HR-1996-417-K - Rt-1996-1101
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-08-23 |
| Publisert: | HR-1996-00417-K - Rt-1996-1101 (337-96) |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett, nr 90-00178 A/11 og 90-00221 A/11, Høyesterett HR-1996-00417 k, jnr 233/1996 |
| Parter: | I. Karsten J Ellingsen AS, Asmund Olsen AS, John Arntsen, Jul Nøtnes, (advokat Kristian Hersløv) II. Arne L Bendiksen, Ernst Rolf Dahl, Per Dahl, Karl Dale v/ Atle Dale, Alf Hansen, Per Hansen, Torkil Hopmark, Jarl Jacobsen, Agnar A Karlsen, Tore Krane, Jan Kristiansen, Arne G Lilleårstein, Arthur Møllerop, Oddvar Berntsen, Nils Jørgen Nilsen, Finn Egil Odinsen, Erling Olavsen, Olav Olavsen jr, Arnt Olsen, Roald Olsen, Terje Olsen, Fritz Pedersen, Harry A Reitan, Roald Rikardsen, Henrik Sedeniussen, Erling Soløy, Edmond Willassen, Bjørnar Willassen, Nils K Wærstad, Hjelpeintervenient: Norges Småkvalfangerlag, (advokat Kristian Hersløv) mot Staten v/Fiskeridepartementet (Regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs) |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Stang Lund |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §250, Forvaltningsloven (1967) |
I to ankesaker for Borgarting lagmannsrett forenet til felles behandling, og som gjelder erstatningskrav mot staten v/Fiskeridepartementet som følge av beslutning om stans av vågehvalfangst, fremla de ankende parter et bilag 2 til prosesskrift av 12 desember 1995, og som ble angitt slik:
"Notat fra Utenriksministeren av den 2. juli 1986.
Dokumentet inneholder foruten en begrunnelse, også en konklusjon som er til forveksling lik pressemeldingen som resten av forvaltningen oppfattet som en instruks."
Staten v/Fiskeridepartementet protesterte mot fremleggelsen og krevde at dokumentet ble tatt ut av saken.
Lagmannsretten avsa 23 mai 1996 kjennelse med slik slutning:
"1. Bilag 2 til de ankende parters prosesskrift av 12 desember 1995 nektes fremlagt og tas ut av saken.
2. I saksomkostninger betaler Karsten J. Ellingsen AS, Asmund Olsen AS, John Arntsen og Julius Nøtnes in solidum til staten v/Fiskeridepartementet 3000 - tretusen - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse."
Det er en feil i pkt 2 i slutningen ved at partene i den ene ankesaken er uteglemt.
Karsten J Ellingsen AS m fl, Arne L Bendiksen m fl og hjelpeintervenienten Norges Småkvalfangerlag, har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at lagmannsretten har tatt feil i rettsanvendelsen.
Sammenfatningsvis er det anført at lagmannsrettens forståelse av den rettsregel som er trukket ut av kjennelsene i Rt-1980-711 og Rt-1994-1036 synliggjør en klar og åpenbar konflikt med forvaltningsloven regler om innsynsrett og de grunnleggende regler i tvistemålsloven om en parts rett til å fremlegge dokumenter som han har i sin besittelse. De kjærende parter ønsker innsyn i forhold av ren forvaltningsmessige karakter, og det er utenfor området for politisk meningsutveksling og meningsytring i regjeringskonferanser, som er beskyttet mot innsyn. Beskyttelseshensynet kan heller ikke ha relevans når tidligere utenriksministers notat til regjeringskonferansen allerede er kjent av partene. Kjennelsen i Rt-1994-1036 innebærer et langt skritt bort fra den totale rett til hemmelighold som tidligere gjaldt for regjeringskonferansen. Det er derfor feil når lagmannsretten fastslår at regjeringsnotater ikke kan fremlegges til sannsynliggjøring av at begrunnelsen for å stanse hvalfangst ikke harmonerer med den forklaring staten tidligere har gitt. Det er også anført at tvistemålsloven forbud mot å motta taushetsbelagte opplysninger gjennom vitneforklaringer ikke gjelder for skriftlig bevis. Høyesteretts kjennelse fra 1994 likestiller skriftlige og muntlige bevis og innebærer vesentlige begrensninger i det hemmelighold som tidligere gjaldt for regjeringskonferanser.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Bilag 2 til de kjærende parters prosesskrift av 12. desember 1995 tillates ført som bevis.
2. De kjærende parter tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og for Høyesteretts Kjæremålsutvalg."
Staten v/Fiskeridepartementet har anført at de kjærende parter ikke fullt ut har forstått innholdet i avgjørelsen i Rt-1994-1036 og sammenhengen mellom denne avgjørelsen og kjennelsen i Rt-1980-711. De tungtveiende hensyn for å beskytte de fortrolige drøftelsene i regjeringskonferanse ble videreført i Rt-1994-1036, og det er åpenbart at denne begrunnelse blir avgjørende både for statens plikt til å legge frem et regjeringsnotat og for motpartens adgang til å legge det frem dersom han skulle ha det i sin besittelse. I Rt-1994-1036 er det ikke foretatt noen sondring mellom ulike typer overveielser, enten de er politiske eller forvaltningsmessige. De kjærende parters anførsler gjelder også en rekke bevisspørsmål som dels hører til realiteten, og som dels rammes av bevisforbudet. Under henvisning til bevisforbudet understrekes at det er markerte forskjeller mellom det regjeringsnotat de kjærende parter ønsker å framlegge og fiskeriministerens beslutning.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Staten v/Fiskeridepartementet tilkjennes saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens kjennelse om framleggelse av skriftlig bevis, og utvalget har full kompetanse.
Utvalget finner at lagmannsrettens kjennelse må stadfestes og kan i det vesentlige tiltre lagmannsrettens begrunnelse.
Høyesteretts kjæremålsutvalg behandlet i kjennelse inntatt i Rt-1980-711 krav fra private parter om at Landbruksdepartementet skulle fremlegge statsrådens notater til bruk for regjeringens medlemmer i regjeringskonferanse. Kjæremålsutvalget bemerket at utvalget så det slik at "tvistemålsloven §250 ut fra de helt spesielle hensyn som gjør seg gjeldende for behandling i regjeringskonferanser, må forstås slik at en statsråds notater til regjeringskolleger ikke kan omfattes av fremleggelsesplikten".
Ved Høyesteretts kjennelse inntatt i Rt-1994-1036 ble det avgjort at det heller ikke kunne kreves at en statsråd avga vitneforklaring om det som var forhandlet i en regjeringskonferanse. Det ble uttalt at den rettsoppfatning som lå til grunn for kjennelsen fra 1980 burde videreføres hensett til de tungtveiende hensyn som taler for å beskytte de fortrolige drøftelser som finner sted i en regjeringskonferanse. Kjennelsen må forstås slik at det ikke er anledning til vitneførsel om regjeringskonferanser av hensyn til behovet for fri politisk informasjonsutveksling og meningsbrytning, jf særlig side 1044 annet hele avsnitt og side 1045 annet hele avsnitt. Det kan ikke som anført av de kjærende parter, gjøres et unntak for såkalte forvaltningsmessige overveielser fordi også slike spørsmål vil være gjenstand for fortrolige drøftelse under en regjeringskonferanse.
Den foreliggende sak gjelder fremleggelse av et angivelig regjeringsnotat som den private part har i sin besittelse. De hensyn som taler mot fremleggelse gjør seg gjeldende også i denne situasjon. Hvis notatet tillates framlagt, vil staten bli stilt overfor valget mellom å supplere bevisførselen med vitneforklaringer fra regjeringsmedlemmer om regjeringskonferansen eller la saken avgjøre uten at alle opplysninger ble framlagt.
Kjæremotparten har nedlagt påstand om saksomkostninger. Påstanden tas til følge. Omkostningene settes til 3000 kroner.
Lagmannsretten må ta stilling til kravet om retting av slutningen i lagmannsrettens kjennelse, hvor bare de ankende parter i ankesak 95-01956 A er pålagt å betale saksomkostninger for lagmannsretten.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Karsten J Ellingsen AS, Asmund Olsen AS, John Arntsen og Jul Nøtnes, Arne L Bendiksen, Ernst Rolf Dahl, Per Dahl, Karl Dale v/Atle Dale, Alf Hansen, Per Hansen, Torkil Hopmark, Jarl Jacobsen, Agnar A Karlsen, Tore Krane, Jan Kristiansen, Arne G Lilleårstein, Arthur Møllerop, Oddvar Berntsen, Nils Jørgen Nilsen, Finn Egil Odinsen, Erling Olavsen, Olav Olavsen jr, Arnt Olsen, Roald Olsen, Terje Olsen, Fritz Pedersen, Harry A Reitan, Roald Rikardsen, Henrik Sedeniussen, Erling Soløy, Edmond Willassen, Bjørnar Willassen og Nils K Wærstad og hjelpeintervenienten Norges Småkvalfangerlag en for alle og alle for en til staten v/Fiskeridepartementet 3 000 - tre tusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse.