Hopp til innhold

HR-1996-311-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1996-08-09
Publisert: HR-1996-00311s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1996-00311S , jnr 284/1996
Parter:
Forfatter: Backer, Gjølstad, Lund
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §199, §212, §29, §325, §49, Straffeprosessloven (1981) §321, §323


Den 9 juli 1996 traff Agder lagmannsrett beslutning om å nekte anke fremmet fra A over Tønsberg byretts dom av 6 juni 1996. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet etter tiltalens poster I a, II f og III f, samt straffe- og erstatningsutmålingen. Han ble dømt for seks overtredelser av straffeloven §199, en overtredelse av straffeloven §199, jf §49, fem overtredelser av straffeloven §212 første ledd og fem overtredelser av straffeloven §325 første ledd nr 3 til en straff av ubetinget fengsel i ett år og seks måneder, med fradrag av to dager for utholdt varetekt. Han ble fradømt sin stilling som fengselsbetjent og for alltid retten til å inneha stilling som fengselsbetjent, jf straffeloven §29. Han ble videre idømt saksomkostninger med kr 2.000, og dømt til å betale erstatning til de fornærmede. Han ble frifunnet for to overtredelser av straffeloven §212 første ledd og to overtredelser av straffeloven §325 første ledd nr 3.

A har i rett tid påkjært beslutningen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har anført at nektelsen av å fremme anken må bero på feilaktig saksbehandling. Det vises til at han i byretten ble funnet skyldig i 3 tiltaleposter som han ikke kunne erkjenne straffeansvar for. Når han har erkjent straffeskyld for de fleste og de alvorligste tiltaleposter, og det ikke foreligger andre bevis enn de fornærmedes forklaringer, som for et tilfelle også ligger flere år tilbake, må det være uriktig av lagmannsretten å finne at bevisanken ikke kan føre frem.

For øvrig anføres at det må være uriktig at en sak av denne karakter, hvor det visstnok for første gang er avsagt en fellende dom for overtredelse av straffeloven §199 ikke får en fullstendig toinstansbehandling. En slik fullstendig prøving av saken burde ha interesse utenfor den foreliggende sak, jf prinsippet i straffeprosessloven §323 første ledd.

Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at lagmannsrettens beslutning bare kan påkjæres på grunnlag av feil i saksbehandlingen, jf straffeprosessloven §321 sjette ledd. Utvalget kan ikke se at det foreligger feil i lagmannsrettens saksbehandling.

Kjæremålet må da forkastes.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning :

Kjæremålet forkastes.