HR-1996-325-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-06-13 |
| Publisert: | HR-1996-00325k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1996-00325K , jnr 178/1996 |
| Parter: | Kjetil Høgetveit Hagen mot Universitetet i Oslo (Regjeringsadvokaten v/advokat Ragnhild Noer) |
| Forfatter: | Holmøy, Aasland, Lund |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §407, Tjenestemannsloven (1983) §19, §403a, §412 |
Ved Oslo byretts kjennelse av 29 mai 1995 ble søksmål anlagt av Kjetil Høgetveit Hagen mot Universitetet i Oslo avvist. Saken gjaldt gyldigheten av vedtak om avskjed i tjenstemannsforhold. Søksmålet ble avvist fordi det ikke gjaldt klageinstansens vedtak, men underinstansens vedtak, jf tjenestemannsloven §19 nr 2 og Rt-1989-754.
Kjetil Høgetveit Hagen påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett som ved kjennelse av 16 august 1995 kom til at kjæremålet ikke kunne føre frem.
Kjetil Høgetveit Hagen påkjærte kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg som 5 oktober 1995 avsa kjennelse med slik slutning:
"Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Kjetil Høgetveit Hagen til Universitetet i Oslo 1 000 - tusen - kroner innen 2 -to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Kjennelsen er avsagt i medhold av tvistemålsloven §403a.
Kjetil Høgetveit Hagen har den 28 mai 1996 begjært gjenopptagelse og ber om at kjæremålsutvalget gjenopptar behandlingen av kjæremålet. Det er vist til tvistemålsloven §407 første ledd nr 4 og anført at han senere har påklaget vedtaket om avskjed, men at klagen er avvist fordi klagefristen er oversittet. Da faller forutsetningen for de tre kjennelsene om at han ikke har påklaget vedtaket bort, slik at han må kunne be om at det tidligere søksmål mot usaklig avskjed tas opp til ny behandling av retten.
Begjæringen er ikke forelagt Universitetet i Oslo.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner det åpenbart at gjenopptakelsesbegjæringen må forkastes, jf tvistemålsloven §412 første ledd. Utvalget finner det således klart at tvistemålsloven §407 nr 4 som er påberopt i gjenopptakelsesbegjæringen, ikke får anvendelse i dette tilfelle.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Begjæring om gjenopptakelse forkastes.