kjennelse av 30 november 1995 stadfestes.
Subsidiært: Frostating lagmannsretts kjennelse av 23 februar 1996 oppheves og hjemvises til ny behandling av lagmannsretten."
I tilsvaret fra Video Vest AS heter det at de kjærende parter gjør gjeldende at det foreligger feil lovtolkning av arbeidsmiljøloven §61 nr 4. Etter kjæremotpartens mening er kjæremålet i realiteten rettet mot lagmannsrettens bevisbedømmelse og lovanvendelse som ikke kan prøves i et videre kjæremål.
Subsidiært anføres det at lagmannsretten har foretatt en korrekt lovtolkning. Det vises til lagmannsrettens premisser på side 8 i kjennelsen. Kjæremotparten har lagt ned slik påstand:
"Kjæremålet avvises."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal merke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Kjæremålsutvalgets kompetanse er da etter tvistemålsloven §404 første ledd begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og tolkning av lovforskrift.
Kjæremålsutvalget oppfatter kjæremålet slik at det gjelder lagmannsrettens tolkning av arbeidsmiljøloven §61 nr 4 annet ledd 3. punktum, uttrykket "urimelig at arbeidsforholdet opprettholdes under sakens behandling".
Lagmannsretten har uttalt på side 8 i kjennelsen:
"Rimelighetsvurderingen etter arbeidsmiljøloven §61 nr 4 annet ledd 3. punktum og saklighetsvurderingen knyttet til oppsigelsesspørsmålet etter arbeidsmiljøloven §60 nr 1 og nr 2 er prinsipielt forskjellige forhold. Vurderingen av oppsigelsens saklighet vil likevel kunne inngå som et ledd i rimelighetsvurderingen, jf Odd Fribergs kommentar til arbeidsmiljøloven, 6. utgave 427."
Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsretten her har gitt uttrykk for en uriktig tolkning av lovbestemmelsen.
Det fremgår ellers at lagmannsretten har sett hen til herredsrettens påankede dom i oppsigelsessaken, som under dissens går ut på frifinnelse av arbeidsgiveren, idet oppsigelsene er ansett saklige. Lagmannsretten har ikke funnet grunnlag for å fravike herredsrettens dom i sin prejudisielle prøvelse av oppsigelsenes gyldighet, og har således bygget på at det er sannsynlig at oppsigelsene er gyldige. Videre har lagmannsretten lagt vekt på at de kjærende parter vil ha vern etter arbeidsmiljøloven §62 dersom oppsigelsene senere kjennes ugyldige, og endelig at de vil kunne ha fortrinnsrett etter §67 hvis arbeidsstedet blir gjenopprettet.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsretten her har bygget på en uriktig tolkning av urimelighetskriteriet i arbeidsmiljøloven §61 nr 4 annet ledd. Den konkrete rettsanvendelse kan kjæremålsutvalget ikke prøve.
Kjennelsen blir etter dette å forkaste.
Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet bør utstå til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
Avgjørelsen av saksomkostninger utstår til endelig dom eller kjennelse i saken.