HR-1996-395-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-10-17 |
| Publisert: | HR-1996-00395s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1996-00395S , jnr 363/1996 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Schei, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, §3, Straffeprosessloven (1981) §321 |
Den 2 august 1996 fattet Borgarting lagmannsrett beslutning om å nekte fremmet anke fra A over Fredrikstad byretts dom av 11 april 1996. Anken gjaldt bevisbedømmelsen og lovanvendelsen i skyldspørsmålet. Han ble dømt for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jf §3 til en straff av bot stor kr 3000, subsidiært 6 dager fengsel. Videre ble han idømt saksomkostninger med kr 1000.
A har i rett tid påkjært beslutningen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har anført at han er dømt på feil grunnlag. Han hevder bl a at det burde vært tatt mer hensyn til vitneavhør og at det burde vært foretatt åstedsbefaring. Videre anføres at han ble feilinformert om hvilket alvor hovedforhandlingen innebar. Han anmoder om at ankemuligheten blir revurdert.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet og har bemerket at man ikke har noe å uttale da kjæremålet ikke er holdt innenfor det som kan påkjæres.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at lagmannsrettens beslutning bare kan påkjæres på grunnlag av feil ved lagmannsrettens saksbehandling, jf straffeprosessloven §321 sjette ledd. Utvalget kan ikke se at det er påberopt noen feil i lagmannsrettens saksbehandling.
Kjæremålet må da avvises.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.