HR-1996-4-B - Rt-1996-22
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-01-17 |
| Publisert: | HR-1996-00004-B - Rt-1996-22 (6-96) |
| Stikkord: | Regnskapsovertredelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1996-00004 B, snr 192/1995 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: førstestatsadvokat Morten Eriksen) mot A (Forsvarer: advokat Hans Stenberg-Nilsen) |
| Forfatter: | Hellesylt, Langvand, Stang Lund, Gjølstad, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §286, §288, Merverdiavgiftsloven (1969) §72, §52, §62, §63, Aksjeloven (1976) §72, Regnskapsloven (1977) §1, §4, §5, Ligningsloven (1980) §12-3, §4-2, §4-7 |
Sunnhordland herredsrett avsa 28 mars 1995 dom med denne domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1950, frifinnes for tiltalens pkt. I b nr. 1 og 4, I h, II a, IV b, c, n og o.
2. A, født xx.xx.1950, dømmes for overtredelse av straffeloven §286, 1. og 2. straffalternativ, jfr. §288, jfr. regnskapsloven §1, §4, §5, jfr.aksjeloven §11-1, merverdiavgiftsloven §72 nr. 2, 1. straffalternativ, jfr. nr. 3, merverdiavgiftsloven §72 nr. 1, jfr. §72 nr.4, jfr. nr. 3, ligningsloven §12-3 nr. 1a, jfr. §4-2 nr. 1a, jfr. §4-7 nr. 2a, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63, til en straff av fengsel i 60 - seksti - dager, hvorav 40 - førti - dager i medhold av straffeloven §52 flg. blir gjort betinget med en prøvetid på 2 - to - år."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold framgår av dommen.
Både påtalemyndigheten og domfelte anket over straffutmålingen. Domfeltes anke er nektet fremmet, men påtalemyndighetens anke til skjerpelse av straffen ble henvist til Høyesterett.
Jeg finner at påtalemyndighetens anke må tas til følge.
Domfelte stiftet i årene 1986-1990 sju aksjeselskap. Han er som styreformann eller daglig leder domfelt for unnlatt regnskapsførsel i fra ett til fire år i det enkelte selskap. Han er videre dømt for ikke å ha innsendt selvangivelse i selskapene for til sammen femten likningsår, og også for ett år som personlig næringsdrivende. Han er dessuten dømt for å ha unndratt merverdiavgift med i alt kr 106.000, for et selskap som ikke var registrert i momsregisteret, men slik at det ikke er lagt til grunn at unndragelsen var gjort i bedragersk hensikt.
For en betydelig del er det nok tale om formalovertredelser i den forstand at selskapsaktiviteten kan ha ligget nede uten at vedkommende selskap var formelt avviklet, men unnlatt regnskapsføring og manglende bilag har nærmest gjort det umulig å finne ut av den drift som måtte ha foreligget.
Unnlatt regnskapsførsel av det omfang og den karakter det her er tale om, representerer i seg selv alvorlige straffbare forhold. Dette gjelder uansett om de skjuler andre lovovertredelser eller ikke. Når regnskaper ikke føres og bilag ikke framskaffes, hindrer det innsyn i andre mulige straffbare forhold. Det har til følge at vedkommende unngår forfølgning for straffbare forhold som andre - med regnskapene i orden - må finne seg i å bli utsatt for. I den forstand kan således regnskapsovertredelser lønne seg. Unnlatt regnskapsførsel medfører dessuten at myndighetene må bruke store ressurser for å avdekke de straffbare forhold som kan være begått, ofte med det resultat at man etter stor innsats bare må resignere.
Domfelte har anført at hans motiver var ideelle. Han ville bidra til å opprettholde bosetning på sitt hjemsted, som var truet av fraflytting. Herredsretten har imidlertid lagt til grunn at også egeninteressen var motiverende. Jeg bemerker at domfelte har vist seg lite villig til å bidra til en klargjøring av driften i selskapene, og at det for betydelige beløp ikke kan dokumenteres hva pengene har gått til.
På bakgrunn av de generelle hensyn jeg har pekt på, får det begrenset betydning hvorvidt domfelte har drevet virksomheten også av andre beveggrunner enn ut fra et ønske om personlig vinning. Vi har foran oss et tilfelle hvor domfelte nærmest helt har neglisjert sine plikter overfor offentlige myndigheter i lengre tid, ved den virksomhet han har ansvaret for. De straffbare forhold er til dels gamle, men det har mindre vekt i en sak av denne karakter.
Jeg finner at det her ikke er grunnlag for en deldom. Om straffens lengde har jeg vært i tvil, men er blitt stående ved ikke å gå over påtalemyndighetens påstand, så vel for herredsretten som for Høyesterett, om ubetinget fengsel i 75 dager.
Jeg stemmer for denne dom:
I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til ubetinget fengsel i 75 - syttifem - dager.