HR-1996-351-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-09-13 |
| Publisert: | HR-1996-00351s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1996-00351S , jnr 325/1996 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Aasland, Coward |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, Straffeprosessloven (1981) §388 |
A, født xx.xx.1967, er av Romerike politikammer 30 mai 1996 siktet for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jf femte ledd jf skiltforskriftene §8 jf skilt nr 362 "Fartsgrense" ved at han 26 mai 1996 skal ha kjørt personbil i en hastighet av 161 km/t i 90-sone. Han fikk beslaglagt førerkortet samme dag uten at han samtykket i beslaget, og saken ble oversendt til Indre Follo forhørsrett, som 21 juni 1996 avsa kjennelse med slik slutning:
"Førerkort tilhørende A, født xx.xx.1967, kan fortsatt holdes beslaglagt inntil straffesaken mot ham er endelig avgjort, dog ikke ut over 26. januar 1997."
A påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett, som 26 juli 1996 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A, som har opplyst at lagmannsrettens kjennelse ble forkynt 27 juli 1996, har 27 august 1996 påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har vist til at han først fikk opplyst fra politiet at lagmannsrettens kjennelse ikke kunne påkjæres, men gjør det nå etter at han fikk opplyst fra lagmannsretten at kjennelsen kunne påkjæres.
Lagmannsretten er under tvil kommet til at det ikke er noe uforholdsmessig inngrep å fortsatt ha beslag i førerkortet. Han har til dette anført at ifølge norsk rettspraksis skal tvilen komme tiltalte/siktede til gode inntil en eventuell fellende dom foreligger. Han anfører videre at han har informasjon som tilsier at målingen må være feil. Etter at sakens faktum er forelagt Teknologisk Institutt, kan siktede ikke ha kjørt så fort som politiets måling tilsier, slik at han vil bli frikjent. Ifølge lagmannsrettens kjennelse vil en fellende dom medføre inndragning i minst 18 måneder. Det må her presiseres at en fellende dom vil medføre inndragning i inntil 18 måneder. Slutningsvis blir det vist til kjæremålet til lagmannsretten, hvor det fremkommer at det ikke er sannsynlighetsovervekt for at han blir dømt.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"Førerkort tilhørende A, født xx.xx.1967 leveres tilbake."
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg, bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, slik at utvalgets kompetanse er begrenset etter straffeprosessloven §388 til å gjelde lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking.
Noen saksbehandlingsfeil er ikke påberopt. Utvalget kan heller ikke se at det foreligger lovtolkingsfeil, verken når det gjelder kravet om skjellig grunn til mistanke, eller når det gjelder hva som er et uforholdsmessig inngrep. Lagmannsrettens konkrete vurdering på disse punktene kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.