HR-1996-420-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-10-31 |
| Publisert: | HR-1996-00420s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1996-00420S , jnr 359/1996 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Backer, Gussgard, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §228, §227, Straffeprosessloven (1981) §261, §391 |
Saken gjelder begjæring om gjenopptakelse i straffesak som er avgjort ved vedtatt forelegg.
A, født xx.xx.1966, vedtok 19 desember 1995 forelegg utstedt av Bergen politikammer 23 november 1995. Forelegget gjaldt overtredelse av straffeloven §228 første ledd.
I brev 13 mai 1996 til Bergen politikammer begjærte A omgjøring av forelegget. Politiet forela saken for statsadvokatene i Hordaland som ikke fant å kunne oppheve forelegget. A ble orientert om dette i brev fra Bergen politikammer 6 juni 1996.
I brev 24 juni 1996 begjærte A gjenopptakelse av saken i medhold av straffeprosessloven §261. Gulating lagmannsrett avsa 27 august 1996 kjennelse med slik slutning:
"Begjæring om gjenopptakelse forkastes."
Det nærmere saksforhold fremgår av lagmannsrettens kjennelse.
Lagmannsrettens kjennelse er påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet angis å gjelde saksbehandlingen i lagmannsretten. Det anføres at lagmannsretten ikke har lagt vekt på opplysninger som fremkom i en straffesak i Bergen byrett mot A s bror. Det heter videre at avgjørelsen bygger på uriktig fakta og at det er rimelig tvil om fornærmedes troverdighet.
Statsadvokatene i Hordaland er orientert om kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Utvalget har full kompetanse, da gjenopptakelsesbegjæringen er avgjort av lagmannsretten i første instans.
Utvalget er enig med lagmannsretten i at det ikke er skaffet frem nytt bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse, jf straffeprosessloven §391 nr 3. Bergen byretts dom av 19 januar 1996 hvorved domfeltes bror, B ble dømt for overtredelse av straffeloven §227, inneholder intet om at noen vitner skal ha forklart at det var B som legemsfornærmet C. Den møtende aktor i saken har uttalt at så ikke var tilfelle. Som nevnt av lagmannsretten, er forelegget mot den kjærende part utferdiget på grunnlag av politiforklaringer av fornærmede, C, og vitnet D, som utpekte den kjærende part som gjerningsmannen.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.